SNYTT: Karl Schranz var verdens beste alpinist på 1960-tallet. Men vant aldri OL-gull. AFP PHOTO

Alpinkongen som aldri fikk vinne av IOC

Få har fått merke Den internasjonale olympiske komites vrede mer enn Karl Schranz.

Publisert 22.02.2014

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Karl Schranz var, sammen med Jean-Claude Killy, den store alpinisten på 1960-tallet.

Men til tross for at han til tider var helt suveren i alpinbakkene, så avsluttet han karrieren uten et eneste OL-gull i premieskapet. Sølvmedaljen i storslalåm i Innsbruck i 1964 er den eneste medaljen han fikk med seg fra fire vinterleker.

Og det var ikke fordi han ikke var god nok.

For etter at skader og overtrening ødela OL i Squaw Valley i 1960 for ham, og influensa gjorde at sølvmedaljen i storslalåm ble den eneste medaljen i Innsbruck, så var det andre enn konkurrenter som skulle hindre ham i å ta gull.

Funksjonær kom inn i løypen
I Grenoble i 1968 fikk han det verken til i favorittgrenen utfor eller storslalåm. Begge disse øvelsene ble vunnet av hjemmefavoritten Jean-Claude Killy.

Allerede før slalåmrennet fablet franskmennene om at Killy kunne kopiere Toni Sailers tre gull fra Cortina d’Ampezzo i 1956.

Men i slalåmrennet så det ikke ut til å gå veien for den franske posterboyen.

Schranz var suveren i den første omgangen, og bare et uhell i andre omgang kunne frata ham gullet.

Og det var nettopp det som skulle skje. I den tette tåken dukket det plutselig opp en fransk funksjonær i løypen foran Schranz. Østerrikeren kjørte ut, men sendte umiddelbart inn protest.

Denne ble tatt til følge, og Schranz fikk kjøre andreomgangen sin om igjen. Denne gangen kontrollerte han ned til en klar førsteplass.

Disket likevel
Men historien stopper ikke der. For etter at Schranz hadde ødelagt Killys sjanser til å bli udødelig, dukket det opp en dommer som hevdet at østerrikeren hadde bommet på en port og skulle vært diskvalifisert uavhengig av funksjonæren som kom inn i løypen.

Det fantes ingen bildebeviser for verken det ene eller det andre, men juryen valgte likevel med tre mot to stemmer å diskvalifisere Schranz og gi gullet til Killy. Franskmennene kunne dermed juble over at Killy tok alle tre alpingullene på hjemmebane, mens Schranz måtte reise hjem i skam.

Det er den dag i dag østerrikere som er overbevist om at Schranz ble offer for franske arrangører som ville gjøre hva som helst for å gjøre Killy til OL-konge.

En skulle tro at det var det mest kontroversielle i Schranz’ OL-historie. Men den gang ei.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KONGEN AV KITZBÜHEL: Karl Schranz vant utforrennet i Kitzbühel, bare dager før OL i Sapporo startet. AFP PHOTO

Profesjonelle alpinister
Fire år senere skulle han endelig få sin revansje. Trodde man.

Han dro til Sapporo proppfull av selvtillit. Han skulle vinne OL-gullet som manglet i samlingen hans. Han var blant de største favorittene i utfor.

Men Schranz hadde gjort seg upopulær blant de høye herrer i IOC etter sine uttalelser etter kontroversene i Grenoble.

Daværende IOC-president Avery Brundage tviholdt på utdaterte amatørprinsipper i OL, og hadde planer om å markere seg blant alpinistene, som på begynnelsen av 1970-tallet begynte å få ganske store summer fra de ulike skifabrikantene.

Problemet til Brundage var at han ikke kunne bevise at de var profesjonelle. Det fantes ingen bildebevis der utøverne promoterte produktene til sponsorene sine.

T-skjorte til besvær
Men det fantes et bilde. Et bilde av Karl Schranz der han er til stede på en fotballkamp – iført en t-skjorte med logoen til et kaffeselskap.

Dermed fikk Brundage slått to fluer i en smekk. Han fikk vist handlekraft ved å utestenge en alpinist for brudd på amatørreglene, og han fikk vist overfor Schranz hvem som hadde makten i OL.

Schranz måtte nok en gang dra hjem fra et OL uten gullmedalje, og denne gangen til og med før lekene startet.

Det ble ikke godt mottatt i Østerrike, hvor Schranz var en nasjonalhelt. Kansler Bruno Kreisky inviterte Schranz til sitt kontor, og han ble møtt av over 10 000 fans som hyllet ham ved hjemkomsten.

I protest mot behandlingen han hadde fått, valgte Schranz å legge opp etter den sesongen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HJEM I SKAM: Karl Schranz (t.h.) ble sendt hjem fra OL i Sapporo av IOC fordi de mente han brøt amatørreglene for å delta i OL. Den østerrikske skipresidenten Karl Klee informerer om hjemsendingen. AFP PHOTO

Fikk æresmedalje
I ettertid har IOC sett den uretten som ble gjort mot den østerrikske alpinhelten, og i 1998 ble Schranz tildelt en æresmedalje for sin OL-innsats.

At Schranz er en av tidenes beste alpinister hersker ingen tvil om. Dessverre for ham startet ikke verdenscupen før i 1967, men i antall seirer så er det bare Franz Klammer som har vunnet flere utforkonkurranser enn ham.

Etter at han la opp så startet han opp sitt eget hotell i St. Anton. Og dersom en er nysgjerrig på hvilket hotell den tidligere storalpinisten driver, så er det ikke så vanskelig å finne.

Hotellet bærer navnet Hotel Karl Schranz og spesialiserer seg selvsagt på skiturisme.

Han er en viktig mann for området, og spilte en stor rolle da St. Anton fikk VM i alpine grener i 2001.