Varmer opp til Dakar rally med lettkledde sambadansere

For tolvte gang i karrieren reiser Pål Anders Ullevålseter ut av landet rundt nyttår for å kjøre Dakar rally.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2010 oppnådde den snart 45 år gamle nordmannen sin hittil beste plassering i Dakar med andreplass. Men konkurranseåret 2013 har vært en lang nedtur.

Etter å ha endt på 16. plass i årets rally brakk Pål Anders lårbeinet under sesongens andre VM-runde i Dakar i april. Girkassen var røket og han kunne bare benytte første- og fjerde-gir. Plutselig bråstoppet motorsykkelen og nordmannen flakset gjennom lufta og der ble han liggende. Bruddet førte til at flere hundre treningstimer eller timer på sykkelen gikk opp i røyk.

– Jeg har jo trent på diverse fallteknikker, med turn blant annet. Det som forundra meg denne gangen var at jeg var pinnestiv i lufta. Vanligvis så vrir jeg mer på meg og venter på sammenstøtet med bakken, men denne gangen gjorde jeg ikke det.

– Da jeg lå der og vent på helikopter, så tror jeg at jeg kom frem til at jeg må ha brukket beinet før jeg forlot sykkelen. Jeg kjørte i over 100km/t, så jeg tror jeg traff styret før jeg begynte å fly, sier Ullevålseter.

Varmet opp med sambadansere
Som vanlig inviterer Ullevålseter presse og venner til nettopp Ullevålseter i Nordmarka et par uker før han forlater landet. Langs vinduene står det et langbord proppet med julemat og mens gjestene spiser, står han på scenen og forteller om årets konkurranse og neste års konkurranse.

Ettersom Dakar rally kjøres i Sør Amerika avslutter motorsyklisten med å spørre de oppmøtte hva man tenker på når han sier Sør Amerika?

– Latinske sambadansere, sier en i rommet.

Se Ullevålsseter danske samba i videovinduet under.

– Nettopp. Du er inne på noe der, sier Ullevålseter samtidig som døra går opp og inn kommer tre danserinner iført dusker og hodepryd. Det er veldig viktig med ordentlig støtteapparat når man er i Sør-Amerika. 

Frykter høyden
Rallyet starter den 5.januar i Argentina. Deltakerne skal tilbakelegge 9200km fordelt på 13 etapper og skal blant annet kjøre i Bolivia før de avslutter konkurransen i Chile den 18.januar. En av utfordringene blir høyden i Andesfjellene.

– Vi skal konkurrere på 4300 meter, og så skal vi opp på 500 meter et par ganger. Mitt problem er at når jeg passerer 300 moh., da er jeg helt ute. Jeg husker i fjor da jeg skulle stoppe for å pisse i høyden, så måtte jeg løpe litt ut av veien. Det var ikke mer enn tretti meter, men jeg var helt kjørt, så det er den biten jeg gruer meg mest til.

MOTIVERT: Ullevålseter sier han motiveres av motgang. Foto: TV 2.
MOTIVERT: Ullevålseter sier han motiveres av motgang. Foto: TV 2.

Lårbeinsbruddet i april tenker han ikke så mye på bortsett fra metallskinnen som er operert inn i beinet. Så lenge ikke den fryser til is i høyden er han forberedt på det meste, til tross for at han gjerne skulle ha hatt flere timer på sykkelen under baken.

– Jeg har en litt dårligere inngang nå da siden jeg ikke har fått kjørt like mye sykkel siden april da jeg knakk låret. Men jeg har hatt dårlige innganger også før og vært blant de fem beste i «Dakkar» tidligere. Men jeg blir motivert av litt motgang, og så var jeg jo med på dette «Skal vi danse-greiene» og det var faktisk utrolig bra trening. 

Kan ikke surre
– Er du en annen type kjører etter skaden?

– Nei, jeg tror ikke jeg er blitt noen annen type kjører. Jeg har hele tiden vært veldig forsiktig og kanskje litt for reservert i mange sammenhenger. Det gjelder jo å overleve også, så jeg føler jeg har en god balanse på det.

– Jeg er jo fortsatt ikke ferdig utlært selv om jeg har holdt på med dette i 26 år. Jeg har jo for eksempel ikke akkurat verdens beste kjøreteknikk. I år må jeg bare få ut mitt aller, aller beste, og jeg tror at jeg er i god nok fysisk form til å klare det.

– Det viktigste blir ikke å surre med navigering. Det er seksti til åtti punkter hver dag, pluss store høyder, vi skal jo opp på nesten 5000meter, så et feilfritt rally da er mye gjort, da lukter vi på noe.