KUNNE SMILE: Daniel Richardsson tok bronsemedaljen fredag, etter en sesongoppkjøring preget av dødsulykken der han mistet en god venn og selv ble skadet. AFP PHOTO / KIRILL KUDRYAVTSEV
KUNNE SMILE: Daniel Richardsson tok bronsemedaljen fredag, etter en sesongoppkjøring preget av dødsulykken der han mistet en god venn og selv ble skadet. AFP PHOTO / KIRILL KUDRYAVTSEV

Bronsehelten om dødsulykken: – Jeg ga meg selv skylden

I sommer ble Daniel Richardsson skadet, mens vennen mistet livet da de ble meid ned av en bobil.

Svenskene fikk langt mer å juble for enn Norge på herrene 15 kilometer klassisk. Bak suverene Dario Cologna gikk Johan Olsson inn til sølv, mens Daniel Richardsson (31) knep bronsen.

Olsson har slitt med skader og ble klar akkurat i tide til OL, mens for Richardsson var sesongoppkjøringen et mareritt med skade og tragedie. 

I midten av juli ble den langrennsstjernen meid ned av en bobil, og en nær venn av ham omkom i ulykken. 

Richardsson hjalp en venn og noen familiemedlemmer som hadde punktert rett utenfor Richardssons hjemsted Iggesund da ulykken skjedde.

31-åringen kjørte dit for å hjelpe dem med å sette opp en varseltrekant, men det endre med tragedie da Richardsson og den 25 år gamle vennen ble meid ned av en bobil, som ikke rakk å svinge unna. Vennen omkom på stedet, mens Richardsson ble kjørt i ambulanse til sykehus. 

– Har knapt sunket inn

Daniel Richardsson skadet korsbåndet, det ytre leddbåndet og lårmuskelen, men har ikke gjennomgått noen operasjoner. I stedet har han gjennomgått en tøff rehabilitering der han har trent opp muskelene rundt kneet sitt. 

Fredag kom belønningen for det knallharde arbeidet i form av en OL-bronsen.

– Det har knapt sunket inn, sier han til Aftonbladet

 Det er umulig å beskrive hvor tungt det har vært. Idretten er det som har vært redningen i det hele. Det er en tragisk hendelse som kommer til å være der, som jeg alltid kommer til å måtte leve med. Men å komme tilbake som jeg har gjort har vært viktig, sier Richardsson etter sin imponerende OL-bragd.

– Ga meg selv skylden

Tiden etter ulykken var svært krevende for Richardsson, som mistet nattesøvnen og slet med skyldfølelse. Med tiden har han lært seg å takle tragedien han gikk gjennom.

– Det har vært mange tanker og jeg har jobbet med meg selv. Den første måned fikk jeg ikke sove noe som helst. Jeg ga meg selv skylden for det som skjedde, men med tiden er jeg blitt takknemlig for at jeg er i live, akkurat som min søster. Det har også hjulpet meg og gitt meg styrke. Jeg har fått en sjanse til, sier han.