Slik har Karmann Ghiaen stått i kanten av et jorde siden rundt 1975, og ikke akkurat blitt noe bedre. Det hele
Slik har Karmann Ghiaen stått i kanten av et jorde siden rundt 1975, og ikke akkurat blitt noe bedre. Det hele "tok av" da disse bildene ble lagt ut på Facebook for noen uker siden. (Foto: Carl Petter Vik Haugen)

VW Karmann Ghia: Se hva som skjedde med den flotte julegaven

Har stått ved et jorde på Vestlandet siden 1975 - så dukket den opp på Facebook.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Biler som blir stående, og som etter hvert er i ferd med å slukes av selve naturen, er syn som fascinerer oss som er glad i gamle biler. Og også noen som mer enn noe annet er glad i natur. Samtidig provoserer det voldsomt en del miljøvern-aktivister, og dermed er interessekonflikten rundt slike gamle vrak total.

Det er ikke mange igjen, heller. I hvertfall ikke sammenlignet med tidligere tider, da nær sagt de fleste hadde et bilvrak eller to stående på tomten. De fleste er blitt resirkulert, noen meget få er tatt vare på. Det som er igjen, er svært sjelden noe å få bakoversveis av.

Les også: Crossfire - amerikaneren som ble bygget hos Karmann

Sjelden bil i norsk furuskog

Men bilen på disse bildene har fått mange bilentusiaster til å sette kaffen i halsen, etter at bilentusiasten og hobbyfotografen Carl Petter Vik Haugen fra Ørsta la dem ut på Facebook-gruppen ”Norske skrotbiler i skog og mark” for noen uker siden.

Den var aldri noen veldig vanlig bil i Norge. Og en gang i tiden var dette en flott julegave. Men noe skjedde med den stilige coupeen. Ser du hva slags bil det er? (Foto: Carl Petter Vik Haugen)

At noe så gjevt som en Volkswagen Karmann Ghia har blitt hensatt i naturen, og fått stå urørt så lenge at den ser slik ut i dag, forbløffer svært mange. Og det får også en del til å mene at den burde vært reddet – og at akkurat det kanskje ikke er for sent.

Det sistnevnte i seg selv et ganske kontroversielt synspunkt i denne Facebook-gruppen, der formålet egentlig er å bevare vrakene i naturen til glede for turgåere og fotografer. Men det har ikke hindret spekulasjonene i å yngle.

Parkert midt på 1970-tallet

Eieren av vraket er Roy Aam, som holder til på en gård i Åmdalen ved Ørsta. I hvertfall er det han som eier den når denne historien starter – men mer om det senere. Han er trolig også den siste som har kjørt med bilen, selv om det begynner å bli en stund siden.

Før bilen ble parkert, ble passasjersetet tatt ut slik at bilen kunne kjøres rundt på jordet og lastes opp med stein som skulle fjernes fra åkeren. (Foto: Carl Petter Vik Haugen)

– Ja, det var faren min som kjøpte den i sin tid. Det husker jeg var i 1972, for vi bodde på Siggerud rett utenfor Oslo den gangen, og det var samme år som vi flyttet opp hit, forteller han.

Les også: Har VW-coupeen gitt inspirasjon til Peugeot RCZ?

Da var Roy bare 10 år gammel, og sammen med sin noe eldre søster fikk han kjøre noen runder på tunet med bilen etter at de hadde flyttet til gården på Vestlandet. Det varte bare to-tre år før bilen ble avskiltet og tatt ut av trafikk også, og da ble den brukt til ”lek” en liten stund frem til den ble parkert i kanten av et jorde, sammen med flere av farens gamle biler og lastebiler.

Plukket stein og kjørte på skaren

– Vi laget oss nok noen ærend for å få kjøre med bilen på jordet. Blant annet tok vi ut passasjersetet slik at vi kunne kjøre rundt og plukke stein fra åkeren med den, og en vinter husker jeg vi kjørte på skaren langt opp i en fjellside. Jeg tror kanskje ikke at vi hadde fått lov til akkurat det, humrer Roy Aam.

Motoren er på plass, men eventuell gjenværende strøm fra 1975 har nok "lekket" ut av sprekkene i batteriet. Restene av bagasjelokket viser hvor langt rusten har kommet. (Foto: Carl Petter Vik Haugen)

Da faren kjøpte bilen fra en nabo på Siggerud i 1972 var den i fin stand, men noe av grunnen til at den ble pensjonert like etterpå var nok at den var ekstremt kald på vinterstid, på grensen til helt ubrukelig, husker han.

