Lille Jens Stoltenberg ville starte revolusjon på Haiti

Elleve år gammel var Stoltenberg inspirert av Che Guevara og Fidel Castro, helt til det gikk opp for ham at det innebar vold, forteller storesøster Camilla Stoltenberg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

.

Av Eivind Fondenes og Aslak Eriksrud

– Slik jeg ser ham for meg fra den første tiden i Norge er det som en gutt med enormt store, litt forundrete og nysgjerrige øyne, men også triste øyne. Og at han trakk seg tilbake fra ungene i gata, forteller Camilla Stoltenberg.

Hun snakker om lillebror Jens Stoltenberg og hvordan han var i perioden etter at familien flyttet tilbake til Norge. De hadde bodd flere år i det tidligere Jugoslavia. Året var 1964, og fem år gamle Jens fant seg ikke helt til rette.

TRISTE ØYNE: Storesøster Camilla husker lillebror Jens som en stille gutt som ofte trakk seg tilbake fra de andre ungene. (Foto: Privat)
TRISTE ØYNE: Storesøster Camilla husker lillebror Jens som en stille gutt som ofte trakk seg tilbake fra de andre ungene. (Foto: Privat)

I dag har Jens Stoltenberg vært statsminister sammenhengende siden høsten 2005. Ved det kommende stortingsvalget venter en hard kamp mot Erna Solberg om statsministerrollen. Høyre gjør det stort på meningsmålingene, og ingen er lenger i tvil om at Erna Solberg også innehar de lederegenskapene som kreves av en person som skal være statsminister, egenskapene Jens Stoltenberg har bevist at han har.

I «Vårt lille land» som sendes på TV 2 onsdag kl. 21.45 portretteres Jens Stoltenberg og Erna Solberg gjennom fortellinger fra menneskene som virkelig kjenner dem. For første gang forteller menneskene som står dem nært de ukjente historiene om hvem de mektige politikerne egentlig er.

LES OGSÅ: Partifellene syntes ikke Erna Solberg var blå nok

Den sjenerte gutten

Da familien returnerte til Norge var Jens fem år gammel. Han snakket dårlig norsk og var en sjenert liten gutt som ikke hadde lett for å komme i kontakt med andre.

– Det var masse unger i gaten vi flyttet til, og jeg ble veldig fort kjent med dem, men det tror jeg kanskje ikke han gjorde i samme grad, sier Camilla Stoltenberg.

Også skolegangen startet vanskelig for ham. På Steinerskolen møtte han Sven Eckhoff, en kompis han skulle komme til å ha mye med å gjøre i barne- og ungdomstiden. Også han husker Jens som en sjenert og stille gutt. Ikke som en selvsikker lederskikkelse han har blitt i voksen alder.

Jens Stoltenberg og storesøster Camilla utenfor familiens hus i Beograd mai 1963. (Foto: Privat)
Jens Stoltenberg og storesøster Camilla utenfor familiens hus i Beograd mai 1963. (Foto: Privat)

– Jeg opplevde jo at Jens ikke var så toneangivende i klassen de årene. Det var helt klart at han liksom ikke fant seg til rette, forteller Eckhoff.

Camilla Stoltenberg sier boren var en stille, sjenert og litt tilbaketrukket gutt i flere år i barndommen. Endringen kom plutselig over en sommer, og ifølge storesøster kan det ha vært takket være en helt spesiell hatt.

Hatten som forandret Jens

GODE KAMERATER: Jens Stoltenberg og kameraten Sven Eckhoff (Foto: Privat)
GODE KAMERATER: Jens Stoltenberg og kameraten Sven Eckhoff (Foto: Privat)

Det var sommeren 1970, og Jens hadde tilbrakt flere uker på hytta sammen med familien til en venn.

– Jeg husker da han kom tilbake. Da så jeg Jens komme oppover mot utgangsdøren der vi bodde. Han var plutselig en helt annen, han fortalte masse historier og hadde opplevd ekstremt spennende ting, sier Camilla.

Kameraten han hadde tilbrakt sommeren med var Sven Eckhoff.

– Den sommeren husker jeg veldig godt. På forsommeren gikk vi innom et loppemarked på Smestad og Jens hadde fire kroner i lomma. Han kjøpte en gammel herrehatt, og den ble hans varemerke i lang tid. Jeg husker det som årevis, forteller han.

– Den filthatten var Jens veldig knyttet til. Han hadde mørkt, langt hår, og uten filthatten så han ut som en nydelig pike, men med filthatten så han ut som en litt rampete gutt, sier storesøster Camilla.

Dette var sommeren 1970, året hvor Jens Stoltenberg gikk fra å være en litt sjenert, forsiktig gutt, til å bli en utadvent elleveåring. Han ville mer, og tok styringen i vennegjengen.

– Da han forandret seg var han veldig utadvendt, veldig åpen, hadde veldig lett for å komme i kontakt med folk. I tillegg ble han mye høyere, tynnere og veldig pen. Alle syntes han var veldig pen, med de trodde han var en jente, ler storesøster Camilla.

