Flere av pasientene som deltok i det omstridte hjerneprosjektet reagerer på at Helsetilsynet ikke har tatt kontakt for å høre deres historie.
Flere av pasientene som deltok i det omstridte hjerneprosjektet reagerer på at Helsetilsynet ikke har tatt kontakt for å høre deres historie.

Pasienter om OUS-hjerneforskningen: – Vi ble aldri advart

Helsetilsynet gransker omstridt hjerneforskning, men snakker ikke med alle pasientene som var med.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Sophie Lund Aaserud

I snart ett år har Statens helsetilsyn gransket et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus som førte til at to pasienter fikk en alvorlig hjerneblødning.

Men til tross for et omfattende arbeid og bruk av sakkyndige fra utlandet, lurer flere av pasientene som ble med på det omstridte forskningsprosjektet på hvorfor ikke Helsetilsynet tar kontakt for å høre deres historier.

Tina Marie Bjerke er sikker på at hun sitter på viktig informasjon som Helsetilsynet trenger for å konkludere i granskningen som nå går mot slutten.

Tobarnsmoren har vannhode (hydrocephalus), en alvorlig hjernesykdom, og var lagt inn for en operasjon ved Rikshospitalet i Oslo da kirurgen som skulle operere henne spurte om hun kunne tenke seg å delta i et forskningsprosjekt.

– Fikk aldri beskjed

Han trengte nemlig vevsprøver fra rundt 200 pasienter med denne tilstanden.

I et håp om at denne forskningen på sikt kunne føre til en bedre behandling av mennesker med vannhode skrev Tina Marie under på et samtykkeskjema, som ga kirurgen tillatelse til å ta ut litt vev fra hjernen hennes. Det samme gjorde 111 andre pasienter.

– Han fikk jo samtykke, men han fikk jo samtykke basert på bare tull egentlig. For jeg hadde aldri vært med på det hvis jeg hadde visst hva risikoen var, forteller Tina Marie Bjerke til TV 2.

For risikoen ved å bli med på denne forskningen var et sted mellom en og tre prosent for hjerneblødning.

– Vi fikk aldri beskjed om noen risiko, understreker hun.

I snart ett år har Statens Helsetilsyn gransket forskningsprosjektet.

Og direktøren i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen innrømmer at dette er en stor sak.

– For oss er det en omfattende sak, det er det, sier han.

Fordi det nevrokirugiske miljøet i Norge er lite og de fleste kjenner hverandre eller har forsket sammen ble Helsetilsynet nødt til å hente sakkyndige fra både Sverige og Danmark.

Et av forholdene Helsetilsynet undersøker er om pasientene fikk god nok informasjon om risikoen ved forskningen. Men Helsetilsynet baserer granskningen sin i hovedsak på dokumentasjonen sykehuset legger frem.

Dette mener hjernekirurgen

Og både sykehuset og hjernekirurgen hevder at alle pasientene var godt opplyst om risikoen ved forskningen. Dette skriver hjernekirurgen i en e-post til TV 2:

1. Samtlige pasienter har fått skriftlig informasjon som blant annet omtaler risiko.

2. Samtlige pasienter har fått muntlig informasjon om at den nødvendige prosedyren med trykkmåling og vevsprøvetagning innebærer risiko for hjerneblødning.

3. Samtlige pasienter som deltok i forskningsprosjektet har alvorlige hjernesykdommer som blant annet kjennetegnes ved hukommelsesproblemer og annen kognitiv svikt.

4. To av deltagerne i forskningsprosjektet forteller at de fikk god informasjon om risiko av prosjektleder.

Nå reagerer flere av pasientene TV 2 har snakket med på at Helsetilsynet ikke kontakter dem.

– Helsetilsynet burde jo ta kontakt med oss, sier Tina Marie oppgitt.

Når TV 2 spør direktøren i Helsetilsynet om de kontakter alle pasientene for å høre hva slags informasjon de faktisk fikk før de sa ja til å bli med på forskningen får vi dette svaret.

– Nei, det gjør vi ikke automatisk. Vi innhenter tilstrekkelig informasjon slik at saken blir så godt opplyst som vi trenger, svarer Andresen.

Tilsynsmyndighetene mener at det holder å ha fått historien til en gruppe av pasientene for å trekke en konklusjon i saken.

– Helsetilsynet burde jo ta kontakt med oss, sier Tina Marie Bjerke.

Og hadde Helsetilsynet gjort det hadde de fått høre at Tina Maria også hadde med seg moren sin i møte med hjernekirurgen. Men også moren sier at de ikke ble fortalt noe om risikoen.

– Og da spurte mamma altså direkte til ham: Er det noe fare ved det? Og da sa han til mamma; det er ingen ekstra farer, forteller Tina Marie.

Anne Heidi Urdahl er også en av de 112 pasientene som sa ja til å få tatt ut en vevsprøve fra hjernen. Men også hun var redd for å gå glipp av viktig informasjon, så hun tok med seg mannen sin. Og også Jan Egil Urdahl sier det samme når han forteller hva kirurgen sa om risiko.

– Ingenting, sier Jan Egil Urdahl. – Ingen ting om risiko, gjentar han.

Pasientombudet: – Svært problematisk

Knut Fredrik Thorne er pasientombud i Akershus og mener det er svært problematisk at Helsetilsynet ikke selv tar kontakt med alle pasientene.

– Her er det jo en repeterende feil nå overfor etter hvert ganske mange pasienter, og da er det etter mitt syn adskillig mer alvorlig, for da er det gjennomgående og systematisk at man har holdt unna informasjon.

Tilbake i Fredrikstad kan Tina Marie nesten ikke tro at Helsetilsynet ikke er interessert i hvilken informasjon hun og moren hennes fikk før hun la seg på operasjonsbordet.

– Jeg trodde jo ikke at hvis Helsetilsynet får en sak som det her, at ikke dem sjekker?

Tina Marie kan ikke skjønne at kke Helsetilsynet ønsker å avdekke det totale omfanget av saken.

Direktøren i Helsetilsynet sier at pasienter som mener de sitter på viktig informasjon er velkommen til å ta kontakt, men understreker at dette i så fall blir på eget initiativ.

– Hvis folk tenker at de ønsker å meddele seg, så tar vi selvfølgelig imot informasjon, men da blir det på de involvertes eget initiativ, sier direktøren i Statens helsetilsyn.