OSLO 19720318. Holmenkollrennet 1972. 
Her en glad langrennsløper Pål Tyldum etter å ha vunnet 5-mila i Holmenkollen.
Foto: Ivar Aaserud Aktuell / Scanpix
OSLO 19720318. Holmenkollrennet 1972. Her en glad langrennsløper Pål Tyldum etter å ha vunnet 5-mila i Holmenkollen. Foto: Ivar Aaserud Aktuell / Scanpix

Pål Tyldum

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

OL i 1972 skulle bli Pål Tyldums store mesterskap. Milslukeren fra Trøndelag var med på stafettlaget som tok gull i Grenoble fire år tidligere. Men i Sapporo skulle han markere seg også individuelt.

På 30 kilometer fellesstart klarte han ikke å holde følge med sovjetrusseren Vjatsjeslav Vedenin. Men han tok sølvet foran Johs Harviken.

Men det var 50 kilometer som var Tyldums beste distanse. I kjent stil åpnet han tregt, og etter 15 kilometer var han helt nede på 18. plass. Sveitseren Werner Geeser hadde kjørt ut i et vanvittig tempo og ledet store deler. Med en mil igjen var Tyldum oppe på tredjeplass. Og mens Geeser sprakk fullstendig, så gikk Tyldum sterkere og sterkere. Mot mål var det ingen som kunne gjøre noe med ham. De siste kilometerne var det kun Magne Myrmo som var i nærheten, men i mål skilte det i underkant av 15 sekunder mellom de to nordmennene. Vedenin tok bronsemedaljen foran Reidar Hjermstad.

Tyldum var svært nær ved å ta nok en gullmedalje på stafetten. Men nesten ett minutts forsprang var ikke nok for Harviken mot Vedenin på ankeretappen. En sliten Harviken klarte også å sette skistaven sin mellom skiene og gikk i bakken kort tid før mål.

Men med en gullmedalje og to sølvmedaljer, så var Pål Tyldum Norges OL-konge i Sapporo.