Triumph 2000: Sjanser som dette vokser virkelig ikke på trær
Tre sjeldne restaureringsobjekter og hele 14 delebiler selges fra dødsbo i Norge.
”Har du også lurt på hvor det ble av alle disse”, spurte en leser da han tipset oss om følgende annonse på Finn forleden. Svaret er vel at det ikke akkurat har holdt oss våkne om natten, men ganske riktig er det lenge siden vi så en slik Triumph på veien.
Eller noe annet sted, for den del.
Stor samling av biler og deler
Så er det ikke så ofte vi er i Moss, heller.
For det er tydeligvis der de har endt opp, uforholdsmessig mange av det som en gang i tiden var en litt sær britisk familiebil med en viss utbredelse på norske veier. Tre tørt og fint lagrede restaureringsobjekter, enorme mengder deler, hele 14 til dels dårlige delebiler og en og annen Austin Allegro er nå annonsert til salgs på Finn.no
Produksjonen av Triumph 2000 startet tidlig på 1960-tallet og fortsatte helt frem til 1977, da British Leyland-konsernet moderniserte kraftig og erstattet den med de nye Rover SD1-modellene.
Forsvant tidlig fra veiene
Karosserivarianten det her handler om betegnes som Mark II, og kom på markedet i 1969. Vi sitter med en viss følelse av at det var de aller første årsmodellene av Mark II som ble solgt i størst antall her i landet.
I hvertfall husker vi dem bare så vidt i særlig antall tilbake på 1970-tallet, etter 1980 forsvant de i rask takt. Trolig var det rusten som tok knekken på dem, og det er vel ikke helt umulig at de også led litt under den anerkjent dårlige kvaliteten på en del britiske biler fra denne epoken.
Les også: Peerless GT2 - ung brite med gammelt amerikansk navn
Dessuten var de, som tidligere nevnt, helt klart sære. Rune i Moss har nok rett når han i annonseteksten betegner bilene som tilhørende i ”premiumsegmentet”, i hvertfall da de var nye: De hadde sekssylindret motor selv i minste 2-litersutgave, og kostet trolig en hel del sammenlignet med konkurrentene på det norske markedet.
Uvanlige i veteran-miljøet også
Men både litt ”satt” design og annet gjorde nok at verdifallet var adskillig større på disse enn på eksempelvis Opel Commodore, BMW 2800 og Ghia-utstyrte Granadaer.
Tipper vi, i hvertfall. For som nevnt er vi akkurat litt for unge til å ha rukket å ha fått noe bevisst forhold til disse bilene før de forsvant fra veien. Og siden har ikke mange vært veldig opptatt av dem i generelle veteranbilkretser, virker det som.
En av de som HAR vært det, har altså bodd i Moss. Nå skal det imidlertid ryddes i dødsboet, og det er altså ikke småtterier som vedkommende har klart å ta vare på for Triumph-entusiastene. Kommer alt dette i rette hender, kan så vel de tre fine restaureringsobjektene som flere andre dele-trengende biler rundt om få fast asfalt under hjulene igjen.
Les også: Bilene vi drømte om i "Dallas" er endelig blitt oppnåelige
Herlig sær
En av restaureringsobjektene er en 2500 TC, en litt mer påkostet versjon av utgaven med den store 2,5 liters motoren. Begge de andre er derimot toppmodellen 2500 PI, som vi måtte google litt for å finne forklaringen på. Og den er like herlig sær som bilene i seg selv:
Britene kunne selvsagt ikke gjøre som resten av verden og bruke betegnelsen ”fuel injection”, men måtte gå for erkebritiske ”petrol injection” i stedet...
Har du gode minner fra en slik bil, tør dette være en rimelig sjelden sjanse til å gjenoppleve dem bak eget ratt.
Les også: Triumph-motor stor for fremdriften i selveste Amphicar
Sjelden sjanse
De tre bilene som er lagret i tørr garasje antas å være godt egnet for restaurering, og med alle delene som ønskes solgt samlet bør det være gode muligheter for å finne det man eventuelt trenger. Injection-systemet til den ene PIen skal også finnes demontert i bagasjerommet, selv om den er ombygget med forgasser.
Enkelte deler skal også være gangbare på andre Triumph-modeller, som om ikke annet er marginalt mer vanlige og populære i dagens veteranbil-kretser – for eksempel roadsteren TR6. La oss uansett håpe at ikke all samleinnsatsen her har vært forgjeves, men at noen forbarmer seg over både objektene, delelageret og de mange delebilene.
Dette er helt klart en slik sjanse som aldri kommer igjen.
Les også: Jensen-Healey - den geniale sportsbilen som floppet