EN DAG SKAL HAN SPARKE FOTBALL IGJEN: Dagfinn Enerly brakk nakken under en fotballkamp i 2005.
EN DAG SKAL HAN SPARKE FOTBALL IGJEN: Dagfinn Enerly brakk nakken under en fotballkamp i 2005.

Dagfinn Enerly drømmer om den dagen han kan gå igjen

Den tidligere fotballspilleren føler drømmen kommer nærmere og nærmere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter den skjebnesvangre fotballkampen i 2005, der Dagfinn Enerly brakk nakken og ble helt lam, tok livet en stor og uventet vending. Fra å være en av Fredrikstads fotballags mest lovende spillere, trengte Enerly nå hjelp 24 timer i døgnet.

– Jeg våknet opp, og det eneste jeg kunne røre var øynene, forteller han til "God morgen Norge".

Da kona Mona Enerly fikk den tunge beskjeden, var det kun en tanke sto i hodet hennes:

– Jeg måtte få se Dagfinn. Jeg måtte kjenne på han og vite at han var her. Når det var gjort, tenkte jeg at dette her skal vi klare. Jeg måtte se han med mine egne øyne først, forteller hun. 

– Mye grining, men bare gledestårer

Etter det har det vært mange tunge tak og mange tårer, forteller ekteparet.

– Det har vært mye grining, men det har vært gledestårer hele veien, forteller Dagfinn.

 For sakte, men sikkert, har Dagfinn gjort store framskritt.

– I dag kan jeg så mye mer enn å røre øynene. Det er det som gjør at jeg er sterk i troen på at jeg en dag vil være bra igjen.  Med tanke på det utgangspunktet jeg hadde og hvor jeg har kommet nå, forteller han.

– Det har vært mange sterke øyeblikk. Jeg satt på badet for ett år siden. Plutselig begynte lillefingeren å bevege seg. Jeg var helt sikker på at den var død, den var helt kroket. Mona og jentene var på kjøkkenet. Jeg kom ned til dem og fortalte at det hadde skjedd noe som ikke hadde skjedd på syv år. Jeg har rørt på lillefingeren! Da ble det gruppegrining…sier Dagfinn.

– Tenker på alt jeg skal gjøre når jeg kan gå igjen

MOTIVERER HVERANDRE: Dagfinn og Mona Enerly.
MOTIVERER HVERANDRE: Dagfinn og Mona Enerly.

En annen stor opplevelse var da han sto opprist selv for første gang. En dag håper han at han vil klare å gå normalt og være helt frisk. Det er tanken på den dagen, samt en god mengde humor, som holder han oppe i mørke stunder.

–  Når det blir tungt, tenker jeg på alt jeg skal gjøre den dagen jeg er oppe og går igjen. Det er veldig mye. Aller først skal jeg stå oppreist og ta et ordentlig tak rundt Mona. Og så har jeg lyst til å løfte opp jentene mine på armen. Jeg håper jeg kan gå snart, for de begynner å bli store, sier han og ler.

– Bare det å kunne gå til kjøkkenet… Den første middagen jeg skal ha, skal være stående. Nå er jeg lei av å sitte! sier han.

Det ble noen vanskelige runder

Kona Mona har vært Dagfinns store motivator. Hun forteller med glede at Dagfinn har blitt mye sterkere.

AKTIV: Dagfinn Enerly da han spilte for Rosenborg i 2003. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
AKTIV: Dagfinn Enerly da han spilte for Rosenborg i 2003. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

– Han har satt inn et ekstra gir når det gjelder å trene, og det har vært stor fremgang. Mage og rygg har blitt mye sterkere. Han har funnet noen treningsmetoder som passer, og jeg har pushet litt ekstra på, sier hun.

Som kone har det vært tungt å se at faren til de to toåringene deres ble lam, og at  huset ble fullt av hjelpeassistenter til alle døgnets tider.

– I starten måtte jeg prøve å finne meg selv oppi dette, og det ble noen runder som var vonde å ta for å finne ut hva som betyr noe for oss i familien. Etter hvert som veien har blitt til, har vi blitt vant til et liv med mange folk rundt oss. Jeg er heldig, for jeg kan gå ut når det blir for mye, men det kan ikke Dagfinn. Jeg beundrer han veldig for det, han er så sterk, sier hun.

Utgir bok sammen

Nå koser ekteparet og døtrene Mia og Amanda seg med jula. Dagfinn har fått en verktøykasse, sko, klær og fotmassasje til jul. 

– Dagfinn er barnslig når det gjelder jul. Han er veldig opptatt av det. Før han fikk rullestol, var det han som lå under treet og kjente på pakkene, forteller Mona med et smil.

På nyåret kommer ekteparet med en bok om hvordan de har taklet ulykken og prosessen etterpå.