Døden i OL-løypa: Tragediene som rammet vinterlekene
Akeulykker, krasj med tre og tråkkemaskiner. Dette er OL-øyeblikkene der det virkelig gikk galt.
De fleste vinter-OL har gått av stabelen uten tragiske dødsfall, men under de forrige olympiske lekene i Vancouver rammet tragedien da akeren Nodar Kumaritashvili døde under trening.
Også det første dødsfallet i vinter-OL skjedde i aking. Idretten sto på programmet for første gang i Innsbruck i 1964.
Ikke mange dager før lekene begynte døde den polskfødte briten Kazimierz Kay-Skrzypecki da han testet løypen i Innsbruck. Han skal ha mistet kontroll over kjelken og fløyet ut av banen. Kay-Skrzypecki ble ført til sykehus etter ulykken, men livet sto ikke til å redde.
Ray Fales, som deltok i aking for USA i Innsbruck, mintes at trenerne til de minst erfarne lagene som deltok i Innsbruck tok grep.
– Dere må ha sperringer på toppen av de største kurvene for å holde folk inne, slik at de ikke dør dersom de gjør en feil, krevde de ifølge Fales. Etter å ha fått støtte fra det sveitsiske laget, som hadde større innflytelse, ble de hørt og løypen ble sikret.
Da var det allerede for seint for Kay-Skrzypecki.
Ifølge Mike Hessel, som også deltok for USA, var Kay-Skrzypecki i 50-årene og en tidligere pilot det kongelige britiske luftforsvaret som bare prøvde seg frem og ikke hadde mye erfaring.
– Han skulle sannsynligvis ikke vært der, sa han til Sports Illustrated i 2010.
Ny tragedie tre dager seinere
Det ble det også hevdet da tragedien rammet Innsbruck igjen noen dager seinere.
26. januar 1964 krasjet den australske alpinisten Ross Milne med et tre under trening i Innsbruck, bare tre dager før OL.
IOC antydet blant annet at Milne var for ung og uerfaren for løypa i Innsbruck, men en granskning konkluderte med at Milne hadde forsøkt å styre unna en gruppe deltakere som hadde samlet seg fordi den øverste delen av løypa var overbefolket. Han hadde forsøkt å bremse på et punkt som verken var preparert for å stanse eller svinge, og endte opp med å krasje i et tre.
Hans lagkamerat Peter Brockhoff, som også hadde deltatt i Squaw Valley i 1960, trakk seg fra utforkonkurransen etter ulykken.
– Jeg kan bare ikke konkurrere i løypen hvor jeg mistet min beste venn, sa han.
Motivasjon
Da Ross Milne døde var broren Malcolm bare 15 år. Han sto også på ski, og tragedien ga ham ekstra motivasjon.
– Det som motiverte meg mest var antydningen fra Europa, om at utøvere fra små vintersportsland som Australia og New Zealand kanskje ikke burde få lov til å kjøre i vanskelige løyper. At slike ulykker kanskje ikke ville skje om alpinister med mindre erfaring ble nektet å konkurrere. Jeg var ung på den tiden, men jeg visste veldig godt at det var en slags avledningsmanøver. Det fikk meg til å ønske og bevise at vi var kapable til å kjøre utfor, har Malcolm Milne forklart.
Og Malcolm Milne ble god. Fire år seinere deltok han i Grenoble-OL, og i 1972 var han på plass i Sapporo.
Han fikk aldri fremskutte OL-plasseringer, men den 14. desember 1969 viste han at utøvere fra Australia kunne bli blant verdens beste i utfor.
I Val-d’Isère var han nesten ett sekund raskere enn andremann, sveitseren Jean-Daniel Dätwyler, da han ble den første ikke-europeeren til å vinne et verdenscupløp i utfor.
Og den 15. februar 1970 tok han også VM-bronse under utforrennet i Val Gardena.
Overkjørt av tråkkemaskin
Etter de to dødsfallene i forkant av Innsbruck-OL tok det lang tid før tragedien rammet igjen.
Under Calgary-OL i 1988 døde legen til det østerrikske OL-laget.
Torsdag 25. februar gikk storslalåmen, som skulle ende med gull til den italienske legenden Alberto Tomba, av stabelen.
