Av Yvonne Fondenes og Christer Baardsen

Norske menn tester seg for prostatakreft i hopetall etter at Stein Erik Hagen stod fram og fortalte om sin sykdom.

Hagen opererte seg i USA og er kreftfri nå. Men etter diagnosen har han engasjert seg sterkt for de som er rammet av denne kreftformen.

Hvert år dør 1000 norske menn av prostatakreft. Etter at Hagen fortalte om sin kreftsykdom for to år siden, oppdages det nå 25 prosent flere tilfeller i året.

Torsdag var forretningsmannen invitert til helseminster Bent Høie for å snakke om hjertesaken sin.

– Jeg får ukentlig henvendelser fra folk som er glade for at de har gått og sjekket seg, sier Hagen til TV 2.

– De har da oppdaget dette i tide, noen har dessverre også oppfattet det litt for sent.

Har brukt store summer

Etter at han selv ble syk, har Stein Erik Hagen brukt over 100 millioner kroner på å bedre situasjonen for menn som er rammet av prostatakreft.

Og på møtet med helseminister Bent Høie (H) var budskapet fra Hagen klart:

Høie må gjøre noe med at Norge er i verdenstoppen når det gjelder antall dødsfall som følge av prostatakreft.

PÅ VERDENSTOPPEN: Norge er landet med tredje høyest dødelighet i verden blant menn som rammes av prostatakreft. (Foto: Nico Sollie/TV 2)
– Vi må lære av det som skjedde med brystkreft, hvor vi har oppnådd gode resultater. Nå er det på tide at også prostatakreft-området får bedre resultater i Norge, sier Bent Høie.

Vil ha høyere nivå

Hagen mener nøkkelen til suksess er å samle fagmiljøene.

– De som utfører disse operasjonene må gjøre så mange av disse som mulig, fordi øvelse gjør mester. Resultatene på norske sykehus i dag spriker veldig. Radiumhospitalet er helt på topp, og vi må få alle de andre opp på det nivået, og kanskje Radiumhospitalet enda bedre, sier Hagen.

Helseminister Bent Høie har satt av 15 millioner kroner til egne prostatakreftsentre neste år, men har tidligere ikke villet love mer penger eller en masseundersøkelse av norske menn.

Likevel innrømmer han at situasjonen er alvorlig.

– De tallene er ikke gode nok. Derfor er vi nødt til å gjøre forbedringer i oppfølging av den enkelte pasient, på diagnostisering og behandling, sa Høie i november.