Bjørn Dæhlie

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ingen over, ingen ved siden. I Nagano ble Bjørn Dæhlie tidenes vinterolympier.

Han kom til Nagano med fem gull og tre sølvmedaljer i OL-samlingen sin. Han var bare en gullmedalje unna å kopiere Ljubov Jegorovas rekord.

Han startet medaljefangsten i Albertville hvor det ble tre gull og et sølv. På Lillehammer fulgte han opp med to gull og to sølv.

Allerede etter sin første distanse i Nagano var han likt med Jegorova. Han vant ti kilometer klassisk og tok sitt sjette OL-gull. Etter at han kom i mål, ble han stående i målområdet helt til kenyaneren Phillip Boit kom i mål som sistemann.

Dagen etter ble han slått av Thomas Alsgaard i spurten på jaktstarten, men sølvmedaljen gjorde ham til tidenes vinterolympier. Men medaljefangsten var ikke over med det. Etter spurttapet for Silvio Fauner på Lillehammer måtte Dæhlie overlate ankeretappen til Alsgaard. Og nok en gang ble det en spurtduell med Italia. Og Alsgaard tok revansje for tapet fire år tidligere.

Femmilen ble et drama av det helt store. Svenske Niklas Jonsson gikk sitt livs løp og så ut til å ha tatt knekken på Dæhlie mot slutten. Men nordmannen tok ut det siste han hadde av krefter. I mål var han tolv sekunder foran svensken.

Karriereplanen til Dæhlie var å avslutte karrieren etter OL i Salt Lake City i 2002. Men et fall på rulleski i 1999 ga ham en ryggskade som han ikke ble kvitt. Verken operasjoner, behandling eller opptrening hjalp. I 2001 ga han opp håpet om å komme tilbake på topplan.

I tillegg til OL-medaljene, kan Dæhlie se tilbake på ni VM-gull og totalt 17 VM-medaljer. Han vant verdenscupen sammenlagt seks ganger og tok totalt 46 verdenscupseirer.

Etter at han la opp har Dæhlie gjort stor suksess som forretningsmann. Både innen eiendom og sportsklær.