GULLKYSSET: Hallgeir Brenden fikk gullkysset av Sophia Loren etter seieren på 15 kilometer i Cortina d'Ampezzo. (Foto: Scanpix/NTB scanpix)
GULLKYSSET: Hallgeir Brenden fikk gullkysset av Sophia Loren etter seieren på 15 kilometer i Cortina d'Ampezzo. (Foto: Scanpix/NTB scanpix)

VII: Cortina d'Ampezzo 1956

I 1956 fikk endelig Cortina d’Ampezzo arrangere OL. 16 år etter at de egentlig skulle være arrangør.

Med sine knapt 7000 innbyggere, turde man ikke å bygge noen deltakerlandsby. De lokale hotelleierne var redde for at en moderne deltakerlandsby ville bety kroken på døren for dem når denne ble omgjort til hotell etter OL. I stedet ble utøverne innlosjert hos lokale familier og hoteller under lekene.

Skøyteløperen Guido Caroli kom på skøyter med OL-ilden, og tente flammen inne på Isstadion. Giuliana Chenal-Minuzzo ble den første kvinne som avla OL-eden.

Hele 32 nasjoner deltok i Cortina d’Ampezzo. Det høyeste antallet noen gang i vinterlekenes historie. Og størst betydning hadde det at Sovjetunionen deltok for første gang.

I alt var det 821 utøvere som konkurrerte i 24 øvelser i det som var det første Vinter-OL som ble sendt direkte på TV i flere nasjoner.

Profilen: Toni Sailer
Profilen: Hallgeir Brenden

For Sovjetunionens deltakelse ga et maktskifte innen vinteridretten. Pavel Koltsjin ble den første ikke-nordiske utøveren som tok medalje i langrenn da han tok tredjeplassen bak Hallgeir Brenden og Sixten Jernberg på 15 kilometer.

Og da Koltsjin gikk ankeretappen på stafetten, gikk for første gang i Vinter -OLs historie et langrennsgull til en nasjon utenfor Norden.

Sovjetrusserne fornektet seg ikke. Også på skøytebanen viste de styrke. De vant sju av tolv medaljer. Jevgenij Grisjin tok to gullmedaljer og satte to verdensrekorder.

Totalt ble det sju gull, tre sølv og seks bronsemedaljer på Sovjetunionen i nasjonens Vinter-OL-debut. Med det ble de soleklart beste nasjon.

For Norges del ble OL en skikkelig nedtur. Utenom Brenden var kombinertløperen Sverre Stenersen den eneste nordmannen som klatret til topps på seierspallen. Med to gull og en enslig sølv- og bronsemedalje, gjorde Norge sitt dårligste Vinter-OL til da.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964
X: Grenoble 1968
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976
XIII: Lake Placid 1980
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988
XVI: Albertville 1992
XVII: Lillehammer 1994
XVIII: Nagano 1998
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010