Kjærgaard pratet ut: - Følgene av mine feil har rammet familien og kona

- Den største belastningen har vært å bære på dette i ti år, sa en preget Steffen Kjærgaard da han i dag pratet ut om dopbruk på idrettsseminar.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ullevaal/Bergen (TV 2): Den tidligere sportssjefen i Norges sykkelforbund innrømmet langvarig bruk av doping i oktober i fjor. Onsdag var Kjærgaard tilbake i sentrum da han holdt et innlegg på et idrettsseminar på Ullevaal.

Der fortalte Kjærgaard at det var umulig for ham å takke nei til doping da han skjønte at karrieren ville være over allerede i 1998 – hvis han kastet inn antidophåndkledet.

 

– Det var vanskelig for meg over tid å se at den eneste måten å komme til topps på, var ved å bruke doping. Min historie er et eksempel på hvor lite som skiller riktige fra feile holdninger, sa 40-åringen.

– Aldri redd for å bli tatt
I sitt innlegg fortalte den tidligere stoppsyklisten og Lance Armstrong-kameraten at ryttere på 1990-tallet aldri sto i fare for å bli tatt. Det første gradvis til at hans verdier fra barndommen ble hvisket ut.

– Det var ingen helsemessig risiko involvert, heller ingen fare for å bli tatt. Det eksisterte ikke tester som kunne ta EPO-bruk, sa Kjærgaard – som insisterte på at antidopingverdiene hans var intakt helt frem til han startet med doping i 1998.

– Jeg hadde dem med meg helt til jeg signerte en proffkontrakt. Da jeg ble proff i 1996 og forlot mitt miljø, flyttet til Belgia og fikk nytt management, da sto jeg alene. 1994 til 1998 var de verste årene med doping. Den gang var det ingen kontroll. Man fikk piller som begrenset verdiene, ingen tester avslørte EPO. Jeg kom inn i en tung tid, og for å være ærlig; Jeg var sjanseløs. Selv om jeg prikket inn formen, var jeg sjanseløs, sa Kjærgaard.

Som fortalte om en tid med tunge valg og kvaler.

– Da jeg var ung, klarte jeg å snu det til å tenke «det er jeg som må bli bedre». Men så ble jeg spurt om å avslutte kontrakten allerede etter ett år fordi ledelsen i laget mitt TVM mente jeg ikke dedikerte meg nok. Jeg svarte med å trene mer, spise sunnere, sove mer. Dette gjorde at jeg gikk inn i min andre sesong og forsto etter hvert hva som skjedde. Men jeg ville egentlig ikke forstå. Jeg var stolt over at jeg var imot doping, men når man er i et bedervet miljø, er responsen veldig flat. De fleste holdt kjeft, sa Kjærgaard.

Sommeren 1998 innså han for alvor at han ikke kunne bli noe uten doping.

– Jeg hadde bestemt meg for å legge opp. Dette kan jeg ikke henge med på. På høsten får jeg så et spørsmål om jeg ville være med på et dansk lag.

Laget var det lille danske laget Chicky World.

– Det var en bedriten følelse å kjenne at man hadde kommet langt i en lovende karrière som startet som 13-åring. Disse tankene gjorde at jeg 14 dager senere svarte ja til å returnere.

Verdiene forsvant gradvis
Det var her Kjærgaards verdier forsvant fullstendig.

– Da jeg startet med forbudte stoffer, skjedde det naturlig utover våren 1998. Det kom ikke plutselig i 1995 eller 1998, eller i mai 1998 da jeg gikk på min første EPO-kur. Først var jeg stolt, men etter en stund så begynner man å se at man er sjanseløs, samtidig som man har en overflødig og altfor tynn dialog med lagledelsen, sa Kjærgaard.

– Det startet med koffeinpiller, ibuxtabletter, smertestillende, piller mot kramper. Etter hvert var det piller til hvert eneste sykkelritt, piller for motbakker og piller for flate ritt. Sperren forsvinner etter hvert. Det er et sykdomsbilde i seg selv at man blir på et intravenøst restitusjonsprogram som er harmløst først, men man bryter også her en sperre. På ett eller annet tidspunkt har jeg resignert oppe i hodet. Det var tilfeldigheter at jeg ikke startet i 1997, men ventet til 1998. Da jeg ikke klarte å henge med i ritt jeg var god i som amatør, da resignerte jeg, sa Kjærgaard.

Han hevder likevel at sentrale skikkelser i idretten fortsatt var imot doping, selv om de fortsatte å drive med det.

– Jeg opplevde at de fleste jeg pratet med, var imot doping. De var mer imot doping enn meg, men de hadde resignert. De som var eldre enn meg, hadde resignert og dro med meg. På samme måte som jeg har dratt med meg yngre syklister enn meg selv, sa Kjærgaard.

Han avsluttet med å beklage overfor sin egen familie.

– Denne historien er ingen bortforklaring. Jeg er fortsatt lei meg overfor norsk og internasjonal idrett. Det er grunnen til at jeg står her. Følgene av mine feil har ført til konsekvenser overfor familien min, kona mi. Mammaen og pappaen min. Det er et understatement å si at pressekonferansen var et nederlag for meg. Men den største belastningen har vært å se at jeg har tatt med meg familie og kona på dette. Den største belastningen har vært å bære på det i ti år. Derfor er jeg glad for at jeg står her i dag.

MÅTTE TA DOPING: Steffen Kjærgaard angrer i dag, men sier det var ønsket om en idrettskarriere som fikk ham til å dope seg.MÅTTE TA DOPING: Steffen Kjærgaard angrer i dag, men sier det var ønsket om en idrettskarriere som fikk ham til å dope seg. Foto: Aas, Erlend