Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen presenterer rapporten FOKUS 2014 i Oslo Militære Samfund mandag. 
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen presenterer rapporten FOKUS 2014 i Oslo Militære Samfund mandag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

E-tjenesten: Bekymringsfullt at norske borgere kriger i Syria 

Sjefen for Etteretningstjenesten, Kjell Grandhagen, la mandag frem rapporten «Fokus 2014». Ifølge E-tjenesten har mellom 40 og 50 norske statsborgere deltatt i krigføringen i Syria.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For fjerde året på rad la sjefen for Etteretningstjenesten i Forsvaret, generalløytnant Kjell Grandhagen, frem trusselvurderingen «Fokus».

Den åpne rapporten tar for seg hovedpunktene i hvordan etterretningstjenesten vurderer trusler mot Norge.

Økende terrortrussel mot Norge

Ifølge Grandhagen mener de at det er bekymringsfullt at islamistiske terrornettverk forsøker å rekruttere blant vestlige borgere.

– Allerede har det vært en økt trussel mot Norge, og denne trusselen vil øke i 2014, sa Grandhagen under fremleggelsen av rapporten i Oslo militære samfund mandag formiddag.

Etteretningstjenesten vet at mellom 40 og 50 norske statsborgere har gått inn som jihadister i Syria.

– De er der ennå, eller så har de vært der. En del har vendt tilbake til Norge.

Etterretningstjenesten er bekymret for norske statsborgere som drar til Syria for å krige. Bildet viser opprørssoldater under kamper i Syria tidligere denne måneden. AFP PHOTO / MEDO HALAB
Etterretningstjenesten er bekymret for norske statsborgere som drar til Syria for å krige. Bildet viser opprørssoldater under kamper i Syria tidligere denne måneden. AFP PHOTO / MEDO HALAB

Grandhagen sier det drives en bevisst ideologisk påvirkning og opplæring i forhold til muligheten for å gjennomføre et terrorangrep i Vesten i fremtiden.

– Vi mener vi har gode indikasjoner på det. Derfor er vi også svært bekymret når så mange fra Europa tilegner seg denne kunnskapen.

Grandhagen sier de er bekymret både på det kortsiktige aspektet når folk returnerer fra slik opplæring, men også for fremtiden.

– Noen har vært der i over et år. Det i seg selv kan være med på å hardne de menneskene som opplever det. Trusselen er stigende.

Digitale trusler 

Trusler i det digitale rom, skaper også bekymring for norske interesser.

Ifølge etterretningssjefen ser de trusler som kan være svært alvorlige for Norge.

Aktørene innenfor dette feltet er alt fra unge hackere, aktører som ønsker økonomisk vinning, og fremmede stater.

– Vi følger den mest alvorlige delen av dette trusselbildet opp mot stater og statlige aktører. Russland og Kina driver en offensiv virksomhet i det digitale rom, sa Grandhagen.

I Norge har man de siste årene sett flere målrettede angrep mot norsk næringsliv. Blant annet ble Telenor utsatt for et omfattende dataangrep ifjor.

– Ikke kappløp i Arktis

Sjefen for Etterretningstjenesten viet også mye tid til vårt naboland Russland.

De siste årene har man sett at Russland under ledelse av president Vladimir Putin, har satt inn en offensiv for å styrke det militære som i årene etter den kalde krigens avslutning ble i stadig dårligere forfatning.

I perioden fra 2011 og frem til 2020 har Russland besluttet å bruke 4000 milliarder kroner på å fornye de militære styrkene.

Blant annet har Russland varslet at de vil bygge en ny militær base for arktiske operasjoner.

Likevel mener sjefen for Etterretningstjenesten at man ikke ser et kappløp i de arktiske områdene.

– Russisk aktivitet i nordområdene er økende, men de fleste ressursene er godt innenfor grensene fra FN.

Men, av de fire arktiske statene er Russland den største aktøren, mener Grandhagen.