FOR DÅRLIG: Barneombudet mener at dagens skolehelsetjeneste er for dårlig. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
FOR DÅRLIG: Barneombudet mener at dagens skolehelsetjeneste er for dårlig. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Barneombudet slakter skolehelsetjenesten

Seks av ti elever får ikke tilbud om helsesøster.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Barneombudet la torsdag frem fagrapporten «Helse på barns premisser».

I 2013 har Barneombudet kartlagt om barn har gode nok helsetjenester i Norge og fokuserer i rapporten på hva barna selv mener om tjenestene de blir tilbudt. 

Rapporten har fokusert på skolehelsetjenesten, samt helsen til barn som har vært på flukt, barn på sykehus og barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

– Barn møter en lukket dør
I fagrapporten kommer det frem at barn og unge opplever at skolehelsetjenesten ikke er tilstede i skolehverdagen. Seks av ti elever i alderen 9-19 år har ikke en helsesøster på skolen, som de kan besøke når de trenger det, viser tall fra en MMI-undersøkelse bestilt fra Barneombudet.

– Vi har sett på skolehelsetjenesten og erfart at alt for mange barn møter en stengt dør, tiltross for at dette er et av våre viktigste lavtelskertilbud. Det betyr at mange barn som sliter med alvorlige problemer ikke får hjelp, sier barneombud Anne Lindboe. 

NY RAPPORT:  Barneombud Anne Lindboe la torsdag frem en ny rapport om barnas helsetilbud. Hun håper regjeringen nå vil øremerke midler til skolehelsetjenesten. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
NY RAPPORT:  Barneombud Anne Lindboe la torsdag frem en ny rapport om barnas helsetilbud. Hun håper regjeringen nå vil øremerke midler til skolehelsetjenesten. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix

I dag møter barna en tjeneste som kun tilbyr det mest nødvendige. Det er lange ventelister og liten kompetanse om vold og overgrep, psykisk helse og helseplager hos barn med fluktbakgrunn, slår rapporten fast.  Per i dag mangler det totalt 1500 stillinger for å nå Helsedirektoratets anbefalte minstenorm for skolehelsetjenesten. 

– For at dette skal bli bedre ønsker Barneombudet å trappe opp midlene til skolehelsetjenesten. Vi ser helst at disse midlene skal bli øremerket slik at pengene går dit de skal, sier Lindboe. 

I arbeidet med rapporten har Barneombudet snakker med barn og unge der de bor, hatt ekspertgrupper med barn på sykehus, foretatt spørreundersøkelser og snakket med en rekke organisasjoner. 

Barn har fått en tydelig stemme

VIL STYRKE KOMPETANSEN: Helse- og omsorgsminister, Bent Høie Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
VIL STYRKE KOMPETANSEN: Helse- og omsorgsminister, Bent Høie Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Rapporten ble lagt frem på Høgskolen i Oslo og Akershus torsdag morgen. Barneminister Solveig Horne og Helse- og omsorgsminister Bent Høie var tilstede for å motta rapporten. Barneombudet mottok ros fordi de hadde snakket med barn og fokusert på deres egne erfaringer i fagrapporten.

– I denne rapporten har barn endelig fått sin egen, tydelige stemme på hvordan de opplever helsetjenesten vår. Vi kan ikke være fornøyd med at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig. Vi må styrke kompetansen og gi et godt psykologtilbud i kommunene, sier Helseminister Bent Høie. 

VIKTIG: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne mener det er mye å lære av rapporten som ble lagt frem torsdag. .
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
VIKTIG: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne mener det er mye å lære av rapporten som ble lagt frem torsdag. . Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Høie påpeker at helseregionene skal ta rapporten med seg videre i sitt arbeid. 

– Denne rapporten er viktig for oss som skal utforme politikken, slik at vi kan gjøre det beste for å gi et godt helsetilbud, sier Barneminister Solveig Horne. 

Hun trekker frem at barn har lovfestet rett til å si sin mening og at det er mye å lære av rapporten. 

– Helsestasjonene er noe av det viktigste vi kan satse på. På den måten kan vi som myndighet komme inn tidlig å forebygge før barna får andre utfordringer, sier Horne. 

Helsesøster må være tilstede
– Helsesøster må lære barna å leve livet. I fremtiden er det viktig at helsesøstre ikke sitter på et kontor og venter på at noen som sliter banker på. Som helsesøstre må vi være tilstede, leke med barna, prate med foreldre og lærere. På den måten blir helsesøster en trygg person som har tillitt, sier Nina Misvær, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ved fakultetet for helsefag. 

Misvær påpeker at det er viktig at helsesøster først og fremst må prioriteres i barneskolen, ettersom forebyggende arbeid lønner seg. 

Kan avgjøre fremtiden

To av ungdommene som har delt sine erfaringer om dagens helsetilbud med Barneombudet holdt et kort innlegg under foredraget på Høgskolen. 

– Helsesøster er en utrolig viktig autoritetsperson for elever i grunnskolen. Helsesøster kan definere fremtiden din om du er i en vanskelig livssituasjon, sier Jostein.

– At Helsesøster er tilgjengelig for elevene kan være med å avgjøre om man fortsetter skolegangen, eller dropper ut, fortalte Anette.