Ivar Ballangrud

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ivar Ballangrud tok sitt første OL-gull da han vant 5000-meteren i St. Moritz i 1928. Han var også favoritt til å vinne 10 000 meter, men øvelsen ble avlyst på grunn av varmen.

Han var også storfavoritt på de to lengste distansene i Lake Placid i 1932. I forkant av lekene knuste han verdensrekorden på 10 000 meter med hele 31 sekunder i et testløp.

Men i Lake Placid ble skøyteøvelsene arrangert som fellesstart, og Ballangrud måtte gi tapt for amerikanske Irving Jaffee, som var bedre kjent med denne konkurranseformen.

I 1936 var det endelig Ballangruds tur til å ta hovedrollen. Han vant 500 meter, 5000 meter og 10 000 meter, selv om han trolig kom heldig ut av en arrangørtabbe på den korteste distansen. Tilskuere med stoppeklokke hadde en helt annen tid på Ballangrud, men de tyske arrangørene nektet å innrømme at det hadde skjedd en misforståelse mellom tidtaker og protokollfører, dermed fikk Ballangrud gullet foran Georg Krog.

På 1500 meter ble han slått med ett sekund av Charles Mathisen. Med fire gull, to sølv og en bronsemedalje er Ballangrud fremdeles den 17. mestvinnende vinterolympier gjennom tidene. Så får man bare spekulere i hvor høyt han ville vært dersom han hadde fått gå 10 000 meter i St. Moritz, skøyteøvelsene var blitt arrangert på normalt vis i Lake Placid, og om OL i 1940 ikke var blitt avlyst på grunn av andre verdenskrig. Tre gullmedaljer til ville ført ham opp på andreplass. Bare en gullmedalje bak Bjørn Dæhlie.

Han vant også fire VM- og fire EM-gull i allround. Totalt tok han 24 mesterskapsmedaljer i karrieren og er regnet som en av skøytehistoriens største utøvere.