Tallene som viser at medaljefangsten var langt unna Lillehammer-nivå
I de øvelsene som det også gikk an å konkurrere i for 20 år siden tok vi betydelig færre medaljer denne gangen.
Både på Lillehammer i 1994 og i Sotsji i 2014 tok Norge 26 medaljer totalt, noe som også var Olympiatoppens målsetning forut for mesterskapet denne gangen.
På Lillehammer ble det konkurrert i totalt 61 øvelser, mens antallet i Sotsji var 98.
Dermed er medaljesjansene betydelig flere i 2014 enn i 1994, og det handler ikke bare om at det er kommet til nye sporter som snowboard og curling.
Også innen de etablerte grenene er det kommet endringer i gunstig norsk favør.
Les også: Toppidrettssjefen fornøyd med å ha nådd «offensiv målsetning»
TV 2 Sporten har tatt for seg øvelsene som ble konkurrert i på Lillehammer og sammenlignet medaljefangsten den gangen med medaljefangsten denne gangen, og funnet ut at vi kommer betydelig dårligere ut i 2014.
Av de 26 OL-medaljene fra den gangen er det 25 av dem som er tatt i øvelser som er sammenlignbare i dagens program. Disse øvelsene resulterte kun i 15 medaljer denne gangen.
– Vi mangler ti medaljer. Det går ikke an å si at vi er like gode som på Lillehammer. Vi har ikke prestert i nærheten av det vi gjorde på Lillehammer. Et lite land har tatt elleve gull og det er bra, men ikke utifra de forventningene vi har, sa idrettshistoriker Tom A.Schanke da han var gjest på TV 2 Sportskanalen mandag.
Se bare på denne statistikken fra TV 2 Sportens undersøkelser:
Alpint (Ti øvelser i 1994, ti øvelser i 2014)
Øvelsene innen de alpine grenene er de eneste som er nøyaktig de samme den dag i dag som det de var på Lillehammer.
Fem øvelser per kjønn gav den gangen ett gull (Lasse Kjus i kombinasjonen), to sølv (Kjetil André Aamodt i utfor og kombinasjonen) og to bronse (Kjetil André Aamodt i super-G og Harald Christian Strand Nilsen i kombinasjonen). Denne gangen ble det ett gull (Kjetil Jansrud i super-G) og to bronse (Kjetil Jansrud i utfor og Henrik Kristoffersen i slalåm).
Lillehammer vs Sotsji i alpint: 1-2-2 vs 1-0-2
Skiskyting (Seks øvelser i 1994, elleve øvelser i 2014)
Dette er den idretten der det har kommet flest ekstra øvelser. Den gangen ble det kun konkurrert i normaldistansen, sprint og stafett - i begge kjønn.
På det som altså totalt var seks øvelser tok ikke Norge en eneste medaljen, mens man i årets leker vant tre gull (Ole Einar Bjørndalen på sprinten, Emil Hegle Svendsen på fellesstarten og mixedstafetten), ett sølv (Tora Berger på jaktstarten) og to bronse (Tiril Eckhoff på fellesstarten og kvinnene på stafetten).
Av de seks medaljene kom dog kun to av dem på øvelser som også var å finne i Lillehammer-lekene, nemlig Bjørndalens sprintgull og kvinnenes stafettbronse).
Lillehammer vs Sotsji i skiskyting: 0-0-0 vs 1-0-1
Langrenn (Ti øvelser i 1994, tolv øvelser i 2014)
Langrennsøvelsene er de det er vanskeligst å sammenligne, ettersom det både har blitt lagt til øvelser og blitt fjernet øvelser, men i denne undersøkelsen har vi valgt å se på de øvelsene som er tilnærmet mest lik og fjernet de som ikke har en åpenbar tilsvarende øvelse.
Den gangen gikk man på herresiden 10 kilometer med påfølgende 15 kilometer jaktstart som to ulike øvelser med medaljeutdeling på begge, mens man nå har en 15kilometer+15kilometer skiathlon med skibytte. Den gangen gikk man også både en 30 kilometer og en 50 kilometer, i tillegg til stafetten.
På kvinnesiden gikk man 5 kilometer med påfølgende 10 kilometer jakstart som to øvelser, der man nå har en 7,5 kilometer+7,5kilometer skiathlon med skibytte. De to lange distansene for kvinnene var 15 kilometer og 30 kilometer.
Vi har valgt å sammenligne den gangens herre-10 kilometer og kvinne-5 kilometer med dagens herre-15 kilometer og kvinne-10 kilometer, og deretter sammenlignet den nest lengste distansen den gangen (15 kilometer for kvinner og 30 kilometer for menn) med den tilsvarende distansen de denne gangen går som en skiathlon.
Dermed ser vi bort ifra jaktstart-øvelsen den gangen, ettersom den ikke har noen naturlig sammenlignbar øvelse i dagens program.
I tillegg har det kommet to nye sprintøvelser på programmet per kjønn siden den gangen, men disse vil jo også i dette regnestykket ikke bli del av statistikken.
Følgende tabell viser forskjellen på langrenn den gangen og på mesterskapet som nylig ble avsluttet i Sotsji.
