Norske spesialstyrker skulle slå til mot russiske fartøy i hemmelig aksjon

Forsvarsdepartementet krevde fullstendig taushet om den dramatiske operasjonen som fant sted i 2005.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Kjell Persen

Snart åtte år etter at en militær krisesituasjon oppsto mellom Russland og Norge, kan TV2.no fortelle hva som skjedde da norske spesialstyrker i oktober 2005 i all hemmelighet sto klare til å bordre russiske fartøy som hadde drevet ulovlig fiske i norsk territorialfarvann ved Bjørnøya.

Den offisielle versjonen av dramaet som utspant seg var at 20 norske politifolk var på vei med helikopter «for å sette hardt mot hardt», meldte NRK dengang.

Men i virkeligheten var det en langt større styrke fra Forsvarets spesialkommando (FSK) som ble sendt nordover.

Daværende sysselmann på Svalbard, Per Sefland, bekrefter i dag hendelsen, men ønsker ikke å si noe om hvorfor norske myndigheter fortalte offentligheten at det var politifolk som ble brukt.

– Forsvaret måtte etterkomme Sysselmannens krav om at en bevæpnet operasjon ikke skulle finne sted, sier Per Sefland til TV2.no.

Sendte 70 spesialsoldater nordover

Den militære aksjonen fant sted bare få dager etter at den russiske tråleren «Elektron» hadde stukket av fra den norske Kystvakten med to norske fiskeriinspektører ombord.

Kapteinen på omlastingsskipet «Dimitrij Prokramovitsj» ville ikke etterkomme Kystvaktens ordre om å følge med til Tromsø, og Forsvarets fellesoperative hovedkvarter i Stavanger ga Hærens jegerkommando (HJK) på Rena ordre om å etablere en kommandogruppe og en bordingsstyrke. Sjefen for HJK anbefalte at FSK måtte settes inn for oppdraget.

Dagen etter at en styrke på 70 spesialsoldater ble fløyet opp til Banak flystasjon i Finnmark, ble situasjonen tilspisset: Russerne nektet å betale bøtene som daværende sysselmann Sefland hadde skrevet ut for det ulovlige fisket, og hevdet at de hadde fått instrukser om å forholde seg til russisk lov i området.

På norsk side ble saken betraktet som prinsipielt viktig fordi det dreide seg om å håndheve suverene rettigheter i Svalbards territorialfarvann, men samtidig var Forsvarets landsdelskommando på Reitan utenfor Bodø klar over at den russiske Nordflåten kunne gripe inn militært.

FSK-operatører settes av et Sea King-helikopter under øvelsen Gemini i 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
FSK-operatører settes av et Sea King-helikopter under øvelsen Gemini i 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Spesialstyrkene fikk deretter beskjed om å ta seg til Bjørnøya med ett av Kystvaktens skip, og det høyst sensitive oppdraget måtte godkjennes av Forsvarsdepartementet, som understreket at det ikke skulle nevnes med ett eneste ord at FSK var involvert.

Da Sysselmannen gjorde det klart at han ikke ville beordre en bevæpnet militæraksjon mot de russiske fartøyene, ble de 70 spesialsoldatene sendt tilbake til Rena fra kystvaktskipet og Banak. Og to dager senere løste situasjonen seg ved at rederiene til de russiske fartøyene stilte økonomisk sikkerhet, og de kunne forlate området.

– Utslag av selvsensur

Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole mener Bjørnøya-episoden er et godt eksempel som viser hvordan kriser oppstår på kortere varsel enn før, og at Norge bør være forberedt på at en krise ikke nødvendigvis trenger å oppstå i Midtøsten.

– I Norge har kunnskap om krisehåndtering i nordområdene forvitret de ti siste årene. Norske myndigheter har ikke tradisjon for å kritisere Russland, mens det er et mer åpent og kritisk debattklima i Sverige. Jeg tror dette er et utslag av selvsensur på grunn av den kalde krigen, sier Heier til TV2.no.

Nå etterlyser han en debatt om hvordan Norge skal forholde seg til vår nabo i øst. Han peker på at Russland i de senere årene har økt sin militære tilstedeværelse i nord, samtidig som landet gjennomfører øvelser som tydelig demonstrerer den militære slagkraften og ambisjonene om å være en stormakt.

I september i fjor gjennomførte russerne en landstigningsøvelse med 7000 soldater i Norges nærområde på Kola-halvøya, i området der en ny arktisk innsatsbrigade med spesialsoldater – Spetsnaz – ble utplassert rett før jul.

– For Russland er nordområdene et viktig strategisk knutepunkt mellom Europa og Asia, mens deler av det russiske maktapparatet ser på Nato-landet Norge som et springbrett i en konflikt mellom Nato og Russland, sier Tormod Heier.

Heier mener at norsk forsvarstenkning i etterkrigstiden har vært preget av frykten for å bli stående alene i en konflikt med Russland.

– Om Forsvarets håndhevelse tolkes feil, vil reaksjonene, fra for eksempel russiske styrker i Barentshavet, Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk eller politiske myndigheter i Moskva, raskt kunne få vidtgående konsekvenser, skriver han i boken «Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering», der historien om Bjørnøya-operasjonen ble omtalt tidligere i år.

