SLIPPER LEDNING I HJERTET: Joakim Lund er strålende fornøyd med sin nye hjertestarter. (Foto: Kenneth Cuomo/TV 2)
SLIPPER LEDNING I HJERTET: Joakim Lund er strålende fornøyd med sin nye hjertestarter. (Foto: Kenneth Cuomo/TV 2)

Joakim har fått trådløs hjertestarter

Joakim Lund (35) er den første nordmannen som reddes av ny teknologi.

Av Siren Henschien

Hjertesyke Joakim Lund fra Haugesund er den aller første i Norge som har fått operert inn en ny type hjertestarter, uten ledninger inn i hjertet. Den trådløse hjertestarteren redder livet hans ved å gi ham støt dersom hjertet skulle slutte å slå.

Lund ble diagnostisert med hull i hjertet, bare et par måneder gammel.

– Legestanden var ikke kommet så langt den gangen, i 1978, som i dag, forklarer Lund mens han viser Lørdagsmagasinet fotoalbumet sitt. Senere fikk han påvist Ebsteins anomaly, men som barn og ungdom levde han som unge flest.

Reddet av kolleger

Da han var 26 år gammel, fikk han operert inn en pacemaker i hjertet. 23. september i år ville han ha dødd hjemme dersom han ikke tilfeldigvis hadde hatt kolleger på besøk.

– Det var ikke noe forvarsel. Ingenting. Jeg falt bakover i sofaen. Jeg ble blå. Så la de meg i stabilt sideleie, og de ringer 113. Fire minutter og 48 sekunder senere kom ambulansen og støter meg på gulvet og får meg i gang igjen, forteller 35-åringen.

– Hva hadde skjedd hvis kollegene ikke var her?

– Da hadde jeg vært død som en sild, helt garantert. Så det var helt tilfeldig.

Setter skrue rett i hjertet

Den akutte hjertestansen gjør at Joakim blir sendt til landets fremste pacemaker-senter på Haukeland universitetssykehus. Der møter han professor Svein Færestrand.

RISIKOFYLT: Professor Svein Færestrand peker på skruen som går inn i hjertemuskelen på en ordinær hjertestarter. (Foto: Kenneth Cuomo/TV 2)

– Her er ledningen som vi skrur inn i hjertet...her på tuppen er det en liten skrue. Den skrues inn i muskulaturen i hjertet, forteller overlegen mens han viser Lørdagsmagasinet utviklingen innen hjerteteknologi.

Lik en vanlig hjertestarter som mange bedrifter har tilgjengelig, får innvendige hjertestartere liv i pasienter som får hjertestans. Hvert år får 750 nordmenn operert inn slike hjertestartere med skruer inn i hjertemuskelen. Det redder livet til pasienten dersom hjertet slutter å slå, noen ganger uten at personen en gang merker det .

– Denne her lader seg opp til 700 volt, og så gir den støtet gjennom denne ledningen og redder pasienten, sier Færestrand og holder opp en hjertestarter.

Risiko

Men nettopp den livgivende ledningen er den tradisjonelle hjertestarterens svakhet.

– Når den blir 15 år, kan den gå i stykker, og da må vi ut med den gamle, og inn med en ny. Og det er risikabelt. Da må man gå inn og bore en kanal rundt ledningen. Og så trekke ledningen ut og løse den.

Professoren ville ikke legge flere ledninger i Joakims skadete hjerte. Men han visste at Danmark tester en trådløs hjertestarter der batteriet ligger under armen, og ledningen utenpå hjertet. Ved hjelp av sine kontakter fikk Færestrand operasjon til Joakim på Rigshospitalet i København.

Joakim er strålende fornøyd etter operasjonen i oktober.

– De har ikke gått inn i hjertet i det hele tatt, sant. Alt er lagt innunder huden, sier han og peker.

– Hva ville skjedd nå hvis noe tilsvarende hadde skjedd?

– Hvis jeg faller om, vil den gi støt, puff, og forhåpentligvis da, så får jeg ringe ambulansen selv, sier Lund som gleder seg til å komme tilbake på jobb som avdelingsleder på Haugaland videregående skole.

Mange fordeler

Snart kan også flere nordmenn slippe skruer inn i hjertemuskelen.

– Det dette står om nå, det er jo det at denne brosjyren skal oversettes til norsk. Det er ikke noe annet det. De regner med at vi får tilbud om det i januar 2014. Men jeg er er sikker på at hadde vi fått en pasient nå, hadde jeg gjort alt jeg kunne for at vi skulle få det nå, understreker professoren.

TRÅDLØS: Hjertestarteren opereres inn i kroppen, men ligger utenpå hjertet.

Han trekker frem fordelen, spesielt for unge, ved å slippe ledninger inn i det sårbare hjertet. Jo yngre man er, jo flere risikofulle operasjoner når ledninger må skiftes etter rundt 15 år.

– For akkurat disse yngre, er det et veldig godt alternativ, sier Færestrand.

Prisen er omtrent den samme. For Lund, er verdien ubeskrivelig.

– Det er vanskelig på en måte å uttrykke en så skjellsettende opplevese. Det er ikke alltid at ordene strekker til, avslutter Joakim.