Erik Johnsen

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sesongen før OL vant Vegard Opaas verdenscupen som første nordmann. Men han klarte ikke å følge opp sesongen etter.

I stedet var det en annen oslogutt som markerte seg. I gul hoppdress og langt flagrende hår, så var Erik Johnsen Norges største håp i Calgary.

Matti Nykänen drev med en annen idrett enn de andre i storbakken, men det var en 22-åring fra Romsås som kom nærmest. Jugoslaviske Matjaz Debelak hoppet et kjempehopp i andre omgang og hoppet seg inn på seierspallen. Johnsen sto imidlertid i mot presset og holdt seg foran. Men det var ingenting å gjøre med Nykänen, som vant helt suverent.

Sølvmedaljen i storbakken ble i ettertid kåret til Norges beste prestasjon i OL 1988. Johnsen var også en del det norske laget som tok bronsemedalje i lagkonkurransen. Han tok to av Norges fem medaljer i Calgary.

Han fulgte opp OL-suksessen med å vinne verdenscuprennene i Meldal og Holmenkollen.

Sesongen etter kom V-stilen for fullt, og Johnsen klarte aldri å endre teknikk. En andreplass i Thunder Bay var den eneste topplasseringen hans i 1988/89-sesongen. Han kom aldri tilbake i verdenstoppen og 45. plassen i Holmenkollen 1991 ble hans siste verdenscupplassering.