Sapporo, Japan 1972.
Ole Ellefsæter i aksjon  50 km langrenn under OL i Sapporo.
Foto NTB / SCANPIX
Sapporo, Japan 1972. Ole Ellefsæter i aksjon 50 km langrenn under OL i Sapporo. Foto NTB / SCANPIX

Ole Ellefsæter

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«I Grenoble ska ve slå dekk..». Ole Ellefsæter var ikke bare en langrennsløper i verdensklasse. Han var også visesanger, og da han i «Alle kluter til» lovet motstanderne juling i Grenoble, så visste han hva han sang om.

Ellefsæter var dobbelt verdensmester fra Oslo i 1966. Der vant han 15 kilometer og stafett. I OL i Grenoble gikk han først ankeretappen da Norge gikk inn til gull på stafetten. Sammen med Odd Martinsen, Pål Tyldum og Harald Grønningen kunne han slippe jubelen løs. Tre dager senere var det duket for femmilen.

Ellefsæter var kjent for stayerevnene sine. Han gikk ut i sitt tempo. Etter 15 kilometer var det Reidar Hjermstad som ledet, men på den neste milen overtok Ellefsæter ledelsen. Og den ga han aldri fra seg. Han vant med knapt 17 sekunder på sovjetrussiske Vjatsjeslav Vedenin. Tiden 2.28.45,8 var den raskeste på distansen til da.

Som så mange andre skiløpere før ham, så var også Ellefsæter en god løper. Han vant seks strake NM-gull på 3000 meter hinder, og fikk i 1965 Egenbergs Ærespris. Han fikk også Holmenkollmedaljen og Fearnleys olympiske ærespris.

I 1971 ble han den første nordmann som vant Vasaloppet.