ENESTE I SITT SLAG: Foreldrene ville ha en spesiell stein til lille Emil, som døde i krybbedød. De har bare fått positive reaksjoner på gravminnet, som er formet som Tussi. (Foto: Lars Barth Heyerdahl/TV 2)
ENESTE I SITT SLAG: Foreldrene ville ha en spesiell stein til lille Emil, som døde i krybbedød. De har bare fått positive reaksjoner på gravminnet, som er formet som Tussi. (Foto: Lars Barth Heyerdahl/TV 2)

Ville stanse gravsteinen til Emil (8 måneder)

Kirken mente det spesielle gravminnet ikke passet på kirkegården.

Av Lars Barth-Heyerdahl

– De fleste hadde nok gitt opp på veien. Det er ikke sikkert alle hadde hatt styrken til dette, sier Emils mor Mari Lahus til TV 2.

Når foreldrene besøker gutten sin på Gjerpen kirkegård i Skien denne oktoberdagen, er det Tussi som våker over graven. Ved siden av står en grønn traktor, julegaven Emil ville fått på sin første julaften. Noen har lagt lekebiler fra «Biler»-filmen ved støtten.

Lille Emil døde brått i oktober 2008, bare åtte og en halv måned gammel.

Mor Mari Lahus ble vekket av at Emils tvillingsøster Mia var urolig. Da hun kom inn på barnerommet, pustet ikke Emil. Gutten døde i krybbedød.

Ville ha et spesielt gravminne

Foreldrene fant ingen gravsteiner som de syntes passet til et lite barn.

– Det var lite å velge i og ingen ting som passet. Vi ville ha noe som var fint, sier pappa Knut Kise.

Valget falt på Tussi fra historiene om Ole Brumm. Men det skulle ta halvannet år fra Emil døde til gravminnet var på plass. I Norge er det ikke fritt fram for å velge den gravsteinen man vil ha.

TV 2 fortalte i forrige uke om den uvanlige gravstøtten til amerikanske Kimberly Walker. De pårørende fikk først grønt lys til å sette opp en gravstein formet som tegnefilmfiguren Svampebob Firkant.Men da resultatet var klart, vendte myndighetene tommelen ned for den drøyt to meter høye minnesteinen.

– Jeg tror ikke Svampebob hadde gått gjennom i Norge, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri til TV 2.

POSITIVE REAKSJONER: Mari Lahus og Knut Kise opplever stadig
  at ukjente legger ned blomster og leker på sønnens grav. (Foto: Lars
  Barth-Heyerdahl/TV 2)
POSITIVE REAKSJONER: Mari Lahus og Knut Kise opplever stadig at ukjente legger ned blomster og leker på sønnens grav. (Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2)

Skal være «sømmelig»

Bransjeforeningen har en egen gravsteinskomité som jevnlig møter kirkegårdsforvaltningen for å diskutere tilfeller der det oppstår tvil om gravstøtter.

Det er gravferdsforskriften som regulerer hva som er tillatt å sette opp på en kirkegård. Forskriften stiller klare krav til størrelsen på gravminnet.

Når det gjelder bruk av tekst, foto, dekor og symbolbruk, heter det at det skal være «sømmelig». Dermed kan det oppstå diskusjoner om hva som passer seg på en kirkegård.

– Hva som er sømmelig, er subjektivt, sier gravplassrådgiver Åse Skrøvset i Den norske kirke til TV 2.

Hun peker også på at det er krav til kvalitet for gravminner. De skal være bestandige og lite vedlikeholdskrevende og dessuten tåle påkjenninger det utsettes for av klima og vanlig drift og vedlikehold.

– Min forgjenger anbefalte å ikke godkjenne et gravminne som forestilte Tussi fordi han mente at det lett ville bli ødelagt som følge av drift og vedlikehold på gravplassen. Fellesrådet valgte å godkjenne gravminnet, sier Skrøvset.

Det er de lokale kirkelige fellesrådene som godkjenner gravminner før de settes opp på gravplassene. I Tussis tilfelle var fellesrådet i tvil og innhentet råd fra kirkegårdskonsulenten.

Elisabeth Gammelsæter kjenner bare til ett tilfelle i Norge der en gravstein er blitt fjernet fordi den var ansett som støtende. Det gjaldt et gravminne over et medlem av Hells Angels i Trondheim. Gravstøtten bar motorsykkelklubbens navn og dødningehode-logo.

Har med seg Tussi i kisten

Sørgmodige Tussi fikk altså lov til å stå på kirkegården. At foreldrene valgte nettopp Tussi, har en helt spesiell grunn.

Emil fikk et Tussi-kosedyr som nyfødt, mens søsteren fikk Nasse Nøff. Emil har Tussi med seg i kisten.

MINNES SØNNEN: Et innrammet bilde tatt av Emil få dager før
  han døde, står i bokhylla hjemme. (Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2)
MINNES SØNNEN: Et innrammet bilde tatt av Emil få dager før han døde, står i bokhylla hjemme. (Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2)

For å kunne sette opp støtten, måtte foreldrene skaffe tillatelse fra Disney. I tillegg ble de dratt inn i en diskusjon om hva som passer på en kirkegård.

– Vi var litt fortvilet noen ganger, sier Knut Kise om det å havne i en slik diskusjon midt i sorgen etter tapet av sønnen.

– Jeg husker nesten ikke hvordan det var. Men det var aldri noe tema å gi seg, sier Mari Lahus. Hun er også takknemlig overfor steinprodusenten, som hjalp foreldrene og sto for det meste av kommunikasjonen med kirken.

De måtte selv sørge for å få tegnet en skisse av støtten. En prøvestein ble produsert i kalkstein i India.

Bare positive reaksjoner

Og så, i mars 2010, ankom den ferdige steinen. Halvannet år etter sønnens død var omsider gravminnet på plass.

Foreldrene opplever stadig at ukjente legger blomster eller leker ved graven. Folk står gjerne og kikker på gravsteinen når de kommer innom kirkegården.

Mari Lahus tror ikke det ville skjedd om støtten var som alle andre.

– Vi har aldri fått noen negative reaksjoner. Alle synes den er så fin. Jeg er evig takknemlig for at det gikk i orden, sier Mari.

SKATTEN VÅR: Mari Lahus er takknemlig for at gravstøtten ble
  slik de ønsket. (Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2)
SKATTEN VÅR: Mari Lahus er takknemlig for at gravstøtten ble slik de ønsket. (Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2)