MS-rammede Steinar: – Jeg har fått et mye bedre liv ved hjelp av LDN

Det ukjente legemiddelet LDN kan potensielt hjelpe tusenvis av pasienter, men mange leger kjenner ikke til medikamentet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Sykdommen gjorde at det gikk fort nedover. Jeg merket av jeg ble dårligere og dårligere for hver måned som gikk. Da jeg startet med LDN var det bom stopp. Jeg ble litt bedre, og det lå stabilt i flere år. I tillegg gikk det to og en halv uke, da var det akkurat som om noen skrudde av en bryter, så begynte symptomlettelsene å komme og jeg fikk mer funksjonalitet i beina, forteller Steinar Hauge til TV 2 Nyhetskanalen.

For åtte år siden oppdaget han medikamentet på et nettsted hvor pasienter selv rapporterer om hvilke erfaringer de har med ulike behandlinger

– Da måtte jeg se hva de sa om MS. Der oppdaget jeg veldig fort at MS-pasientene foretrakk LDN, forteller han.

Legemiddelet LDN ble omtalt i en reportasje i reportasjemagasinet «Vårt lille land» på TV 2 onsdag.

Se hele reportasjen om LDN her: Ukjent medisin kan gi håp for tusenvis av pasienter

Godkjent legemiddel

LDN er forkortelsen for lav-dosert Naltrexon. Naltrexon ble godkjent av amerikanske helsemyndigheter som et regulært legemiddel i USA på 70-tallet, som del av USAs «War on drugs»-kampanje.

Naltrexon blokkerer for virkningen av heroin og morfin, men det var først over ti år senere, på 80-tallet, at to forskere ved Pennstate College of Medicine i USA oppdaget at Naltrexon kunne ha virkning på helt andre sykdommer og tilstander enn man først trodde.

De to professorene Ian Zagon og Patricia McLaughlin oppdaget da at Naltrexon i svært små doser, helt nede i 1,5 – 4 mg virkestoff, mot 50 mg virkestoff i den opprinnelige Naltrexontabletten mot rusmisbruk, hadde en oppsiktsvekkende virkning på prøvepasientenes nivåer av endorfin og enkephalin. Målinger viste at kroppens endorfinnivå steg med opptil 300 prosent etter LDN-inntak, og dette mente forskerne kunne normalisere et dårlig fungerende immunforsvar.

Kan hjelpe mot flere sykdommer

Steinar Hauge driver selv nettstedet ldn.no på frivillig basis, en nettside som har som formål å spre faglig og medisinsk korrekt informasjon om behandling ved hjelp LDN. Han er ikke i tvil om at legemiddelet kan hjelpe mange.

– Jeg fikk jo et mye bedre liv av det. Men det er viktig å få fram at dette ikke er et MS-medikament som skal hjelpe spesielt mot det, men det er et medikament som hjelper mot autoimmune sykdommer, og da blir nedslagsfeltet på antallet sykdommer ganske stort, forteller han.

Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor immunforsvaret går til angrep på kroppens egne celler og vev.

Blant lidelsene flere leger og pasienter mener medisinen kan ha virkning på er MS, en rekke kreftsykdommer, Alzheimers, Autisme, Parkinsons, Bekhterevs sykdom, Psoriasis, leddgikt, KOLS og HIV/Aids.

Ukjent for mange leger

Mange av personene som henvender seg til Steinar Hauge er pasienter som ikke får skrevet ut LDN hos sin egen fastlege. Hauge sier dette er fordi mange leger ikke kjenner til medikamentet.

– Virkestoffet var godkjent på det norske markedet, men ble trukket tilbake fordi leverandøren ikke tjente noe penger på det. Derfor er det ute av felleskatalogen som legene bruker som oppslagsverk når de skal hente ut medikamenter. Men det har vært godkjent, forteller han.

Han mener mye avhenger av legens holdning. Mange pasienter opplever det som en kamp, fordi legen ikke har hørt om det tidligere og ikke ønsker å lese seg opp og sette seg inn i hva LDN er for noe.

– Andre leger er litt mer nysgjerrige og vil kanskje være med pasienten og se på hva dette er for noe, forteller Hauge.

– Det er fullt lovlig, så det er ikke noe problem. Legene må bare lese seg litt opp på det, så er det fritt fram å skrive ut resept.

LES OGSÅ: – Legene må sette seg inn i egenskapene til LDN

Trygg behandling

Problemet med LDN er at det ikke er gjennomført store studier som kan dokumentere effekt. Patentet på virkestoffet Naltrexon gikk ut i 1992. Det vil si at om et legemiddelfirma bruker mye penger og ressurser på å dokumentere effekt av medikamentet, vil de ikke kunne tjene inn igjen disse utgiftene. I praksis betyr dette at hvilken som helst pilleprodusent kan lage LDN.

– Da er det ikke noe penger å tjene på det, og det vil si at legeindustrien har lite insitament for å kunne bruke midler på forskning, forteller Hauge.

Likevel er det gjennomført flere mindre studier av LDN. Ved Stanford-universitetet og Pennsylvania State-universitetet i USA finnes det forskningsmiljøer som har gjort en del studier på legemiddelet.

– Det foreligger godt over ti kliniske studier i dag, men de er ikke store. Så det er ikke nok til at leger synes det er godt nok dokumentert. Resultatet av alle disse studiene er veldig like, så de sier at dette har effekt og at det er en trygg behandling, forteller Hauge.

I Norge er det Kragerø Tablettproduksjon som lager LDN-tabletter på bestilling fra norske apotek. Dette dekker behovet for de norske LDN-brukerne.

I Storbritannia og USA hvor det er cirka 90.000 LDN-brukere er det apotekene selv som produserer legemiddelet. En dagsdose LDN koster i Norge i underkant av fem kroner.

Følg «Vårt lille land» på Facebook

– Legenes ansvar

I forbindelse med reportasjen om LDN som ble sendt i «Vårt lille land», oppfordret Statens legemiddelverk leger om å sette seg inn i virkningen av LDN.

– Legene må sette seg inn i egenskapene til lav-dosert Naltrexon, lese den litteratur som finnes og gjøre seg opp en mening om dette kan være et alternativ for pasienten. Det er legens ansvar å finne ut av dette, forteller fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til TV 2.