DØDSHJELP: Dødssyke Jane Marie Hoffmann tok sitt eget liv torsdag kveld på en klinikk i Sveits. Foto: Scanpix Danmark
DØDSHJELP: Dødssyke Jane Marie Hoffmann tok sitt eget liv torsdag kveld på en klinikk i Sveits. Foto: Scanpix Danmark

Janes død skaper voldsomt engasjement i Norge

Over én million personer har sett sakene til TV2.no om dødssyke Jane (53) som tok sitt eget liv på en klinikk i Sveits torsdag. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det norske folk har engasjert seg kraftig i saken om danske Jane Marie Hoffmann (53) som besluttet å ta sitt eget liv på en klinikk i Sveits torsdag kveld. 

Tobarnsmoren led av den uhelbredelige nervecellesykdommen ALS og besluttet at hun ønsket å dø for egen hjelp før sykdommen lammet henne fullstendig.

– Hun fikk fred og det ble akkurat slik hun ønsket det. Hun smilte til det siste, forteller familien til den danske avisen BT.

Jane valgte å stå frem i media fordi hun ønsker en lovendring i Danmark, at uhelbredelig syke skal få muligheten til å få tilbudt aktiv dødshjelp.

På sin Facebook-vegg skrev hun «De vi elsker går aldri bort, de går bare i forveien».

Saken vakte enormt engasjement hos TV2.nos lesere.

Fredag ettermiddag viste tallene at 1.222.300 personer har sett TV2.nos innlegg om Jane, og det kun på våre Facebook-sider. Debatten har rast i kommentarfeltene, og det er liten tvil om at den store majoriteten sier de ville gjort det samme hvis omstendighetene var lik som hos den danske kvinnen.

Her er et lite utdrag fra kommentarene:

 

«Har jobbet med ALS pasienter og det er grusomt å se hvordan de og deres pårørende med dem lider», skriver Heidi Kristin.

«Jeg kan forstå Jane. Jeg har kjent mennesker som har hatt denne sykdommen, derfor har jeg fått et lite innblikk i hva situasjonen kan bety. Men jeg vet også at veldig syke mennesker kan få lindrende omsorg, pleie og behandling og hjelp til å klare den siste levetiden. Vi trenger ikke nødvendigvis aktiv dødshjelp», mener Ellen Müssel.

«Jeg mener sterkt at aktiv dødshjelp bør være en menneskerett. Både fordi man kan ta farvel, og fordi man skal slippe å lide i mange år om man har et sterkt ønske om å få hvile», mener Nina Valvåg.

«Etter å ha jobbet mange år i helsevesenet er jeg veldig for aktiv dødshjelp når vedkommende er klar i hodet sitt når avgjørelsen tas. Dette bør være opp til hver enkelt og eventuelt dens nærmeste», skriver Kari Bakke.

«Er ikke det utrolig trist at alvorlig syke nordmenn må dra til utlandet for å få en verdig slutt på livet? Noe som burde vært en menneskerett», skriver Tim Winkel.

«I mine øyne er passiv dødshjelp å pine et menneske i hjel. Nå må jaggu Norge også gjøre som Sveits. Det er fælt at denne syke damen må reise ut av landet istedet for å få hjelp der hun hører til. Dette skal være en menneskerett», mener Tone Vågbø.

«Døden er en naturlig del av det å være menneske og livets sluttfase skal være en like naturlig del som livets start. Å forvente/forlange at andre skal gjøre seg til mordere synes jeg er uakseptabelt. Håper aldri dette vil kunne bli tillatt i landet vårt», skriver Anna Myklebust.

«Jeg ville gjort det samme. Har sett så mange lide i smerter før siste stund. Jeg synes man kan få bestemme dette selv, det er en menneskerett», mener Else Karlsen.

«Jeg har hatt vakt hos mange døende. Pasienter som rammes av ALS lider en forferdelig død», skriver Liv Hartmark.

«Sitter her og gråter. Kjenner dere ikke, men føler med dere av hele mitt hjerte. Masse lykke til på reisen Jane. Og til dere som blir igjen uten Jane, ta vare på hverandre og alle de gode minnene dere har sammen. Klemmer til dere alle», skriver Kathrine Hording.

«Vi har passiv dødshjelp i Norge. Vi kan velge å avstå fra intravenøs behandling, medisinering osv. Det gis i slike tilfeller alltid lindring, og når det kommer til det siste er det mye som gjøres på norske sykehus i dag. La det være med det», mener Bjørg Gunnerud.

«Gruer meg til å bli gammel med mine plager i norsk helsevesen. Håper det blir lovlig med aktiv dødshjelp når den dagen kommer», skriver Roy Sandberg.

«Veldig trist, er ikke i tvil at jeg hadde gjort det samme om det var meg. Hvil i fred Jane», skriver Gerd Engesvold.

«Her i Norge blir man sakte, men sikkert, tatt fra både mat og drikke dersom man har en uhelbredelig sykdom hvor det bare er et utfall; døden! Det tilbys lindrende behandling i form av medisiner som skal dempe/fjerne eventuelle smerter. Hvilket liv er det? Å vente på at man skal dø og at man selv ikke kan avgjøre når man vil ha slutt på lidelsen?», skriver Joanna Nerland.

«Jeg er for aktiv dødshjelp når det å leve er verre enn døden. Alle mennesker har rett på en verdig død og bestemmer man det selv er vel det en privat sak. Hvil i fred Jane, min respekt til deg», skriver Merethe Olsen.

«Vi snakker så pent om en verdig død, derfor burde aktiv dødshjelp være ett valg for de som ønsker det. Det er min mening», skriver Aina Grimstad.

«Hva har helsevesenet i Norge å tilby til de med uhelbredelig sykdom og med smertehelvete? Absolutt ingenting. Hadde gjort samme valg», mener Harald Olsen.

«Det burde være en menneskerett å velge døden i stedenfor en uverdig og smertefull siste reise», mener Trine Jahren.

«Vi skulle hatt Dignitas i Norge. De gjør en enorm jobb og er en virkelig fantastisk organisasjon», skriver Raymond Berg.

«Er for aktiv dødshjelp til de som har en uhelbredelig sykdom og som har fått en dødsdom. Har selv jobbet i helsevesenet og sett mange skjebner», skriver Marianne Nygård.

«Til de som føler hun er egoistisk for å ta sitt eget liv. ALS er en dødsdom. Det finnes ikke behandling, det finnes ingen kur. Smertestillende og andre legemidler doper deg ned og gir nedsatt livskvalitet (mer enn hva sykdommen allerede gjør). Jeg jobber i helsevesenet, jeg har sett ALS, Huntington og langtkommet kreft og hva det gjør med pasient og pårørende. Det å kunne si «jeg er glad i deg» og «hadet» og sovne stille inn samme kveld er en drøm. Du sier kanskje «hadet» til de du er glad i, og så må de se på at du sakte svinner hen, sikler, tisser og bæsjer på deg, får raserianfall, ikke kjenner igjen familien. Fortell meg at det er mer verdig enn å ta avgjørelsen om å få hvile på egne premisser. Hvis du har en inkurabel sykdom som ALS burde man få avslutte livet med verdighet», mener Emelie Høyum.

Hva mener DU? Si din mening i kommentarfeltet eller på vår Facebook-side.