«MY NAME IS BONDE. JAMES BONDE»: I flere tiår har Etterretningstjenesten  drevet denne «bondegården» et sted på Østlandet.
«MY NAME IS BONDE. JAMES BONDE»: I flere tiår har Etterretningstjenesten drevet denne «bondegården» et sted på Østlandet.

Denne «bondegården» drives av E-tjenesten

Ifølge en tidligere etterretningstopp ble utenlandske ambassader overvåket herfra.

Av Kjell Persen, Andreas H. Lunde og Kristian Ervik

– Her er det ikke noe fotoforbud, dette er et kurssenter, fikk TV 2 forklart da vi tidligere i år oppsøkte eiendommen som eies av Forsvaret og som er kamuflert som en bondegård.

En av lyttepostene som Etterretningstjenesten bygde opp for flere tiår siden, ligger utenfor Jessheim i Akershus. Av offentlige registre kan man få inntrykk av at det er flere landbruksbygninger på eiendommen.

En tur dit viser imidlertid at dette ikke er hele sannheten, og at «bondegården» også rommer en telekommunikasjonsbygning.

Før han døde, fortalte den pensjonerte underdirektøren Einar Hanssen i Etterretningstjenesten til TV 2 at lytteposten ble brukt til å overvåke utenlandske ambassader i hovedstaden.

Man kjører på en smal vei frem til man plutselig kommer til en lysning i skogen hvor man møter den store gitterporten. Det store området er omgitt av gjerder og nyplantede hekker som dekker parkeringsplassen delvis for innsyn utenfra.

Retningsstyrte antenner og master

I motsetning til andre militære anlegg i Norge er det ingen skilt som sier noe om fotoforbud eller at det faktisk er et militært område.

Men på innsiden av det inngjerdede området som blant annet inneholder en gammel kårbygning, er det retningsstyrte antenner og digre master. I tillegg er det en rekke både private og militære kjøretøy på området.

TV 2 får opplyst at det i de senere år er satt opp en stor rubbhall som brukes som parkering for kjøretøy. Denne brukes også på sommeren til tross for en stor parkeringsplass.

Forsvaret bekrefter at stasjonen drives av Etterretningstjenesten.

– Det har i mange år vært kjent at Forsvaret, ved Etterretningstjenesten, har et lytte- og peileanlegg ved Jessheim. Denne inngår i et nasjonalt lytte- og peilesystem. E-tjenesten gir ikke ut informasjon om sine kapasiteter, metoder og kilder og vi kan derfor ikke gi en nærmere beskrivelse av anlegget. E-tjenesten kan av naturlige årsaker ikke gi journalister eller annet uautorisert personell adgang til sine installasjoner, opplyser major Eystein Kvarving, som er pressetalsmann for Forsvarssjefen, i en e-post til TV 2.

Ble drevet 24 timer i døgnet

I 1997 omtalte TV 2 dette anlegget som en tysk lytte- og peilestasjon. E-veteranen Einar Hanssen hevdet at lytteposten ble overtatt og fjernstyrt av tysk etterretning (BND), som lyttet til russiske militære stasjoner. Før tyskerne overtok driften, ble stasjonen drevet 24 timer i døgnet av 60 norske operatører som jobbet på skift.

– Det foregår via kryptert samband, slik at ingen her, verken på stasjonen eller andre steder i kongeriket, har noen sjanse til å «se inn» hva denne stasjonen bedriver til enhver tid, sa Einar Hanssen som inntil 1994 var sjef for alle elektroniske lyttestasjoner på norsk jord.

Den tyske ambassaden i Oslo smuglet angivelig det tekniske utstyret inn i Norge i samarbeid med norske tjenester, for å unngå tollpapirer og andre spor.

Påstandene ble blankt avvist av den daværende forsvarssjefen, men i et fortrolig brev i juli 1997 stilet til ansatte i Etterretningstjenesten skrev den daværende etterretningssjefen Olav Bjerke at «alle sider av det tysk/norske peilesamarbeidet ble fremlagt for forsvarssjefen» og godkjent politisk i 1988 av Johan Jørgen Holst, som var forsvarsminister.

Holsts etterfølger Jørgen Kosmo forsikret Stortinget i 1997 om at lyttestasjonen var under full nasjonal kontroll.

Det har etter 2004 vært foretatt betydelige oppgraderinger på eiendommen. I 2007 inngikk Forsvaret en avtale med Hafslund Nett der de forpliktet seg til å følge gjeldende regelverk om høyspenningsluftledninger, noe som i klartekst betyr at Forsvaret la høyspentledninger inn til eiendommen.

Ifølge det statlige Eiendomsregisteret ble det foretatt oppgraderinger på telekommunikasjonsbygningen i 2011.

Noen meter unna en traktor og jordbruksredskaper står en bil fra Forsvaret parkert. Fargen er ikke lik den vanlige olivengrønne.

På en pressekonferanse tirsdag lettet Etterretningstjenesten litt på sløret da de avviste Dagbladets oppslag om at USA skal ha overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler i løpet av én måned.

Dagbladets tall viser ifølge E-sjef Kjell Grandhagen norsk etterretnings egen innsamling av data til støtte for norske militære styrkers operasjoner, og er en del av tiltakene for å beskytte norske soldater.

Forfatteren og NSA-eksperten Matthew M. Aid skriver i sin blogg at det er ingen grunn til å tvile på Grandhagen snakker sant. For koden som Dagbladet viser til, er NSAs alfanumeriske kodenavn på den norske etterretningstjenesten, ifølge Aid.

