Martine ga rose til Mandela for 20 år siden
– Jeg gråt da jeg hørte han var død 

Jenta fra Oslo som fikk verdens øyne rettet mot seg i 1993 sørger over Nelson Mandela.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Martine Kveim var bare 11 år da Nobels fredspris ble tildelt Nelson Mandela og president Frederik de Klerk fra Sør-Afrika. 

– Da jeg var liten leste jeg mye om apartheid. Alle er jo like inni som barnesangen sa, er de ikke? Så hvordan kunne det være en sånn urettferdighet. Det syntes jeg var vanskelig å forstå, forteller Martine Kveim til TV 2.

Mandela var Martines store forbilde, og spurte derfor moren om å ta fri fra skolen og dra ned til Rådhuset i Oslo for å få et glimt av ham.

Martine er i Indonesia for øyeblikket. Hun var på et sted uten strøm og internett da hun fikk meldingen om Mandelas død.
Martine er i Indonesia for øyeblikket. Hun var på et sted uten strøm og internett da hun fikk meldingen om Mandelas død.

– Jeg husker at det var iskaldt den dagen, så det var nesten ingen mennesker utenfor rådhuset, og jeg husker jeg syntes litt synd på Mandela. Ideen var egentlig å kjøpe roser kun for å vifte med de å vise at i hvert fall jeg var der og brydde meg, sier hun. 

Men så skjedde noe uventet. 

– Da jeg kom tilbake med rosene kom det noen vakter bort til meg og spurte om jeg ville gi de til prisvinnerne, og selvfølgelig ville jeg det.

Martine fikk lov til å ta fri fra skolen for å dra ned til Rådhuset i Oslo for å se fredsprisvinneren. Her gir hun en rose til Sør-Afrikas president Frederik Willem de Klerk som fikk prisen sammen med Nelson Mandela.
Martine fikk lov til å ta fri fra skolen for å dra ned til Rådhuset i Oslo for å se fredsprisvinneren. Her gir hun en rose til Sør-Afrikas president Frederik Willem de Klerk som fikk prisen sammen med Nelson Mandela.
Martine ble intervjuet av flere TV-kanaler etter at hun ga roser til fredsprisvinnerne. Foto:TV 2.
Martine ble intervjuet av flere TV-kanaler etter at hun ga roser til fredsprisvinnerne. Foto:TV 2.

Rosene og den unge Martine ble sikkerhetsklarert for bomber.

– Det husker jeg veldig godt. Plutselig ble alt så virkelig. Jeg skulle få møte selveste Nelson Mandela, sier Martine. 

Hun øvde på en hilsen til sitt store forbilde: «peace on earth from the children of Norway» skulle hun si, men bommet.

– «Peace on earth from the children of Norwegian», sa jeg. På skikkelig dårlig engelsk.

Det var ikke bare TV 2 som intervjuet Martine etterpå. Også BBC ville snakke med rosejenta.

– Det  eneste jeg klarte å si var «He had so kind eyes», mimerer Martine og ler.

Men Martine husker godt varmen i blikket til Mandela denne iskalde dagen. 

– Det var riktignok bare et uskyldig møte med et barn som ga roser, men allikevel tror jeg at møtet har fått meg til å tenke videre i livet at «alt er mulig». Det er jo også Mandela et fantastisk symbol på, sier Martine. 

Hun fikk vite om Mandelas død fra en liten avsidesliggende surfelandsby på Lombok i Indonesia hvor hun var uten elektrisitet og internett.

– Jeg gråt da jeg hørte det. Jeg hadde lyst til å skrive noe på Facebook eller Instagram, men det føltes unaturlig, så jeg ble alene med sorgen og minnene mine inne i jungelen. Jeg mener Mandela er vår tids aller største personlighet og vi er alle en del av historien som eksisterte da han levde, og nå da han døde.

Mandela er ikke den eneste verdenslederen Martine har møtt. Hun hilste også på De Klerk som kom ut fra Oslo Rådhus like foran Mandela. Hun har også ut av tilfeldigheter møtt på Bill Clinton, Yasir Arafat og Shimon Peres.

Hun sier hun forsøker å møte alle med et åpent sinn, og at det har åpnet mange dører for henne.