Mellom den første og den andre omgangen rammet tragedien da Jörg Oberhammer kolliderte med en tekniker fra canadisk fjernsyn som også prøvde seg i løypa.
Kollisjonen sendte Oberhammer i retning en tråkkemaskin som jobbet med å preparere en oppkjørt del av løypa.
Tråkkemaskinen kjørte over ham og han døde umiddelbart. De tok flere timer å identifisere Oberhammer på grunn av de store skadene, forklarte den kanadiske politimannen John Oman.
De sveitsiske alpinistene Pirmin Zurbriggen og Martin Hangl var vitner til dødsulykken fra en stolheis, på vei opp for å kjøre andre omgang av storslalåmkonkurransen.
Hangl, som var nummer 21 etter første omgang, var så oppskaket ved startbua at han ikke klarte å kjøre andre omgang.
De var imidlertid ikke klar over at det var Oberhammer som hadde blitt overkjørt av tråkkemaskinen, men medlemmer av det østerrikske laget ble bekymret da de ikke fikk tak i legen via radio da Helmut Meyer klaget på magesmerter etter den første omgangen.
De ble enda mer utrolig da Oberhammer ikke dukket opp der dopingtestene ble gjennomført etter rennet, og da Zurbriggen forklarte at mannen som var involvert i ulykken han bevitnet var kledd i en rød jakke og blå bukse begynte de å mistenke at det var laglegen deres som hadde blitt drept i ulykken.
Krasjet med tråkkemaskin
Under vinter-OL i Albertville i 1992 var «speedskiing» en demonstrasjonsgren. Grenen handler, kort fortalt, om å stå på ski raskest mulig i en rett linje nedover. Farten kan komme opp i godt over 200 km/t, og verdensrekorden for herrer tilhører italienske Simone Origone, som var oppe i 251,40 km/t i 2006.
Men det var ikke den høye farten i speedskiingløypa som skulle bli skjebnesvanger for den 27 år gamle sveitseren Nicolas Bochatay.
Morgenen 22. februar 1992 varmet han opp sammen med lagkameraten Pierre Yves-Jorand da han krasjet med en tråkkemaskin.
Han ble ikke overkjørt som Oberhammer, men døde av skadene han pådro seg under sammenstøtet.
Grufull akeulykke
Det gjorde også Nodar Kumaritashvili, som ble utsatt for den grufulle akeulykken under trening den 12. februar i 2010.
21-åringen fra Georgia nærmet seg slutten av OL-akeløypen i 150 km/t da han ble kastet ut av banen. Hodet hans traff en upolstret stolpe på utsiden av banen.
– Da bildene ble vist på pressesenteret gikk det et sukk gjennom de hundretalls journalistene som er her. Det er grusomme bilder og det legger en stor demper på stemningen som har bygd seg opp mot åpningsseremonien i kveld, sa TV 2s Per Angell Berntsen på sportsnyhetene samme kveld.
Se hvordan TV 2 rapporterte dødsfallet i 2010:
I etterkant fikk den raske akeløypa i Whistler kritikk for manglende sikkerhet, etter at flere utøvere hadde uhell.
Det ble imidlertid konkludert med at dødsfallet skyldtes en serie uheldige faktorer, inkludert hastigheten i akeløypen, dens tekniske utfordringer og Kumaritashvili begrensende erfaring med løypa i Whistler.
Ifølge 21-åringens far hadde sønnen kort tid før ulykken sagt at han var redd for den raske løypa, men var fast bestemt på å konkurrere. Og han gikk til motangrep mot dem som mente at sønnen selv hadde skylden for den tragiske ulykken.
– Han kan ikke få skylden. Han ble kastet ut, men hvorfor hadde de ikke sørget for beskyttelse i tilfelle noe slikt skjedde, sa David Kumaritashvili.
20. februar 2010 ble Nodar Kumaritashvili gravlagt i hjemlandet. President Mikhail Saakasjvili og hundrevis av sørgende tok farvel med ham, og han ble stedt til hvile iført OL-utstyret sitt.
Kilder: Wikipedia, Sports Illustrated, Australian Olympic Committee, New York Times, Philadelphia Inquirer, Associated Press, ESPN.
Konkurrentene rynker på nesen av Shaun White
Fikk tilbake OL-gullet etter positiv marihuanatest – nå selger han ... marihuana
