DELER HISTORIEN: Monika Kørra håper det er blitt lettere å oppsøke hjelp etter seksuelle overgrep. Hun vil bruke livet sitt til å jobbe for mindre tabu knyttet til blant annet voldtekt. Foto: Kaja Kirkerud.
DELER HISTORIEN: Monika Kørra håper det er blitt lettere å oppsøke hjelp etter seksuelle overgrep. Hun vil bruke livet sitt til å jobbe for mindre tabu knyttet til blant annet voldtekt. Foto: Kaja Kirkerud.

– Jeg måtte dele kampen med noen for å overleve

Monika Kørra (24) ble brutalt voldtatt av tre menn. Nå vil hun bruke resten av livet på kampen mot seksuelle overgrep. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Som 19-åring fikk Monika Kørra sitt livs sjanse. Etter en uventet telefon fra SMU, et College i Dallas, dro den lovende langdistanseløperen fra Løten til USA for å satse på både idretten og utdannelsen. 

– Kjente noe kaldt mot tinningen

Én kald desemberkveld i 2009 skulle oppholdet i Dallas endre seg dramatisk. 

TV 2 møter Monika hjemme i foreldrenes hus på Løten. Nå er 24-åringen tilbake i Norge for godt, og overgrepet for over fire år siden har endret livet hennes på flere måter. 

– Det var midt i eksamensperioden, og vi var utslitt av å lese. Egentlig skulle jeg og to venninner skrive oppgave hele natten, men bestemte oss etter hvert for å dra til en kamerat, sier Monika. 

Da jentene skulle hjem ringte de en venn som hadde lovet å kjøre dem. Det var kaldt ute, så alle tre småløp bort til bilen hans. 

Idet jentene skal sette seg inn kom det en annen bil kjørende opp på siden. 

– Det var noen som ropte veldig på oss. Jeg trodde de spurte hvor festen var, og prøvde å forstå hva de ville, sier Monika. 

På et par sekunder tok tre menn et kraftig grep rundt Monika. Den ene vekslet mellom å rette en pistol mot hodet hennes og mot vennene utenfor bilen. De kastet Monika inn i bilen, og kjørte av gårde. 

– I flere timer byttet de på å voldta meg. Det eneste jeg tenkte var at jeg ikke ville dø, forteller Monika. 

Etter flere timer ble Monika kastet ut av bilen, naken og forlatt på en øde vei.  

ÅPEN: Monika håper hun kan være til støtte for andre som har opplevd overgrep. Foto: Kaja Kirkerud.
ÅPEN: Monika håper hun kan være til støtte for andre som har opplevd overgrep. Foto: Kaja Kirkerud.

– Jeg løp og løp. Jeg skjønte at jeg måtte få hjelp. Etter en god stund fikk jeg tak i en tilfeldig bil, og etter kort tid kom nærmere 20 politibiler. Mitt første instinkt var å ikke stole på noen av dem, men etter hvert skjønte jeg at jeg hadde overlevd og at de ville hjelpe meg. Da kom gråten, sier hun. 

Umiddelbar trang til å fortelle

Monika ble fraktet til sykehus hvor hun ble tatt hånd om. Fra første stund var hun sikker på én ting – hun både ville og måtte ha hjelp. 

– Jeg hadde aldri vært den personen jeg er i dag hvis jeg ikke hadde vært åpen om det jeg opplevde. Jeg forsto med en gang at jeg måtte ta med meg noen i kampen for å overleve, sier Monika. 

Venninnene kom på sykehuset så fort de kunne, og Monika gjenfortalte de siste timene. Hun lot ikke noe være usagt. 

– Alt det som surret i hodet mitt måtte ut, og jeg håper alle som opplever noe slikt forteller det til noen de stoler på.

Hennes høyeste ønske i dag er at tabu rundt seksuelle overgrep skal bli mindre. Hun mener samfunnet er blitt bedre på både å tolerere og håndtere, blant annet voldtekt. 

– Det blir som å holde på en hemmelighet du er redd for at alle skal finne ut av. Det må være vondt å måtte skjule noe så grufullt, sier hun.  

Selv har Monika tatt et bevisst valg om å stå frem i mediene. 

– Hvis jeg kan gi mennesker som har opplevd noe lignende et ansikt - så gjør jeg gjerne det. Overgrepet er med meg for resten av livet, men da skal jeg søren meg bruke det til noe, sier hun entusiastisk.  

Tør å dele hemmeligheten

Kort tid etter sitt eget mareritt begynte Monika sin kamp for å hjelpe andre. Hun meldte seg frivillig på et av Dallas' overgrepsmottak, og kom tett på andre i samme sitasjon. 

GOD HJELP: Monika driver fortsatt med langdistanseløp på nøyt nivå. Trening har vært en viktig faktor for å komme seg gjennom tiden etter overgrepet. Foto: Privat.
GOD HJELP: Monika driver fortsatt med langdistanseløp på nøyt nivå. Trening har vært en viktig faktor for å komme seg gjennom tiden etter overgrepet. Foto: Privat.

– Jeg var den første personen et overgrepsoffer møtte på sykehuset. Det var tøft. Men det var behov, og jeg ville ikke at noen skulle føle seg alene. Jeg var jo en som visste hva det handlet om. 

Tilbake i Norge, etter over fem år i Dallas, er hun klar på hva hun skal videre. I tillegg til å ha opprettet en egen stiftelse vil hun reise rundt på norske skoler, fra ungdomsskoler til universiteter. Hun vil jobbe for at problemene rundt overgrep skal bli synlige, og kjempe for at ofrene blir færre. 

– Kunnskap er det viktigste våpenet. Noen vil kanskje påstå at min historie er for grov for ungdomsskoleelever, men min erfaring er at ungdom både vil lære og er engasjerte, sier hun. 

Monika har mistet tellingen på antall foredrag hun har holdt om sin egen historie. I over to år har hun reist rundt i USA for å gi ofre et ansikt. Det er én ting som gjentar seg hver eneste gang. 

– Hver gang kommer det folk til meg som forteller at de selv har blitt utsatt for overgrep. Det er mennesker som har levd med hemmeligheten i mange år. Mange åpner seg for første gang. 

– Hvis jeg kan vise at det er mulig å komme seg videre ved å få hjelp og være åpen – så vil jeg fortsette med det, sier Monika.