Her er langrennsguttas hemmelige våpen: - Det er top secret

Å ha klokkertro på OL-gull i Sotsji har fått en håndfast mening for det norske landslaget i langrenn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lillehammer (TV 2 Sporten): Et hittil hemmeligstemplet analyseverktøy som avdekker hver minste løpsdetalj kan bli et mektig våpen inn mot OL i Sotsji.

– Jeg er klokkeinnsamleren. Petter, kan jeg få klokka di, sier amerikaneren Conor Bolger til Northug jr. i enden av intervjusonen på langrennsstadion på Lillehammer.

 

Les også: Northug feirer jul uten mor: – Jeg er ikke spesielt glad i julen

– Nøyaktige opplysninger
Med kun enkelte unntak mottar han klokkene fra samtlige av de norske løpere, både menn og kvinner. Urverkene havner i navn-merkete plastposer som igjen stappes ned i en ryggsekken.

. Foto:  @
. Foto: @

Det er valgfritt å konkurrere med klokke, men det er bare noen få som ikke gjør det, for eksempel Johnsrud Sundby og Røthe. Etter å ha fått alle klokkene kjører Bolger, som er PHD-student og bor i Norge frem til sommeren, til utøverhotellet.

Der venter seniorforsker ved CMR, Jan Kocbach. Innholdet i ryggsekken lempes ut på bordet og Kocbach kopler så klokkene til computeren som igjen laster inn data.

– Det handler rett og slett om hvordan man går, i detalj. Man får inn nøyaktige opplysninger om hvor man vinner tid og taper tid. Hver meter er dokumentert, sier Kocbach.

Les også: Svensk langrennsprofil måtte hasteoperere pungen

– Top secret
Historien om Norges analysesystem starter i begynnelsen av 2013. Ideen om å plukke et skirenn fra hverandre ned til minste bestanddel er et prosjekt støttet av Olympiatoppen.

Tidligere varianter av dagens analyseutgave har vært brukt i orienteringssporten, men det er første gang i historien at man benytter seg av metoden i langrenn.

Ideen er enkel. Ved hjelp av GPS-koordinater i utøvernes klokke kan man bare med noen tastetrykk studere for eksempel høydeforskjell, puls og distanse. Alt utøverne må sørge for er å ha klokken rundt håndleddet, starte og stoppe den før og etter løpet.

Hittil har den viktigste årsaken til at løperne konkurrerer med klokke vært holdt skjult og når TV2s reporter henvender seg til Tord Asle Gjerdalen svarer han:

– Det er top secret.

– Vi har fått klarsignal på å lage saken skjønner du.

– Faen, sier Gjerdalen og ler før han med ivrig stemme forteller hvordan han ser på det nye analyseverktøyet.

Les også: – Hadde håpet fjerdelaget også skulle slå Sverige, men der var vi litt for svake

– Skremmende at vi ikke har gjort det før
– Alle sammen starter den Garmin-klokka med GPS og alt sammen, og tracking. Så ser vi etterpå puls og fart, sammenligner førsterunden mot andrerunden og tredjerunden mot hverandre, vi ser på total oppoverbakke-tid og nedoverbakketid og hvilket terreng vi er sterke og hvor vi er svake, sier en meget positiv Gjerdalen.

– Jeg synes nesten det er litt skremmende å tenke på at vi ikke har gjort det før.

Eldar Rønning har også omfavnet ideen.

– Jeg så på dataene etter Beitostølen, da var jeg flink til å hente meg inn igjen i nedoverbakkene og bra til å dra ut farten etter motbakkene, samtidig kan jeg være litt råere i de bratteste bakkene, sier han.

– For vår del er det et helt ferskt prosjekt og helt i startfasen, men hvis vi ikke hadde trodd at det var verdifullt så hadde vi ikke gjort, så derfor gjør vi det og derfor tar vi med oss de beste folkene vi har, sier landslagssjef Trond Nystad.

– Ikke send innslaget i Sverige
Og de beste folkene er Conor Bolger og Jan Kocbach. Seniorforskeren har selv vært med på å tilpasse softwaren til verktøyet, men er ikke langrennsløper selv. Likevel har han oppdaget elementer og tendenser hos løperne.

– Vi ser konsekvent at førsterunden er bedre enn de andre rundene. Det vi også har oppdaget når vi går igjennom dataene sammen med løperne er at eventuelle sprekker eller småsprekker har oppstått på et annet tidspunkt enn de selv har trodd. Bare se her. Denne løperen her taper veldig mye i det partiet her, sier han og peker på kurven som stuper nedover. Sammenlignet med den første runden så er løperen langt bak.

– Det å finne riktig fart har bare gått på følelse før. Så det hjelper ikke å si at jeg gikk fort der og der, nå får du det svart på hvitt etterpå. Jeg ønsker å få inn mest mulig data fra trening og konkurranse, da blir det lettere å se helhetsbildet og bruke analysene. Og så må ikke dette innslaget sendes i Sverige forresten avslutter, Gjerdalen og ler.