LES OGSÅ: CIA fryktet angrep med kjemiske våpen mot Nord-Norge

– Kan havne i utenrikspolitisk spagat

Hvordan forholdet mellom Russland og Norge dessuten kan påvirkes av forhold vi ikke er herre over, mener han vises ved at forholdet mellom Russland og USA nå beskrives som på sitt verste siden den kalde krigen. I forrige uke avlyste president Barack Obama et planlagt møte med president Vladimir Putin i Moskva, etter at Russland har gitt varsleren Edward Snowden asyl.

– Når forholdet mellom USA og Russland er godt, er det lett for Norge å balansere. Men når forholdet mellom de to forverres, kan Norge lett havne i en utenrikspolitisk spagat, sier Heier, som har bakgrunn som oberstløytnant i Hæren.

Vestfinnmark politidistrikt var vertskap for antiterrorøvelsen Gemini. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Vestfinnmark politidistrikt var vertskap for antiterrorøvelsen Gemini. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

LES OGSÅ: Putin vil ha atomubåter ved Antarktis

Russisk gigantøvelse i sommer

Russland driver en storstilt modernisering av sine militære styrker, og øvelsene som følger i kjølvannet, har et offensivt preg, mener Heier. I juli ledet president Putin en gigantisk øvelse med 160.000 soldater, 130 fly, 70 skip og 5000 stridsvogner som ble sendt til grenseområdene mot Japan og Kina. Øvelsen er beskrevet som en av de største russiske troppeforflytningene på flere tiår.

Til sammenligning ble det brukt 60.000 sovjetiske soldater for å invadere Ungarn i 1956 og 500.000 soldater for å invadere det tidligere Tsjekkoslovakia i 1968.

Se det russiske militærets dokumentar om gigantøvelsen:

TV 2s utenriksjournalist Øystein Bogen sier at vi ikke har sett lignende siden Sovjetunionens fall:

– Det mest betydningsfulle med denne sommerens russiske øvelser er at de ikke har vært varslet. Det å stille 160.000 soldater på krigsfot i løpet av få timer er selvsagt en betydelig logistisk og organisatorisk utfordring. Ikke siden Sovjetunionens fall er så store beredskapsøvelser blitt gjennomført. Det russiske forsvaret, som har ligget med brukket rygg i storparten av de siste 20 årene, har trolig heller ikke vært i stand til å gjennomføre en lignende øvelse før nettopp nå.

HEMMELIGHETER AVGRADERT: Slik så Forsvaret for seg et angrep fra Sovjetunionen

– Det at det fokuseres på denne typen øvelser nå er etter mitt syn ikke så mye et eksternt budskap, men uttrykk for en gradvis doktrineforandring i den russiske hæren, der man heretter i større grad vil vektlegge hurtighet, mobilitet og reaksjonsevne i en mindre, profesjonell hær, fremfor masser av dårlig trent, vernepliktig kanonfôr, sier Bogen til TV2.no.

Gemini var en øvingsserie for å sikre olje- og gassinstallasjoner mot terror. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Gemini var en øvingsserie for å sikre olje- og gassinstallasjoner mot terror. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Han minner samtidig om at det nå er fem år siden Putin viste Vesten hva han er i stand til:

– Det er i disse dager fem år siden krigen mellom Russland og Georgia, og den russiske maktdemonstrasjonen vi så der var det hittil klareste og mest kompromissløse budskap fra Putin: Ikke bare fikk ledelsen i Kreml demonstrert at landet fortsatt har et relativt mektig og velfungerende forsvar, men at Nato i prinsippet står maktesløse dersom en krise skulle inntreffe i land som ligger innenfor Russlands interessesfære, sier Øystein Bogen.

LES OGSÅ: Atomsøppel tilsvarende 5000 Hiroshima-bomber fem mil fra Norge

– På høy tid at Russland oppgraderer utstyret

Statsviter og russlandkjenner Ragnhild Holmås mener Russlands opprustning i stor grad kan avdramatiseres, selv om det kan virke urovekkende at et naboland med stadig mer autoritære trekk skal bruke 4000 milliarder norske kroner på opprustning frem til 2020, sier hun.

– Opprustningen dreier seg om mer enn Vladimir Putins ønske om militær storhet. For det første er det på høy tid at Russland oppgraderer utstyret, og for det andre kan opprustningen også forstås som et økonomisk prosjekt.

– Tanken er at en boost i militærindustrien vil skape flere arbeidsplasser og styrke russisk økonomi generelt. Den økonomiske planen er svært ambisiøs, og vil nok gå ut over andre poster på statsbudsjettet, men russerne har altså en helhetlig tankegang rundt dette, sier Holmås til TV2.no.

Holmås, som er styremedlem i det sikkerhetspolitiske nettverket YATA, mener at mer moderne militært russisk utstyr, faktisk kan være positivt for Norge, da det er sikrere i forbindelse med ulykker.

– Det er ingen hemmelighet at Russland er svært opptatt av å beskytte sine interesser i nordområdene, men de vektlegger diplomatiske kanaler og internasjonal lov mer enn de blir anerkjent for i vestlig media. Dette betyr ikke at Norge ikke følger militærutviklingen i Russland tett, sier Ragnhild Holmås.

LES OGSÅ: Tester ut 18 måneders militærtjeneste

Kystvaktfartøyet KV Senja deltok i Gemini-øvelsen i 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Kystvaktfartøyet KV Senja deltok i Gemini-øvelsen i 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret