Mitsubishi er ikke merket som gjør mest av seg på så veldig mange områder. De siste årene har det nesten utelukkende handlet om driftssikre og kurante biler som ofte har gitt god valuta for pengene.

Men for oss som gjerne vil ha litt "må ha"-faktor også når vi kjøper bil?

Nei, der har generelt sett vært lite å hente, i alle fall hvis vi ser bort fra Evo-modellene. Derfor skvatt jeg litt i stolen første gang jeg leste av Mitsubishi skulle komme med verdens første ladbare hybrid-SUV. – Jøss, tenkte jeg. Her er det noen ingeniører som har fått frie tøyler!

To biler i én

Det finnes flere hybrid-SUV-er på markedet allerede, men ingen av dem har den geniale tilleggsdimensjonen at du kan lade batteriene fra en helt vanlig stikkontakt og dermed kjøre den som en ren elbil når du ønsker det.

Mitsubishi var veldig tidlig ute med elbilen i-MiEV.

Nå tar de altså teknologien flere hakk videre og har lansert en bil som i min bok er smartere enn de aller, aller fleste elbiler.

Outlander PHEV (Plug-in Hybrid Electric Vehicle) er enkelt sagt to biler i én. Du kan kjøre helt elektrisk over kortere avstander. Når batteriene er tomme, begynner bensinmotoren å jobbe. Og dermed kan du glemme ordet elbileiere har mareritt om på natten og kjenner komme krypende hver gang batterinivået nærmer seg skummelt lavt: Nemlig rekkeviddeangst.

Skjermen viser hva som til enhver tid foregår i drivlinjen - her er det lett å bli hekta!

Våken fotograf: Se her er nye Outlander i Norge!

Større utenpå enn inni

Bak et enkelt og ganske beskjedent ytre, er Outlander hybrid en teknologisk svært avansert bil. Men hvor godt fungerer egentlig dette i praksis? Det bestemte vi oss for å finne ut av, og hva er vel da bedre enn en helnorsk vinterferietur til fjells?

Med barn og voksne, ski og utstyr på taket, bagasjerommet smekkfullt av alt man trenger (og ikke trenger) til noen døgn på fjellet.

En tur der bilen virkelig settes på hverdagsprøver.

Bagasjerommet imponerer forresten ikke. 463 liter er snaut i denne bilklassen. Slik sett ser Outlander litt større ut utenpå, enn den egentlig er. Det skorter litt her og der og særlig i bredden. Det må med andre ord pakkes godt og mange velger nok skiboks til denne bilen.

Bagasjerommet imponerer ikke i forhold til bilstørrelsen. I hybrid-utgaven av Outlander er de to bakerste setene droppet, for å gi plass til hybridløsningen.

Denne SUV-en står kundene i kø for å kjøpe


Snittforbruket

Vi starter i tre plussgrader og regn. Bilen har stått til lading hele natten og batteripakken er fulladet når vi setter av gårde. Likevel starter bensinmotoren med det samme, den gir nemlig ekstra krefter for å varme opp bilen i starten. Og det selv om vi har varmet den mens den har stått til lading.

Øvelse nummer én er å følge med snittforbruket.

Det er høyt de første par kilometerne, men så begynner det å synke. Offisiell rekkevidde på strøm skal ligge rundt 50 kilometer. Med motorveikjøring, fullastet bil og altså noe få grader over null, er vi "tomme" for strøm etter drøye tre mil.

Men så skjer det som altså er så smart. Bensinmotoren setter i gang med å lade batteriene – her går vi i praksis ikke tomme før bensintanken også er det.

Det skjer naturligvis av seg selv og helt sømløst.

Den er liten – og lite tørst


Bremse minst mulig

Her holder du oversikten på alt teknologien driver med - og det er ikke rent lite i denne bilen!

Etter litt krongling på infoskjermen i midten finner jeg skjermvisningen som viser hvordan systemet jobber. Om bensinmotoren er i gang eller om det er ren eldrift, også hvor mye strøm det er på batteriene og om den går med trekk på to eller fire hjul.

Dette er rett og slett fascinerende! Alt går som sagt av seg selv, og hvis du ikke visste at dette var en veldig avansert bil, ville du neppe lagt særlig merke til det heller. Men via denne skjermvisningen følger du hele tiden hva som skjer.

En annen smart ting med det samme: Mitsubishi har laget et system for regenerering av strøm som i praksis oppleves som en girkasse. Du kan velge mellom seks trinn.

På de øverste er det akkurat som bremsene går på med en gang du slipper gassen. Ikke så behagelig på flat landevei, men i bratte bakker og foran kryss gir det absolutt mening. Poenget er å bruke bremsene minst mulig, det er jo bare å kaste bort verdifull energi. Dette går det fort sport i, det blir morsomt å kjøre mest mulig økonomisk.

Ingen stopper og starter så kjapt som denne japaneren

Snau i bredden

Stillheten senker seg i bilen etter hvert som milene går. Ungene ser film, jeg ser kanskje litt for mye på skjermen i midten. Tid for å gjøre seg litt kjent med interiøret: Setene virker litt korte i sitteputa, men de er behagelige også på langtur.

Mitsubishis dashborddesign skiller seg litt fra mengden. Det gir på ingen måte premiumfølelse. Men det oppleves i alle fall som solid og robust.

Gulvet i baksetet er hevet med et par centimeter, for å gi plass til batteriene som ligger i bunnen av bilen. I praksis betyr det ikke noe, sittekomforten er fortsatt god.

Men bredden i baksetet er snau. Med to ganske store Recaro-barneseter ute på hver kant, er det i praksis ikke mulig for en voksen å sitte i midten. Her er det mange mindre biler som er bedre.

Vi har nok hyttegrendas mest avansert SUV med Outlander hybrid, men dette er ikke akkurat bilen du snur deg etter. Kanskje hadde Mitsubishi gjort klokt i å la den skille seg litt mer fra "vanlig" Outlander.

I denne er det mer plass. MYE mer plass!

Billigfølelse

Dette er topputgaven Instyle + og Mitsubishi har vært rause med utstyret. Filskiftvarsleren piper og blinker, den adaptive cruise controlen er svært enkel å betjene og er som vanlig en veldig smart ting å ha i kø.

Ellers er det meste av komfortutstyr her, men i forhold til å spare strøm og varme opp bilen mens den står til lading, hadde det helt klart vært smart med oppvarmet frontrute. Det har Outlanderen ikke.

Med det samme jeg pirker litt: Trykkskjermen øverst i midtkonsollen styrer mye, ikke minst viser den fram hva som foregår i drivlinjen.

Da burde kanskje Mitsubishi tatt seg råd til en litt mer påkostet løsning.

Her er selve betjeningen både litt kronglete og lite intuitiv. Knappene rundt gir også skikkelig billigfølelse. Det er sikkert varig og holdbart, men hadde du kommet til for eksempel interiørdesignerne til Audi med denne løsningen, tror jeg de hadde fått hjerteinfarkt.

Dashbordet er ryddig og oversiktlig og materialvalgene helt ok.

Lavt tyngdepunkt

Noe annet som imidlertid er svært gledelig: Støydempingen er en god del bedre enn i utgaven med dieselmotor som jeg har kjørt tidligere. Det gjelder både mot motor og hjul.

Styringen er imidlertid som før, det vil si ganske ufølsom og med tendenser til dødgang i midten.

Det gjør kjøreopplevelsen langt mindre involverende, i alle fall for oss som synes det er moro å kjøre bil litt aktivt.

Understellet er ikke det mest avanserte eller påkostede i klassen. Det merkes spesielt godt over mindre ujevnheter, som smeller litt i hele bilen.

De ekstra kiloene med batterier som er lavt plassert, gjør naturligvis noe med tyngdepunktet. Det gir også en tyngre og mer komfortabel kjørefølelse, på motorvei er dette en svært behagelig bil.

Bilen med verdens beste understell – er det denne?

Oppover dalsiden

Oppover Gudbrandsdalen kryper temperaturen ned mot null, og det blir påtakelig mer snø i veikanten. Mer vinter rett og slett – akkurat hva vi ønsker oss!

På Ringebu starter klatringen. Gjennomsnittsforbruket så langt viser i underkant av 0,8 liter/mil. Ikke spesielt imponerende, men heller ikke ille, tatt i betraktning fullastet bil og relativt høy gjennomsnittsfart.

Når vi begynner å kjøre oppover dalsiden øker – ikke overraskende – forbruket.

Bensinmotoren som til nå har oppført seg svært kultivert, trives helt klart ikke når den blir presset hardt. Den oppleves som litt masete, mye bråk og ganske lite action. Jeg kjører med vilje litt ekstra aktivt og det er dårlige nyheter for snittforbruket. Vel oppe på fjellet er vi oppe i 0,83 liter/mil på i underkant av 30 mil.

Sola har stått opp, men det er fortsatt iskaldt ute. 17 minus til tross, Outlanderen har ingen startproblemer.

LES OGSÅ: De har kåret de dårligste bilene de siste 15 årene

17 minus

Dette med forbruket er naturligvis et veldig viktig spørsmål her. Og å måle det over 30 mil, er absolutt ikke det mest relevante. Vel oppe på fjellet, har vi litt småkjøring hit og dit og da er bensinforbruket nesten likt null.

Det gjelder bare å passe på at bilen blir ladet når den ikke er i bruk – så er det hele tiden noen elektriske mil "på tanken".

Det er i den hverdagslige småkjøringen du virkelig får utnyttet dette systemet.

De aller fleste av oss kan kjøre helelektrisk (og nesten gratis) til og fra jobben, til butikken, fotballtrening og hva man nå driver med. Da blir det veldig lenge mellom hver gang du må fylle bensintanken!

Teknologien fungerer også på kalde morgener. 17 minusgrader er ikke noe problem, den starter med en gang. Den elektriske rekkevidden synker naturligvis når det er så kaldt. Men her er det også flere andre faktorer som spiller inn, ikke minst topografien.

Får du regenerert mye energi, øker også rekkevidden betraktelig. Kjørestilen har også mye å si. Dette blir fort en ganske egen måte å kjøre bil på, der målet er å kjøre så jevnt som mulig og ikke minst: Bruke bremsene minst mulig.

Mitsubishi kan neppe regne med noen stort rush etter nye bremseklosser på denne modellen de første årene.

Det har blitt kveld og Outlanderen lader seg opp til en ny dag på fjellet. Den kan naturligvis også hurtiglades, når du har det bråttom.

Denne hybriden kommer du ikke til å se mange av!

Gir mye mer mening

Etter fire dager er vinterferien vår over. På vei hjemover, stiller jeg meg selv et lite kontrollspørsmål, noe jeg pleier å gjøre hver gang jeg tester en ny bil: Ville jeg kjøpt denne selv – og i så fall: Hvorfor/hvorfor ikke?

Her er jeg kanskje litt forutinntatt. "Vanlig" Outlander ville jeg neppe kjøpt, til det hadde jeg irritert meg for mye over vinglete styring, billigfølelse i interiøret og ikke minst høyt støynivå.

Men denne? Ja, helt klart!

Teknologien her gjør at jeg fint kunne levd med svakhetene. I tillegg er naturligvis det økonomiske aspektet interessant.

I alt elbilhysteriet vi opplever akkurat nå, er dette en bil som gir mye mer mening enn de fleste elbilene, i alle fall hvis du har et bruksområde som gjør at du ikke kan klare deg med bare en elbil. Og hvor mange gjør egentlig det? Med (betinget) unntak for Tesla-eierne betyr elbil i praksis at man må ha minst to biler. En til småkjøring – en når turene blir lengre.

Denne Outlanderen erstatter begge og er slik sett sannsynligvis bedre både for lommeboken din – og miljøet.


Gadget-faktor

At den ikke har noen av bruksfordelene som elbiler har, er etter min mening en liten skandale. Å legge alle eggene i én kurv og ikke ta høyde for alt det spennende som skjer rundt ladbare hybrider viser vel – igjen – at det fort skjer mye rart når politikere skal inn og forsøke å styre utvikling og kjøpsvaner.

All teknologien gir Outlanderen en gadget-faktor det er lett å bli hekta på. Når jeg sitter og følger med på skjermen, føler jeg at jeg kjører en liten bit av framtiden. Systemet er kult og ikke minst: Det virker!


Her er beviset på at dette er noe mer enn en "vanlig" Outlander.


Mustang med 4x4: Den kunne forandret bilhistorien

Konkurrentene kommer etter

Bortsett fra noen veldig forsiktige designendringer og noen merker her og der, er det fint lite som sladrer om dette utenpå. Mitsubishi kunne nok trygt dratt på litt mer her. Et traust og nesten litt unnselig design står liksom ikke i forhold til det som bor i denne bilen.

Men på en annen side: Det er sannsynligvis ikke så viktig for de som skal kjøpe den.

De får en teknologisk avansert bil som i praksis er to biler i ett.

Inntil konkurrentene kommer etter (og det gjør de), er Mitsubishi helt alene om å kunne tilby en relativt stor SUV med firehjulstrekk, masse utstyr og altså muligheten til å i praksis kjøre elbil når du ønsker det – fra 434.900 kroner.

Det en pris som fint matcher alle konkurrenter som "bare" har bensin- eller dieselmotor.

For å gå litt tilbake til begynnelsen: Outlander hybrid føyer seg inn i Mitsubishi-tradisjonen med å ikke gjøre så mye utav seg. Men du skal lete lenge etter smartere nybilkjøp enn dette vinteren 2014.

Denne hybriden er en ekte Kongebil

Bak et temmelig ordinært utseende skjuler det seg en svært avansert bil. Mitsubishi har laget verdens første ladbare hybrid-SUV.

Kanskje det smarteste bilkjøpet i 2014 – les testen her: