Forsvaret åpner det lukkede sambandet sitt

For første gang har Kystvaktens indre flåte fått tilgang til forsvarets sambandssystem. Viktig, ikke minst for forsvarets evne til å støtte det sivile samfunn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi er om bord på kystvaktsskipet «Magnus Lagabøte». Skipssjef Tomas Ruud-Halvorsen gjør klart for en historisk samtale.

– Ingeniørbataljonen, det var Kystvakta KV Magnus Lagabøte. Kan du høre meg?

– Ja, du er sterk og klar.

Kan erstatte sivilt telefoni

For første gang er et skip tilhørende den indre kystvakt koblet opp mot sambandssystemet som hæren, luftforsvaret og marinen deler. 

– Det er et veldig godt samband, spesielt i Norge.  Det utnytter de fjell og daler vi har til å få lengre rekkevidde, forteller Erlend Steen, systemtekniker i hærens ingeniørbataljonen. 

Under brannen i Lærdal brant Telenors sentraler ned, og telefonsystemet brøt sammen. Forsvarets samband kunne med letthet ha vært etablert i området.

Også da skogbrannene herjet på Trøndelags-kysten slet man med telefondekningen i området. Her fikk men også bekreftet behovet for at Kystvaktas skip blir koblet opp mot det samband forsvarets øvrige enheter benytter.

 Felles operativ plattform

Vi snakker om et lukket, kryptert samband skapt for militære formål, utviklet og produsert av Kongsberg-gruppen.

Det er modulbasert, og med tilnærmet ubegrenset kapasitet.  På en øvelse ved Hærens amfibiesenter i Gratangen nylig ble en enhet fraktet med lekter og tatt om bord på Kystvaktas «Magnus Lagabøte».

I løpet av kort tid var skipet gjort om  til en flytende og mobil  kommando- og kommunikasjonssentral.  Slik har man nå greid å etablere en helt  ny strategisk allianse. Forsvarets mål er å bli bedre på kommunikasjon gjennom å etablere en felles operativ plattform. Dette vil også komme det sivile samfunn til gode.

– Vi må jo kunne samhandle, slik at vi kan støtte det sivile samfunnet når det kreves, sier Nils Håheim-Sars, utviklingsoffiser i Hæren.

 Forsvaret trener for sivil innsats

Derfor øves det nå for å styrke Forsvarets evne til å bistå det sivile samfunn. Som de gjorde etter skredulykken som tok tre liv på Senja i påsken i fjor og på Flatanger for en måned siden, der Luftforsvaret og Kystvakten var involvert i arbeidet med å slukke de mange gressbrannene.

Svakheter i samhandlingen er avdekket, så derfor åpnes nå forsvarets eget samband for Kystvakten, og ved behov også for politiet .

– I store nasjonale, regionale og lokale kriser, så er de ressurser forsvaret har,  kompetansen, mannskap og materiell, viktige bidrag, sier politimester Ole B. Sæverud i Troms.

Samtidig understreker han behovet for kort responstid.

– Det er avgjørende at det vi trenger av bistand vil være tilgjengelig når behovet melder seg, sier han.

 Forsvarets ressurser gir ekstra trygghet

Sæverud sir at man i et lite land ta alle tilgjengelige ressurser i bruk når behov melder seg. Å ha forsvarets kommunikasjonsnett i bakhånd om det sivile bryter sammen, gir ekstra trygghet.

Om bord på «Magnus Lagabøte» er skipssjefen tilfreds. Oppkoblingen går greit. Har får svar.

– Da var du på nett med hæren!

– Det var jeg, så det er veldig bra. Det er første gang vi har fått til det herfra. Så nå kan vi si at systemet fungerer optimalt, sier Tomas Ruud-Halvorsen.