Herrer:
10 kilometer på Lillehammer: Gull til Bjørn Dæhlie
15 kilometer i Sotsji: Ingen norske medaljer
15 kilometer jaktstart på Lillehammer: Gull til Bjørn Dæhlie
Ingen tilsvarende øvelse i Sotsji
30 kilometer på Lillehammer: Gull til Thomas Alsgaard, sølv til Bjørn Dæhlie
30 kilometer skiathlon i Sotsji: Bronse til Martin Johnsrud Sundby
50 kilometer på Lillehammer: Bronse til Sture Sivertsen
50 kilometer i Sotsji: Ingen norske medaljer
Stafett på Lillehammer: Sølv til Norge
Stafett i Sotsji: Ingen norsk medalje
Kvinner:
5 kilometer på Lillehammer: Ingen norske medaljer
10 kilometer i Sotsji: Bronse til Therese Johaug
10 kilometer jaktstart på Lillehammer: Ingen norsk medalje
Ingen tilsvarende øvelse i Sotsji
15 kilometer på Lillehammer: Ingen norske medaljer
15 kilometer skiathlon i Sotsji: Gull til Marit Bjørgen, bronse til Heidi Weng
30 kilometer på Lillehammer: Sølv til Marit Wold
30 kilometer i Sotsji: Gull til Marit Bjørgen, sølv til Therese Johaug og bronse til Kristin Størmer Steira
Stafett på Lillehammer: Sølv til Norge
Stafett i Sotsji: Ingen norsk medalje
Regner vi sammen finner vi at det totalt er tatt like mange medaljer i de sammenlignbare øvelsene denne gangen som det ble gjort på Lillehammer, men at fordelingen på dem er total motsatt. Den gangen tok kvinnene kun to medaljer (begge sølv), mens det denne gangen kun er en medalje til herrene (en bronse).
I tillegg kommer altså sprintøvelsene der vi denne gangen tok tre gull (Maiken Caspersen Falla, Ola Vigen Hattestad og kvinnenes sprintstafett) og ett sølv (Ingvild Flugstad Østberg).
Lillehammer vs Sotsji i langrenn: 2-4-1 vs 2-1-4
Freestyle: (Fire øvelser i 1994, ti øvelser i 2014)
Freestyle-øvelsene i Sotsji ble ingen norsk suksess, til tross for et betydelig antall øvelser. Det ble faktisk første gangen det ikke ble freestyle-medalje på Norge siden øvelsene begynte å komme på programmet i 1992.
På Lillehammer to år etter idrettens debut i lekene tok Norge to medaljer, og begge på kvinnesiden. Stine Lise Hattestad vant gull i kulekjøringen, mens Hilde Synnøve Lid tok bronse i hopp-øvelsen.
Lillehammer vs Sotsji i freestyle: 1-0-1 vs 0-0-0
Kombinert: (To øvelser i 1994, tre øvelser i 2014)
Kombinert-guttene var dem som leverte til sterkest karakter av samtlige i Sotsji, noe Johan Kaggestads terningkast seks står som et tydelig bevis på.
Jørgen Graabak tok gull og Magnus Moan sølv i storbakken, Magnus Krog tok bronse i normalbakken og Norge vant gull i lagkonkurransen.
På Lillehammer for 20 år siden var det også norsk glede å spore i denne idretten, men den gangen ble det kun konkurrert i normalbakken, som dermed blir sammenligningsgrunnlaget her. Da vant Fred Børre Lundberg gull, mens Bjarte Engen Vik tok bronse. Den gangen ble det også medalje på lagkonkurransen, men man måtte nøye seg med sølv på hjemmebane.
Lillehammer vs Sotsji i kombinert: 1-1-1 vs 1-0-1
Hopp (Tre øvelser i 1994, fire øvelser i 2014)
I hoppbakken var det flere grunner til å juble på Lillehammer, ettersom det ble både gull og sølv i normalbakken via Espen Bredesen og Lasse Ottesen, mens Bredesen også kunne juble for sølv i storbakken.
Denne gangen måtte man nøye seg med en bronsemedalje, som Anders Bardal tok i normalbakken tidlig i mesterskapet i Sotsji. Lagkonkurransen ble nedtur begge ganger, med fjerdeplass på Lillehammer og sjetteplass denne gangen.
Lillehammer vs Sotsji i hopp: 1-2-0 vs 0-0-1
Skøyter (Ti øvelser i 1994, tolv øvelser i 2014)
Skøytearenaen i Lillehammer-lekene var en annen som ga gode grunner til bruk av norske flagg og jublende hjemmepatriotiske fans. Øvelsene var de samme (foruten lagkonkurransene som er innført som ikke gav norsk suksess denne gangen), og dermed er sammenligningene enkle.
I løpet av de utrolige to ukene på Lillehammer tok Norge tre gull og to sølv på skøyter, signert Johann Olav Koss' gull på 1500 meter, 5000 meter og 10000 meter, samt Kjell Storelids sølv på de to sistnevnte øvelsene. Denne gangen ble det ikke en eneste medalje, verken for kvinner eller herrer.
Lillehammer vs Sotsji på skøyter: 3-2-0 vs 0-0-0
Snowboard (Ikke på programmet i 1994, ti øvelser i 2014)
Snowboard kom ikke på OL-programmet før i Nagano - fire år etter Lillehammer - og blir dermed ikke sammenlignbart i denne oversikten. Det er uansett verdt å merke seg at Norge denne gangen tok en medalje, via Ståle Sandbechs sølvmedalje i slopestyle.
Ingen av de følgende øvelsene endte med norsk medalje verken for 20 år siden eller denne gangen, og får derfor ingen innvirkning på forskjellen.
Aking (Tre øvelser i 1994, fire øvelser i 2014)
Bob (To øvelser i 1994, tre øvelser i 2014)
Curling (Ikke på programmet i 1994, to øvelser i 2014)
Ishockey (Én øvelse i 1994, to øvelser i 2014)
Kortbaneskøyteløp (Seks øvelser i 1994, åtte øvelser i 2014)
Kunstløp (Fire øvelser i 1994, fem øvelser i 2014)
Skeleton (Ikke på programmet i 1994, to øvelser i 2014)
Totalt
Lillehammer vs Sotsji i sammenlignbare øvelser: 9-11-5 vs 5-1-9
Hva tenker du om dette? Ta diskusjonen!