Overlege Morten Horn belyser i denne kronikken problemstillingen rundt aktiv dødshjelp. Foto: Colourbox/Privat
Overlege Morten Horn belyser i denne kronikken problemstillingen rundt aktiv dødshjelp. Foto: Colourbox/Privat

Overlege: Aktiv dødshjelp bør ikke legaliseres

– Vi trenger ikke aktiv dødshjelp for å sikre pasientene våre en verdig død, skriver Morten Horn, overlege ved nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Av Morten Horn, overlege i nevrologi og humanetiker

Saken om danske Jane, som fikk legeassistert selvmord på Dignitasklinikken i Sveits, har ført til et stort engasjementet.

Jane hadde amyotrofisk lateral sklerose (ALS), en raskt framskridende nervesykdom der de fleste pasientene dør i løpet av 3-5 år. Pasienten blir gradvis svakere i all muskulatur, og får problemer med tale, svelging og pusten. Rundt

De fleste blir pleietrengende, og mange får behov for maskebehandling for å bedre pusteevnen. Mange frykter å bli kvalt, men realiteten er at dødsmåten ved ALS oftest er relativt fredelig: Det typiske er at pasienten pådrar seg en lungebetennelse og synker inn i det vi kaller en kullsyrenarkose, før de sovner stille inn.

Likevel er ALS en fæl sykdom, som medfører mye ubehag og funksjonssvikt for pasienten, og en stor omsorgsbyrde for pårørende og hjelpeapparatet. Det er lett å forstå at mange mener aktiv dødshjelp er berettiget, for slike pasienter.

Fakta om ALS:

  • Amyotrofisk lateralsklerose(ALS) er en nervesykdom som rammer de motoriske nervene i hjernen og ryggmargen. 
  • Sykdommen gir lammelser i kroppen, tungen, svelget og respirasjonen. Sansene blir ikke påvirket av sykdommen.
  • Sykdommen utvikler seg med forskjellig hastighet, men gjennomsnittlig levetid etter diagnosen er gitt er tre til fire år. 
  • 15 prosent av ALS-tilfellene er arvelige og sykdommen debuterer oftest etter 50-års alderen. 
  • Det finnes ingen helbredende behandling av ALS, men det finnes medikamenter som kan forlenge livet med noen måneder. 
  • De fleste ALS-pasienter dør av sviktende lungefunksjon.
  • ALS fører i Norge til i overkant av 100 dødsfall i året.

Aktiv dødshjelp kan være eutanasi (legen gir en dødbringende injeksjon), eller legeassistert selvmord (legen skriver ut en dødbringende gift som pasienten selv inntar, som i Janes tilfelle). Når aktiv dødshjelp diskuteres i mediene handler det ofte om ALS-pasienter, selv om det i praksis oftest er kreftpasienter som dør på denne måten.

Mange tror dette er pasienter som vil slippe unna et ”smertehelvete” – men i de land der dødshjelp er tillatt er smerter sjelden begrunnelsen for at pasienter ber om dette. Oftere handler det om eksistensielle problemer; håpløshet, funksjonstap, følelse av uverdighet, ensomhet – og en opplevelse av å utgjøre en byrde for sine omgivelser.

I de fleste land i verden er aktiv dødshjelp forbudt, i Norge gjennom Straffelovens §235 og §236. Sist loven ble behandlet i Stortinget, i 2009, var det enstemmighet om å opprettholde forbudet. De fleste organisasjoner for helsearbeidere er mot legalisering, og det er ingen pasientforeninger som har tatt til orde for dette.

Det er et tankekors at det særlig er de unge, sterke og liberale – som FpU og Unge Venstre – som tar til orde for at de gamle, svake og omsorgstrengende skal få helsevesenets hjelp til å velge døden.

Selv om mange mener at aktiv dødshjelp burde vært tillatt i Norge (unyanserte spørreundesøkelser antyder rundt 70 %), er det like klart at de fleste mener det ikke bør være fritt fram. I Norge er det hvert år rundt 5000 selvmordsforsøk, ca. 600 av disse fører til døden. Knapt noen mener at det er et tilstrekkelig kriterium, bare det at personen selv er innstilt på å dø.

De fleste mener at aktiv dødshjelp er riktig i noen tilfeller, og galt i andre. Utfordringen, da, blir å lage en lov som regulerer når dødshjelp er riktig, når det er galt, på en entydig, rettferdig og forsvarlig måte.

Så langt har ingen land i verden lyktes med dette. Eutanasilovene fra Nederland og Belgia har ført til en gradvis utglidning, stor økning i antall dødshjelpstilfeller (2012-tallene fra Nederland tilsvarer at 1200 nordmenn skulle fått eutanasi), aldergrensene fjernes, og stadig flere pasientgrupper kvalifiserer. Selv det ufravikelige kravet om at pasienten selv skal ha bedt eksplisitt om hjelp til å dø, er under press.

I den amerikanske delstaten Oregon har man en sterkt urettferdig lov om assistert selvmord, som nekter pasienter med kroniske, plagsomme lidelser denne muligheten. I alle landene er kontrollrutinene svake, og baserer seg i hovedsak på at legen selv rapporterer om det han har gjort.

Legalisering av aktiv dødshjelp handler ikke om at du som pasient skal få bestemme over din egen død. For ingen dødshjelpslover gir pasienten rett til aktiv dødshjelp – derimot loves det straffrihet for leger som, basert på eget skjønn, velger å utføre dette. I Nederland, f.eks., får bare om lag halvparten av pasientene som ber om det, utført eutanasi.

Norske leger ønsker ikke legalisering av aktiv dødshjelp. Det store flertallet blant oss – og særlig de spesialitetene som jobber tett på alvorlig syke og døende pasienter – ønsker ikke å få denne makten til å bestemme over hva som er et verdig liv. Vi frykter et samfunn der de mest svake og sårbare på oss gis muligheten til å ”si fra seg plassen i livbåten” – til å velge en enkel og smertefri død, heller enn å fortsette å utgjøre en byrde for et presset omsorgsapparat.

For meg som lege handler det ikke om å redde liv for en hver pris, eller å forlenge livet mest mulig – for vi er vant til at døden kommer. Men det handler om en grunnholdning der alle mennesker er like mye verd, uansett hvilket funksjonsnivå eller omsorgsbehov de har.

Det er også viktig at folk får vite at vi har en av verdens beste og mest liberale lovgivninger mtp. pasienters selvbestemmelse: Norske pasienter har rett til å nekte livsforlengende behandling, slik at de kan dø en naturlig (og som regel fredfull) død når de selv er klare for det.

Norske leger har anledning til å stanse hensiktsløs livsforlengende behandling, i de tilfeller pasienten selv ikke kan uttale seg.

Vi trenger ikke aktiv dødshjelp for å sikre pasientene våre en verdig død.

Vis flere