FORHANDLET: Statsminister Erna Solberg (H) gikk fredag inn i asylforhandlingene mellom regjeringen og sentrum. Her er Erna Solberg etter spørretimen i Stortinget i Oslo onsdag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FORHANDLET: Statsminister Erna Solberg (H) gikk fredag inn i asylforhandlingene mellom regjeringen og sentrum. Her er Erna Solberg etter spørretimen i Stortinget i Oslo onsdag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Partiene er enige - her er asylavtalen

De fire borgerlige partiene er enige om asylavtalen. – Dette er balanse. Alle er vinnere, sier Erna Solberg (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høyre, Frp, KrF og Venstre sitter nå i det siste forhandlingsmøtet på Stortinget.

Onsdag var avtalen tema på de fire partienes gruppemøter. Etter det TV 2 erfarer var det enkelte kritiske røster, men i alle de fire partigruppene ble det gitt tilslutning til hovedpunktene i avtalen.

– Dette er en avtale som har innstramninger og oppmykninger, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) om avtalen. Han sier han er fornøyd med avtalen, og beskriver den som en bragd. 

Statsminister Erna Solberg (H) roser avtalen, og sier de har skapt balanse i et område hvor det i utgangspunktet har vært stor uenighet mellom partiene. 

– Dette er balanse. Alle er vinnere, sier hun til TV 2. 

Her finner du hele avtaleteksten mellom de fire partiene

– Ingen vesentlige endringer

Helga Pedersen (Ap) sier at avtalen de borgerlige partiene har kommet frem til er justeringer av politikken den forrige regjeringen førte gjennom mange år, og at de vil gjennomgå lovforslaget nøye. 

– Her er det ingen vesentlige endringer i den innvandringspolitikken som har vært ført de siste årene, sier Pedersen til TV 2. 

Audun Lysbakken (SV) mener avtalen spriker litt i alle retninger, men at den på visse områder «trekker i riktig retning». 

– Jeg er glad for hvert eneste barn som får bli på grunn av avtalen, sier Lysbakken til TV 2. 

Flere returmottak

De fire partiene har blitt enige om å opprette egne retursentre for personer og familier som har fått endelig avslag på sine søknader om asyl. De nye retursentrene skal i utgangspunktet ligge på det sentrale Østlandsområdet. 

Trandum ved Gardermoen blir et retursenter med 500 plasser. Trandum skal ha høyere sikkerhet enn de andre retursentrene. Trandum er i dag det eneste lukkede mottaket og skal i følge avtalen i første omgang utvides med en ny modul.

– I 2014 sender vi ut ved tvang 6700, vi tror det vil føre til at veldig mange returnerer på eget initiativ også, sier justisminister Anders Anundsen (Frp).

De fire partiene er også enige om å sette ned et utvalg som skal utrede bruken av en forvaltningsdomsstol  på utlendingsfeltet.

Mindreårige asylsøkere

Et av temaene som har vært mye diskutert i forhandlingene er formuleringen fra avtalen de fire partiene laget i Nydalen om at utlendingsmyndighetene skal legge større vekt på hva som er «barnefaglig forsvarlig».

I avtalen slår de fire partiene fast at det skal lages forskrifter som definerer dette der det legges vekt på alder, barnas behov for stabilitet og kontinuitet, hvor lenge de har vært i Norge, forholdet de har til nærmiljøet, omsorgssitusjonen både i Norge og ved eventuell retur til hjemlandet og den menneskelige situasjonen ved en eventuell retur.

Sitasjonen for asylbarna har vært sentral i forhandlingene. I en ny forskrift slår de fire partiene fast at en engangsløsning med oppholdstillatelse skal gjelde for barn og deres familie som hadde minst tre års oppholdstid 30. september i fjor.  

Engangsløsningen vil bare gjelde for dersom barnet har bodd i Norge uten oppholdstillatelse, Norge har returavtale med barnets hjemland og en slik avtale trådte i kraft etter at asylsøknaden ble levert eller etter at barnet ble født.

Men hvor mange asylbarn som får bli, kan ingen svare på.

– Det vet vi ikke, men vi vet at vi nå har fått til en oppmyking, vi vet at de konkrete forslagene vi har fremmet i Stortinget som fikk 12 stemmer, 12 stemmer og 12 stemmer i forrige periode eller Venstres forslag om å innføre kjærlighetsvisum som fikk 2 stemmer og ble møtt med latter nå faktisk er gjennomført med denne avtalen, sier Trine Skei Grande til TV 2.

Ut med kriminelle

Mens dagens regelverk slår fast at utlendinger som er ilagt straff i hjemlandet som  kan gi ti å års fengsel i Norge kan utvises, er de fire partiene enige om å halvere straffenivået som skal til for utvisning.

I avtalen forplikter de seg til å gå inn for en lovendring som sier at en utlending kan bortvises når «utlendingen i utlandet er straff eller ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i fem år eller mer».

– Dersom vi nå får gjennomført avtalen så raskt som mulig vil det være en betydelig innstramning på deler av norsk asyl og innvandringspolitikk, sier Siv Jensen (Frp).

Partiene er også enige om å styrke politiets arbeid med identitet i den innledende asylbehandlingen gjennom et nasjonalt ID-senter, der de åpner for adgang til økt registrering og bruk av biometriske data. De er også enige om å utvide lagringstiden for slike data til ti år.

Kjærlighetsvisum

Som en del av avtalen fra Nydalen skulle de fire partiene forplikte seg til å utrede en ordning med «kjærlighetsvisum» som ikke stiller krav til forlovelse eller planlagt visum.

I den nye asylavtalen er de fire partiene enige om å gjennomføre en utredning av kjærestevisum med inntil tre måneders varighet for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste, hvor det stilles noe lavere krav enn dagens ordning med forlovelsesvisum.

Når det gjelder arbeidsinnvandring er de fire partiene enige om å gjennomføre utredninger.

Skal bekjempe tvangsekteskap

Asylavtalen inneholder også flere tiltak med sikte på å bekjempe tvangsekteskap. De borgerlige partiene innfører blant annet en 24-års aldersgrense for å hente ektefelle fra utlandet.

Det såkalte underholdskravet for å hente ektefelle fra utlandet øker til nær 300.000 kroner, men det skal innføres liberale skjønnsvurderinger, fordi tiltaket er ment for å bekjempe tvangsekteskap.   

Norskprøve

I Nydalen var de fire partiene enige om at alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap.

I den nye asylavtalen er de borgerlige enige om å utrede behovet for regelendringer før sommeren, med sikte på å innføre slike prøver fra 1. juli 2015.

Når det gjelder barn med svake norskferdigheter språkopplæring før skolestart er partiene enige om at regjeringen skal komme tilbake med forslag om hvordan dette kan organiseres.