Lincoln SS-100-X: Denne bilen overlevde historiens mest omtalte attentat
President Kennedys Lincoln ble brukt av to presidenter etter skuddene i Dallas.
Noen hendelser får en helt magisk plass i historien, slik at man husker hvor man var da det skjedde. Inntil for et par år siden var det mest dramatiske for oss nordmenn et stavbrekk i langrennsløypa. Men for amerikanerne har det vært ”9-11”, da Elvis døde, og selvsagt attentatet på president John F. Kennedy i Dallas.
I dag er det nøyaktig 50 år siden det skjedde, og igjen vil de dramatiske bildene lyse mot oss i alle medier. Bildene av en døende president i en åpen, spesialbygget limousine, en sjokkert og blodig førstedame som reiser seg opp, og en sikkerhetsvakt som hopper opp på bilen bakfra og får henne i sikkerhet idet kortesjen gir full gass mot nærmeste sykehus.
Mest avbildede attentat-bil?
President Kennedys Lincoln er trolig verdens mest avbildede ”attentatbil”. Og etter en slik dramatisk hendelse skulle man kanskje tro den ble tilintetgjort for å slette alle vonde minner.
Men denne bilen fikk en helt annen, og ganske oppsiktsvekkende skjebne.
Bilens liv startet i 1961. Utseendemessig var den lik og karosserimessig basert på Lincolns nye og dramatisk nedskalerte Continental-modell for det året – en bil som var påtagelig minimalistisk i uttrykket, og altså langt mer kompakt enn sine samtidige amerikanske luksus-konkurrenter.
Lincoln MKZ Concept: Skal det være en kjerre med bart?
Selvbærende karosseri, såkalte ”selvmordsdører” – uttrykket passer spesielt dårlig i denne sammenhengen – og bransjens eneste firedørs cabriolet-modell gjorde at bilen ble lagt merke til. Og dermed var det kanskje ikke så overraskende at presidentens stab ville basere den nye ”førstelimousinen” på denne bilen da den ble bestilt.
Basert på hypermoderne firedørs-cabriolet
SS-100-X ble navnet på spesialbygget, der vi tipper at SS sto for Secret Service. Og om bilen lignet på den vanlige firedørscabrioleten, var den adskillig forlenget slik en limo skal være – og fikk dermed også en slags ”veltebøyle” med et lite fast sideglass midt mellom dørene. Sikkert både for å stive av karosseriet, og for å sørge som en støtte under midten på det lange cabriolet-taket.
I tillegg fikk den diverse utvendige stigtrinn og håndtak som secret service-agentene kunne stå på under parader, og et baksete som kunne heves elektrisk et antall tommer, slik at publikum skulle kunne se presidenten og førstedamen bedre når de kjørte forbi. I tillegg til det vanlige cabriolettaket ble det også bygget en avtagbar ”bubble top” i plexiglass for kjøring i dårlig vær, og diverse andre helt eller halvveis dekkende overbygg som kunne festes som beskyttelse mot vær og vind.
Manglet pansring – og tak ...
Men ikke mot kuler og krutt. Verken karosseriplatene eller glasset i bilen var skuddsikkert, selv etter at det berømte karosserifirmaet Hess & Eisenhardt hadde gjort alle ombyggingene av bilen som bestillingen spesifiserte. Og da hadde den allerede blitt så mye tyngre enn en vanlig Continental, at det nok også var grenser for hvor mye mer den originale 430 kubikktommer store V8-motoren kunne klare å dra med seg.
Rart, kanskje, at man ikke tenkte mer på sikkerhet enn som så. Og i dag virker det helt utrolig at man i det hele tatt torte å kjøre presidenten i en helt åpen bil, under og rett etter den kalde krigen, midt i raseopptøyene og i Kennedy-brødrenes ganske friske korstog mot mafiaen. Dette har da også gitt grunnlag for en god del av alle de konspirasjonsteoriene som omgir Kennedy-drapet. Og at bilen ble kjørt åpen akkurat denne dagen, til tross for at det skal ha vært både regnfulle værvarsler og konkrete planer om å kjøre med glasstoppen på, er sentralt i så måte.
Ford Thunderbird: Alle syntes den var kul - ingen kjøpte
Uansett hva som lå bak; hvordan det gikk vet vi. Og de levende bildene av bilkortesjen gjennom sentrum av Dallas, fanget opp av klesmogulen Abraham Zapruders filmkamera, har gjort at bare synet av en mørk, åpen firedørs Lincoln får halve verdens befolkning til å tenke på Kennedy-drapet.
Beskutt og tilsølt
Da skuddene falt, og en ombordstigende sikkerhetsvakt fikk alle ned på gulvet i bilen, satte hele kortesjen klampen i bånn mot Parkland Hospital. Der ble den tomme limousinen stående utenfor akuttmottaket, etter hvert med presenninger over for å beskytte den mot pressefotografene, mens legene innenfor konstaterte at presidenten var død, og jobbet frenetisk for å redde livet på Texas-guvernør John Connally, som satt foran presidenten og ble skutt i brystet.
Med interiøret ødelagt av kulehull, blod og vev forsvant bilen også fra sykehuset etter at presidentens båre var transportert til presidentflyet bare et par timer senere. Ingen amerikanere hadde nok trodd de skulle få se bilen igjen – men av og til skjer altså det utrolige.
Allerede i 1964 dukket den plutselig opp igjen. Bilen, som allerede før Kennedy-attentatet hadde blitt ombygget én gang med et nytt og oppdatert 1962-modell frontparti, var nå – i etterpåklokskapens tegn – blitt en lukket limousine. President Lyndon B. Johnsons stab hadde også beordret skuddsikkert glass og panserforsterkning i karosseriet, og den fra før av tunge bilen var blitt kjempetung.
Tilbake – i en helt ny drakt
Og utseendemessig var den altså ganske forandret, med den nye takseksjonen. Amerikanerne som hadde opplevd det traumatiske attentatet på den unge og fremadstormende presidenten, syntes nok også det var helt greit å ikke bli minnet om det hele tiden.
Her er bilene bare amerikanerne kunne laget:
At bilen i det hele tatt ble spart har forundret mange. Som verdens eneste virkelige supermakt på den tiden var det trolig ikke ressurser det sto på når man valgte å bruke bilen videre, og ikke begynne helt på nytt med en annen bil. Kanskje var det også en bevisst symbolhandling å la den leve videre, litt på samme måte som i argumentasjonen vi i dag hører når det gjelder fremtiden for regjeringsbygningene i Oslo.
Pensjonert på 1970-tallet
Den ble ikke pensjonert med det første, heller. Selv om den etter hvert delte ansvaret med flere andre biler, transporterte SS-100-X både Lyndon B. Johnson og Richard Nixon titt og ofte, og ble ikke avløst som ”førstebil” før en ny Lincoln ble spesialbygget rundt 1968. Deretter ble den fortsatt brukt i offisielle sammenheng som ”support-bil” helt frem til slutten av 1970-tallet.
I dag er den historiske bilen å finne i Henry Ford Museum i Dearborn, Michigan, rett utenfor Detroit. Som et slags stille vitne om at selv om nasjonen fikk et hardt slag den novemberdagen i 1963, så rullet hjulene videre likevel.
Lincoln Navigator: En ren Lotto-gevinst - for statskassen