Kvitfjell 20070311:
Herman Maier (AUT) kjørte ned til femteplass i søndagens super G i OL løypa i Kvitfjell. Her i aksjon.
Foto: Tor Richardsen / Scanpix
Kvitfjell 20070311: Herman Maier (AUT) kjørte ned til femteplass i søndagens super G i OL løypa i Kvitfjell. Her i aksjon. Foto: Tor Richardsen / Scanpix

Hermann Maier

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den østerrikske alpinmaskinen Hermann Maier fikk vist i Nagano at han det var nettopp det han var – en maskin.

For i utforkonkurransen gikk det skikkelig galt for Maier. Han mistet kontrollen og fløy ut av løypen. Han landet på hodet i et spektakulært fall som tok ham hundre meter nedover og gjennom to lag med sikkerhetsnett. Tv-seere over hele verden fryktet det verste, men «Herminator» reiste seg og gikk fra ulykkesstedet for egen maskin.

Ikke bare kom han unna uten store skader, men bare tre dager senere stilte han til start i super-g, og henviste duoen Hans Knauss og Didier Cuche til delt andreplass.

Tre dager etter der igjen tok han sitt andre OL-gull. Denne gangen var det storslalåm som var disiplinen.

Maier debuterte i verdenscupen så sent som i 1996, som 23-åring. Han ble aldri sett på som noe alpintalent. Men folk fikk øynene opp for ham da han hadde den tolvte beste tiden i et verdenscuprenn i Flachau i januar 1996 – som prøvekjører.

Året etter tok han sin første verdenscupseier.

Samme sesong som OL i Nagano tok han også sin første sammenlagttittel i verdenscupen. Totalt ble det fire sammenlagttitler på ham. Til tross for at han gikk glipp av hele 2001/02-sesongen etter en motorsykkelulykke, som truet karrieren hans. Han kom tilbake og den fjerde verdenscuptittelen kom i 2004.

I 2009 la han opp etter 13 år i verdenstoppen. Han var den første som tok over 2000 poeng i en verdenscupsesong, og hadde rekorden helt til Tina Maze slo den i 2012/13-sesongen.