Følg «Vårt lille land» på Facebook her

Den revolusjonære elleveåringen

De første årene på skolen var vanskelig for Jens. Mens klassekameratene lærte seg å lese og skrive, hang han langt etter. Foreldrene Karin og Thorvald var bekymret.

Plutselig, tre år etter de andre i klassen, løsnet det for ham. Søsteren Camilla sier han gikk fra å slite med å lese en overskrift i avisen til plutselig å lese «900 dager», en bok om beleiringen av Leningrad under andre verdenskrig.

– Så vidt jeg kan huske var det en ganske tykk bok, og da leste han alt, fra begynnelse til slutt, forteller hun.

Etter å ha lest seg opp på Leningrad gikk han rett over på å lese en bok om revolusjonen på Cuba. Denne boken ga 11 år gamle Jens revolusjonære tanker.

Jens Stoltenberg og storesøster Camilla i Beograd.
Jens Stoltenberg og storesøster Camilla i Beograd.

– Han sa at han vurderte om han burde gjøre revolusjon på Haiti, for der var det så vanskelig. Og der var det ingen som hadde gått inn for å løse problemene. Han var nok fascinert over at Che Guevara og Fidel Castro hadde prøvd å gjøre noe med fattigdommen og urettferdigheten på Cuba, forteller Camilla.

Det var på denne tiden Jens Stoltenberg ble opptatt av å gjøre verden til et bedre sted, hvor han utviklet et sterkt ønske om å jobbe for rettferdighet. Men de revolusjonære tendensene forsvant fort.

– Han var aldri særlig begeistret for vold. Da det gikk opp for ham at det innebar vold, så tror jeg den romansen tok slutt, forteller hun.

 

Skuespilleren

Til tross for at Jens Stoltenberg overvant lese- og skriveproblemene, ble han ikke noen racer på skolebenken. Matematikk behersket han dårlig.

– Jeg husker jeg måtte lære han ganske enkle ting i matematikk, forteller Camilla.

Imidlertid utmerket den nå utadvendte og selvsikre Jens Stoltenberg seg på den kreative siden. Han startet en skuespillerkarriere i Elisabeth Gordings barne- og ungdomsteater, og sammen med kamerater satte han opp teaterstykker på skolen.

– Han gikk voldsomt opp i det. Forestillingen «Mens vi venter på Godot» spilte han sammen med en venn av seg, og den satte de jo opp selv. Så var det «Stormen» av Shakespeare. Begge disse forestillingene var han veldig opptatt av. Og da tror jeg han tenkte på om han skulle bli skuespiller, sier Camilla Stoltenberg.

 

Trauste AUF

Foreldrene Karin og Thorvald var engasjerte, politiske mennesker, og praten rundt middagsbordet hos familien Stoltenberg dreide seg ofte om politikk og utfordringer i verden.

Inspirert av sine foreldre startet 14 år gamle Jens Stoltenberg opp Majorstua AUF sammen med kameraten Sven Eckhoff, i kjelleren til Eckhoff sin mormor. Valget om å melde seg inn i AUF var imidlertid ikke en selvfølge blant unge på den tiden. Arbeiderpartiets Ungdomsfylking ble sett på som traust og kjedelig.

– De kule folka var jo mer radikale. Og enten var du konservativ og medlem av Unge Høyre, eller så var du kjemperadikal, langt ute på venstresiden. Noe mellom dette var ikke interessant, så Jens var modig som tok det standpunktet og gjorde hva han gjorde, forteller Ekchoff.

UNGE AUF-ERE: Jens Stoltenberg, Marianne Rød, Anja Christie og Sven Eckhoff i 1974. (Foto: Privat)
UNGE AUF-ERE: Jens Stoltenberg, Marianne Rød, Anja Christie og Sven Eckhoff i 1974. (Foto: Privat)

– Slik jeg har forstått det lå AUF virkelig nede på det tidspunktet. Det var ingen som kunne tenke seg å bli medlem av AUF på alvor, hvis du ikke var helt utenfor, forteller Camilla.

Jens utmerket seg raskt som en dyktig ungdomspolitiker, og beveget seg radig oppover i divisjonene i ungdomspartiet.

– Det er jo grunnen til at jeg driver snekkerverksted i dag, og han er statsminister og styrer landet, forteller Eckhoff.

 

Broren

Jens Stoltenberg er den mellomste i en søskenflokk på tre. Storesøster Camilla forteller at han alltid har vært en kjærlig og snill bror.

BEOGRAD: Familien Stoltenberg utenfor huset i Beograd tidlig på 60-tallet. (Foto: Privat)
BEOGRAD: Familien Stoltenberg utenfor huset i Beograd tidlig på 60-tallet. (Foto: Privat)

– Både Nini og jeg kunne jo bli sinte og krangle. Jeg kan aldri huske at Jens kranglet, og jeg kan aldri huske at han kranglet med noen av oss. Jeg husker bare at han var veldig snill og at vi begge elsket å være sammen med ham, forteller Camilla.

– Du har aldri kranglet med lillebroren din?

– Ikke som jeg kan huske nei.

– Er ikke det litt rart?