– Det er dette vi kaller for styrkebeskyttelse. I tillegg driver vi et arbeid for å kartlegge internasjonale terrornettverk, og vi bruker dette middelet også i den forbindelse, sa Grandhagen til TV 2 tirsdag.

Samtidig bekreftet sjefen for Etterretningstjenesten at norsk etterretning overvåker mobiltrafikk i konfliktområder i utlandet og deler data med National Security Agency (NSA).

Denne virksomheten er hjemlet i norsk lov, og er også omtalt i EOS-utvalgets årsrapport for 2012. Det foregår ifølge utvalget en «nokså utstrakt informasjonsutveksling» med utenlandske samarbeidende tjenester. Stortingets kontrollutvalg har etter sin inspeksjon påpekt at det er nasjonal kontroll over delingen av såkalte metadata.

Solide gjerder holder nysgjerrige gjester unna eiendommen i landlige omgivelser et sted på Østlandet.

Tidligere denne måneden skrev The Guardian at Norge er en svært viktig lyttepost for amerikansk etterretning, og at Norge som ett av ni land spiller en viktig rolle i NSAs overvåking av data- og teletrafikk.

At norsk etterretning har et nært samarbeid med USA, er ikke nytt. Lund-kommisjonen slo fast allerede i 1996 at den kanskje aller viktigste samarbeidspartneren for Norge er NSA.

Norge og USA har hatt et etterretningssamarbeid i 60 år. I 1954 ble det inngått en formell avtale, og i fellesskap bygde Etterretningstjenesten, CIA og NSA opp kapasitet til å overvåke sovjetisk radio- og telegrafisamband. Det ble bygget lyttestasjoner flere steder i landet.

Olav Riste under presentasjonen av boken «Strengt hemmelig».

Historiker Olav Riste, som er hovedforfatter av boken «Strengt hemmelig» om Etterretningstjenestens historie, sier at disse lyttepostene var viktige for Nato-alliansen under den kalde krigen.

– Norge var verdifullt på grunn av landets geografiske plassering. Tidlig på femtitallet ble det satt i gang elektronisk og teknisk etterretning mot Sovjet. På dette tidspunktet visste man nesten ingen ting om Sovjets militære kapasitet, og NSA ble den store aktøren når det gjaldt oppbyggingen av etterretningen, sier Riste til TV 2.

Han sier at den tosidige avtalen var gunstig for norsk etterretning.

– Dette ga gjensidige fordeler. Det norske forsvaret fikk del i informasjon som ble plukket opp av stasjonene, og USA fikk informasjon om Sovjets styrker, sier Olav Riste til TV 2.

Den elektroniske etterretningen ble brukt til å snappe opp Sovjets militære hemmeligheter, og Etterretningstjenesten registrerte også etterhvert telegramtrafikken i KGB-sambandet mellom Moskva og Oslo. På slutten av sekstitallet konkluderte en arbeidsgruppe fra Etterretningstjenesten, overvåkingspolitiet og Forsvarets sikkerhetsstab at radioovervåkingen burde organiseres bedre.

Ifølge Hanssen, som var sjef for lyttestasjonene på norsk jord, ble Jessheim-stasjonen brukt til å overvåke utenlandske ambassaders sambandstrafikk.

Den pensjonerte underdirektøren Einar Hanssen i Etterretningstjenesten fortalte til TV 2 i 1997 om lytte- og peilestasjonen utenfor Jessheim.

– Vi tok de russiske og polske ambassadene fra Jessheim, sa Einar Hanssen under en av flere lange samtaler TV 2 hadde med ham i 1997.

Samarbeider Etterretningstjenesten med NSA om å spionere på fremmede makter i dag?

Det tyske magasinet Der Spiegel skrev i høst at Kina, Russland, Iran og Nord-Korea er blant NSAs viktigste spionmål. Og i forrige måned meldte Washington Post at at USA har varslet samarbeidende etterretningstjenester om at den spionsiktede NSA-varsleren Edward Snowden har dokumenter som omtaler det hemmelige samarbeidet.

Følger med i nordområdene

E-tjenesten la i sin siste årsrapport ikke skjul på at det fortsatt er svært viktig å følge utviklingen i nordområdene, selv etter den kalde krigens slutt:

«Området er av vital interesse for Norge og har stor geopolitisk og strategisk betydning. Den russiske Nordflåten har et stort arsenal av strategiske kjernevåpen, og en rekke baser er lokalisert nær Norge. I tillegg er det forventet at nordområdene vil få en betydelig vekst i sivil og kommersiell aktivitet i årene som kommer».

I årsrapporten heter det videre at tjenesten innhenter informasjon «ved hjelp av tekniske sensorer med tilgang der informasjonen er», og at forholdet til samarbeidende tjenester i andre land er «nært og tillitsfullt».

– Følger ikke andre lands lovverk

Etterretningssjef Kjell Grandhagen sa til TV 2 tirsdag at norsk etterretning følger loven, og bekreftet at Norge deltar i overvåking i utlandet.

– Det er etterretningens natur. Man må innhente tilatelse for det man gjør i eget land, og man følger eget lands lovverk. Men man følger ikke andre lands lovverk, sa Grandhagen.

Riste sier at han i forbindelse med boken «Strengt hemmelig» har studert Etterretningstjenesten frem til 1970, og at han derfor ikke med sikkerhet kan si noe om hvordan samarbeidet foregår i dag.

– Men det er klart at med NSAs posisjon i det internasjonale etterretningsmiljøet, er det god grunn til å tro at norsk etterretning ville fortsette samarbeidet, sier historikeren til TV 2.

Under TV 2s besøk på eiendommen fikk vi forklart at lokalene ble brukt til kursvirksomhet.