Les også: VW XL1 - denne bilen kommer rett fra fremtiden!

Han husker også navnet på den tidligere eieren, og etter en dag med litt SMSer og mail hit og dit får vi faktisk kontakt med Liv Unni Hagvin, som i dag bor på Jeløy ved Moss.

Fikk den som julepresang

Hun blir, for å si det mildt, ganske overrasket over at bilen hun ikke har hørt om eller tenkt på de siste 40 årene, er gjenstand for så stor oppmerksomhet på Facebook:

– I all verden. Joda, jeg husker jo den, og at faren til Roy Aam kjøpte den av meg da jeg skulle dra til sjøs, sier hun, og legger til at hun husker at bilen var knall rød da hun hadde den.

Det trengs en saftig opprydding i bagasjerommet også. Reservehjulet viser med all tydelighet hvor langt tilbake i tid 1970-tallet faktisk har blitt. (Foto: Carl Petter Vik Haugen)

Selv hadde hun hatt bilen i anslagsvis tre år, og forteller at den var julepresang til henne fra foreldrene en gang sent på 1960-tallet, trolig i 1968 eller 1969. Før det vet hun ikke noe om historikken på den, ei heller hvilken årsmodell det egentlig var.

Les også: Karmann Ghia - en av historiens kuleste bil-logoer

– Men ja, jeg husker at den var skikkelig kald om vinteren. Helt forferdelig, ler hun, når vi forteller om bilens korte karriere på veien etter hennes tid.

Supersjelden, norsksolgt ”low light”?

Entusiastene som har engasjert seg i tråden på Facebook virker å være litt i villrede om hvor gammel bilen egentlig er. Noen mener å gjenkjenne den som en såkalt ”low light”, det vil si av årsmodellene 1955-1957, selv om grillen ser ut til å være av tidlig 1960-tallstype.

Karmann Ghia ble markedsført mer som en linjelekker og "fornuftig" coupé, og ikke noen sportsbil - til det var kraftressursene for små. I Norge hadde uansett svært få råd til å koste på seg slikt jåleri da bilen var ny.

Er det en norsksolgt, tidlig utgave er den uansett så sjelden og så mye verdt at den fortjener å restaureres, mener noen, og uansett virker de fleste å være enige om at de har sett enda dårligere prosjekter som har latt seg restaurere tidligere.

Interessant amerikaner på låven

– Har du blitt nedrent av interesserte kjøpere etter at bildene ble lagt ut på Facebook?

– Nei, det har faktisk bare vært én her så langt, og han virket så interessert at jeg trodde det skulle bli handel. Men han snudde nærmest i døra da han fikk se bilen, så han hadde nok tenkt seg noe med litt mindre jobb, sier Roy Aam.

Slik står bilen i dag, etter at det er ryddet opp litt rundt den de siste dagene. Og nå står altså en ny eier og tripper i Stavanger. Snart skal bilen hentes - og du får følge historien videre her på Broom.no. (Foto: Carl Petter Vik Haugen)

Han er bilentusiast selv, og har tro på at bilen kan reddes av rette vedkommende. Selv har han noen Volvo lastebiler av edel årgang, samt to gamle amerikanere på låven – tydeligvis minst én av dem med norsk historikk som høres svært interessant ut.

Les også: Porsche 914/6 - billig-Porsche med muskler fra 911

– Ja, det er to 1956-modeller Chrysler New Yorker. Den ene er en firedørs hardtop, som faren min brukte som bruksbil så langt tilbake på 1960-tallet som jeg kan huske, og den andre en todørs hardtop, som jeg husker vi var og kjøpte en gang tidlig på 1980-tallet, forteller han.

Nå har ingen av dem gått på flere tiår, og hva som skjer videre med dem har han ingen konkret plan for. Men de burde jo på veien igjen, innrømmer han. Både de og Karmann Ghiaen.

SISTE: Solgt, og skal restaureres!

Idet vi setter siste punktum i denne saken blir vi oppringt av en kar fra Stavanger, som presenterer seg som Karmann Ghiaens nye eier. Han har blitt tipset av selger Roy Aam om å ringe oss. Den nye eieren lover at bilen skal tilbake på veien igjen, og at Brooms lesere skal få følge prosessen.

Først skal bilen hentes, om ikke lenge. Hvordan det går, får du altså se hvis du følger med her på Broom.no...

Les også: Eirik har satset på en cabriolet-utgave fra 1970