Forsvaret brukte ti milliarder på ubrukelige kystfort

Da våre allierte la ned sine kystfort, fortsatte Norge å bygge nye – for milliarder av skattekroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Langs hele kysten av Norge, i områder langt borte fra folk, har Forsvaret bygget noen av sine flotteste, mest imponerende kystfort. I årevis var disse hemmelige fortene Norges vern mot en invasjon sjøveien.

Så fornøyde var Forsvaret med fortene sine at de fortsatte å bygge nye, lenge etter at slike fort ble regnet som utdatert.

Mens Storbritannia og USA la ned sine kystfort etter andre verdenskrig, brukte norske myndigheter over fem milliarder kroner på bygging, vedlikehold og drift av fortene fra slutten av 1980-tallet fram til 2001. Medregnet driftskostnader og omregnet til dagens pengeverdi mener Forsvaret nå at de har brukt rundt ti milliarder kroner på kystfort i løpet av 1990-tallet – kystfort som ikke kan brukes.

Se hele historien om kystfortene i «Vårt lille land» på TV 2 Sumo

(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

Utdatert etter andre verdenskrig

Med andre verdenskrig kom flyene for alvor på banen i krigføring. Flyene bombet fort fra luften, og det ble plutselig mye farligere å sitte fast i en festning under jorden.

– Problemet med kystfort var at alle visste hvor de lå, så det første man ville gjøre ved et angrep på Norge var å bombe kystfortene, eller seile et annet sted enn der man visste at det lå et kystfort, forteller tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide.

Storbritannia og USA bygget i stedet bevegelige kystforsvar i form av lette missiler som kunne flyttes og overraske en inntrenger.

I Norge valgte man imidlertid å fortsette å grave seg ned i fjellet. 170 imponerende anlegg sto igjen etter tyskerne fra andre verdenskrig, og de gamle admiralene hadde blitt glad i fortene sine. Derfor ble det bygget nye fort langs hele norskekysten.

– Man blir glad i det man har. Man har altså bygget fine kystfort som folk liker og trives i og har tjenestegjort i, og det er faktisk ganske krevende å fortelle folk da at «det var lurt før, men det er ikke lurt nå», sier Barth Eide.

Følg «Vårt lille land» på Facebook

– Skulle blitt lagt ned på 50- eller 60-tallet

Viseadmiral Jan Eirik Finseth, som i dag er sjef for Forsvarsstaben, var en av flere yngre offiserer som på begynnelsen av 1990-tallet tok til orde for å modernisere det norske forsvaret, og legge ned de utdaterte kystfortene. Forslaget møtte kraftig motbør og kunne kostet det unge offiseren karrieren.

– Det var tungt, for du ble skjøvet ut av det gode selskap. Man så på deg som en uromaker og en som skulle ødelegge det som var besluttet, forteller han.

Finseth mener Norge burde lagt ned kystfortene allerede på 1950-tallet.

– Jeg mener at det ville vært riktig å gjøre det på 50- og 60-tallet, allerede da så tidlig. De norske anleggene var veldig sårbare, sier han.

Forsvar mot Sovjetunionen

Under hele Den kalde krigen ble Sovjetunionen sett på som den store trusselen mot Norge. Det var dem kystfortene skulle beskytte landet mot. Men at fienden forsvant da Sovjetunionen falt i 1989, forstyrret ikke forsvarsledelsens planer for Norges kystfort.

Utover 1990-tallet ble det satset tungt på nye kystfort, helt fram til 2001.

Fort på Stortingets ønskeliste

Også Stortinget hang igjen i fortiden. De støttet de gamle admiralenes ønske om å bygge flere kystfort i Norge. Pådriveren var Forsvarskomiteens leder gjennom hele 90-tallet, Hans Røsjorde (Frp).

Røsjorde sier det var flertall på Stortinget og bred politisk enighet om å ferdigstille fortene man allerede hadde begynt å bygge.

Dette til tross for at det allerede fantes et bedre og billigere alternativ: Hurtiggående båter som kunne sette soldater i land overalt. De kunne gjøre hver holme til et overraskende kystfort med flyttbare missiler.

Etter en utredning valgte norske myndigheter heller å bruke penger på de dyre kystfortene enn å satse på de hurtiggående båtene.

– Det er lett å bli etterpåklok. Det er vanskeligere å sitte med situasjonen rundt deg og skue inn i fremtiden og tenke «Hva er nå det riktige grepet?», sier Røsjorde

– Forsvaret kunne blitt bedre og mer fremtidsrettet

Først i 2001 fikk «bråkmakeren» Finseth gehør for sine tanker om kystfortene. Han fikk tillatelse til å stenge dem. Ti år for sent, ifølge ham selv. For første gang forteller han hva ti år ekstra med fort kostet norske skattebetalere.

– Jeg mener at det gikk cirka fem milliarder kroner til bygging av kanonfort og da senere renovering, oppgradering og nybygg av minefelt og torpedobatteri. Dette startet på slutten av 1980-tallet, og det gikk faktisk helt fram til 2001, sier han.

– Hva blir dette om man regner det om i dagens summer?

– Beregnet etter dagens verdi vil vi vel nærme oss et tosifret milliardbeløp vil jeg anta.

– 10 milliarder?

– Rundt der, pluss minus. Vi kunne brukt pengene på en helt annen måte, og vi kunne fått Forsvaret til å bli atskillig bedre og mer framtidsrettet. Og det er noe vi må ta lærdom av, sier han.

Se hele historien om kystfortene i «Vårt lille land» på TV 2 Sumo