– Jo, det er egentlig veldig rart. Vi har jo vært uenige om ting og vi har kunnet snakket veldig engasjert, men aldri kranglet med ham nei. Han var utrolig snill og hver gang jeg tenker på at han er statsminister og har vært det så lenge, så tenker jeg at «Det er jo helt fantastisk å ha et land hvor en som er så snill kan bli statsminister. Det taler veldig til landets fordel, tenker jeg.

 

Nederlaget

Stoltenbergs politiske karriere gikk på skinner. Helt til 10. september 2001. Da må han gå av som statsminister etter litt over et år. Han hadde ledet Arbeiderpartiet til sitt dårligste valgresultat siden 1920-årene. Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 24,3 prosent. Hver tredje velger har forlatt partiet siden forrige valg.

Så langt nede er Jens Stoltenberg at personene rundt ham blir oppriktig bekymret. Storesøster Camilla hadde bodd i utlandet og kom tilbake like før valgnederlaget.

– Jeg fikk oppleve valgnederlaget og jeg har aldri vært så bekymret. Så langt nede har jeg aldri opplevd at Jens har vært. Jeg husker at jeg kom ut en morgen og han satt på trappen utenfor og tok seg en røyk. Det var så ulikt ham at jeg tenkte at her står det virkelig dårlig til, forteller hun.

– I ettertid har jeg tenkt at det var et vendepunkt og at for ham var det bra å få et skikkelig nederlag. Da ble han ble nødt til å reorientere seg og gjøre ting på en annen måte, og det klarte han.

 

Kollegaen

Siden de dannet regjering sammen i 2005 har Jens Stoltenberg vært en av Kristin Halvorsens nærmeste samarbeidspartnere. Men de to ble først kjent 25 år tidligere, tidlig på 80-tallet da begge var ungdomspolitikere.

– Jeg opplever Jens som en veldig rasjonell type, som synes at alt som har med følelser å gjøre fører til at det blir litt rotete. Det beste er hvis det finnes noen mønstre og modeller å putte ting inn i, forteller hun.

Den rasjonelle typen går igjen i alt han gjør. Halvorsen sier han har en utrolig sakskunnskap, og evner å sette seg inn i detaljer. Kun én gang har hun opplevd at han mistet kontrollen.

– Da gikk han fra konseptene. Det var vel fjerde natten vi forhandlet klimamelding. Jeg tror det var kombinasjonen av at han hadde strukket seg i retning av noe som han syntes var så irrasjonelt, at vi skulle ta store kutt i Co2-reduksjoner hjemme, sammen med at han opplevde at vi hadde en avtale som jeg var i ferd med å gå bort fra. Da brølte han skikkelig og pælmet meg ut av kontoret.

Allerede dagen etter ringer Jens til Kristin Halvorsen. Episoden fra dagen før var hadde han lagt bak seg. Nå måtte de bare sette seg tilbake ved forhandlingsbordene igjen.

– Det var egentlig en litt sjokkerende opplevelse, men også en befriende opplevelse på den måten at jeg synes at det er sunt at folk reagerer litt skikkelig når de er kraftig provoserte. Og det var ganske forståelig, også for meg, men det var regjeringskrise i noen timer.

 

Smalltalkeren

Én ting som går igjen blant kolleger er at Jens ikke er god i smalltalk. Å sitte i lange middager i offisielle sammenhenger og koseprate er ikke noe han egentlig trives med.

– Da tror jeg han ofte kjeder seg. Men å få være på Årdal på fabrikkbesøk eller på skolebesøk rundt omkring, det er en situasjon som Jens trives godt i. Det er mer den smalltalken som kan være litt vanskelig for ham, forteller Kristin Halvorsen.

Dette bekrefter tidligere stabssjef ved Statsministerens kontor, Lars Erik Flatø.

UNGT POLITISK TALENT: AUF-er Jens Stoltenberg i 1973. (Foto: Privat)
UNGT POLITISK TALENT: AUF-er Jens Stoltenberg i 1973. (Foto: Privat)

– Om Jens Stoltenberg spør hvordan du har hatt det i jula, så må du liksom ikke tenke at «ja, nå skal du høre» og bruke en halvtime på å besvare det, forteller han.

Dårlig smalltalk er ikke noe Stoltenberg har lagt til seg de senere årene. I AUF-tiden på Utøya var premien i konkurranser gjerne en gåtur rundt øya med Jens. Det endte fort med lange samtaler om EEC.

– AUF-jentene fra gamledager sier at når premien var å gå en runde på Utøya med Jens så fikk de et foredrag. Det var liksom ikke noe, forteller Halvorsen.

– Når du jobber med Jens Stoltenberg er det veldig lett å føle en total underlegenhet på stort sett alle parametere, men om det var et punkt jeg kanskje følte at jeg kunne slå ham så var det akkurat smalltalk, sier Flatø.

Imidlertid mener han Stoltenberg gjennom årene som statsminister har utviklet seg til å bli roligere og mer avslappet enn tidligere.

– Jeg tror han på veldig mange måter har vokst fra å være ung og veldig dyktig til i dag å være en meget erfaren og dyktig leder.

Se portrettet av Jens Stoltenberg og Erna Solberg i «Vårt lille land» på TV 2 Sumo