DNA-SJOKK: Fride trodde i mange år at pappa var hennes biologiske far. Og han trodde hun var datteren. Så kom sjokket etter DNA-testen. (Foto: Geir Wikse / TV 2)
DNA-SJOKK: Fride trodde i mange år at pappa var hennes biologiske far. Og han trodde hun var datteren. Så kom sjokket etter DNA-testen. (Foto: Geir Wikse / TV 2)

Tusenvis av norske fedre hemmeligholdes

Fride trodde i mange år at «pappa» var hennes biologiske far, og han trodde hun var datteren. Så kom sjokket etter DNA-testen.

Av Haakon E. H. Elliassen

I et hav av fremmede mennesker finner de fleste av oss en trygghet i sin egen familie, i å kjenne sitt eget biologiske opphav.

– Det handler om identitet, alle vil jo vite hvem er jeg, hvor kommer jeg ifra, og det er så grunnleggende i mennesket å vite sin egen identitet. For alle har en far og mor, det finnes ikke noe annet alternativ. Og det er hele eksistensgrunnlaget, det er noen som har skapt oss og vi skaper videre, sier Fride Reinton.

Veldig ulike

Men alt er ikke slik man gjerne ønsker og tror. Fride glemmer aldri kommentarene om henne og faren:

– «Jøss så ulike dere er», og det begynte å sette i gang tanker hos meg som jeg ikke hadde hatt før, jeg begynte jo faktisk å studere han litt. Jeg er ikke så stor selv og han er jo 205 cm høy, er svart i håret og har veldig mørkebrune øyne. Og han fikk jo og to barn etter meg, og de er jo ikke like meg i det hele tatt, sier Fride.

Far bodde et annet sted og de to hadde sjelden kontakt. Som voksen fikk hun tatt DNA prøve og resultatet ble et sjokk.

– Han viste seg jo ikke å være min biologiske far, forteller Fride.

Se klipp fra Dokument 2-filmen «Hvem er far?»: (artikkelen fortsetter)

Se hele Dokument 2 på TV 2 Sumo her

– Ehh. hvilken familie?

Hun har i dag har brutt all kontakt med moren som ikke vil hjelpe henne i jakten på faren. Hun lurer på om svaret kan ligge i Hallingdal – hvor hun opprinnelig er fra. I flere år har Fride lett etter sitt opphav.

Som voksen fikk Fride tatt DNA-prøve, som viste at mannen hun trodde var hennes far, ikke var det. (Foto: Geir Wikse / TV 2)

– Det er mennesker som spør meg når det er jul, høytider, skal du til familie i julen? Ehh, hvilken familie? Jeg har ikke kontakt med min mor, jeg har ingen farsfamilie. så høytider og bursdager, det er noe av det verste, for da er du nødt til å kjenne på det selv, sukker Fride.

Barn har krav på å kjenne sitt opphav ifølge loven, men mor kan nekte å si noe eller lyve uten straff eller konsekvenser.

– Men det er jo i praksis ikke noen måte å straffe eller forhindre dette på, sier Fride.

Rekordmange

Ved fødestuer landet over har det de siste årene vært en kraftig økning i antall registreringer hvor en mangler informasjon om hvem far er.

I 2012 var andelen rekordhøy. Dette ifølge medisinsk fødselsregister. Ifølge Folkeregisteret er det registrert over ti tusen barn i Norge med ukjent far. Om en inkluderer alle voksne, som Fride, blir antallet langt høyere.

Andelen registrerte fødsler med ukjent far har økt dramatisk de siste årene. (Foto: Geir Wikse / TV 2)

Traumatisk

– Fordi at det er så tabubelagt og så hemmeligholdt og så skamfullt, så snakker vi jo lite om det, sånn at det er et tema som i liten grad blir berørt, men de fleste kjenner jo noen som har vært i den situasjonen, eller som har en eller annet barn som de ikke vedkjenner seg eller en far som er en annen, sier Frode Thuen, professor i psykologi ved HiB.

– Dette er noe som er der og berører oss men som vi i altfor liten grad snakker om og har fokus på.

Den profilerte familieterapeuten mener at mange opplever dette som svært traumatisk.

– Jeg tror for noen er det en ganske høy pris, altså at man bærer i seg en sorg og en lengsel etter noe helt grunnleggende, som man på en måte ikke kan legge fra seg før man får de svarene. Så dette berører jo helt grunnleggende sider ved vår identitet og opplevelse av å være et menneske i en kontekst og i en historie

Ulike motiver

Motivene fra mor for å ikke oppgi hvem far er kan være flere: hevn, økonomi eller utroskap. Det kan også være en forglemmelse eller mangelfull kunnskap om barnefaren. Årsak til hemmelighold kan også være knyttet til incest og voldtekt, som gjør det vanskelig for mor å navngi far.

- Basert på tall fra England og USA kan en anslå at cirka 1¿2 prosent av barn i dag har en biologisk far som er en annen enn den de tror det er, sier Thuen til TV 2. (Foto: Geir Wikse / TV 2)

Et barn kan stevne potensielle fedre til å avgi DNA-prøve, men man skal ha «gode grunner» ellers blir man avvist i domstolen. Man kan også få potensielle fedre til å avgi DNA-prøve frivillig.

Ingen oversikt

Det finnes ingen oversikt over alle som i dag lever med en annen far enn sin biologiske far.

– Men basert på tall fra England og USA kan en anslå at cirka 1–2 prosent av barn i dag har en biologisk far som er en annen enn den de tror det er, sier Thuen til TV 2.

Fride Reinton har ikke gitt håpet om å finne sin biologiske far. Det er viktig for henne og for barna hun i dag har. Det er også viktig å få vite om eventuelle genetiske sykdommer som kanskje kan forebygges. Samtidig vet hun at uten hjelp fra moren, så blir det vanskelig å finne faren.

Det er vanskelig å regulere barns rett til å få vite hvem far er, fordi en kan ikke tvinge sannheten ut av mor. Hun kan uansett si at hun ikke «husker» og blir far kjent kan hun si det samme. «Jeg husket ikke».

Sender en tanke

– Hver nyttårsaften har jeg sendt min far en tanke, godt nyttår pappa, jeg håper jeg finner deg. Og jeg håper at hvis jeg en dag finner deg, at jeg finner deg i live, at jeg ikke bare finner en gravstein, og jeg håper at hvis jeg en dag finner deg at du faktisk vil ha meg i livet ditt, og ikke mist de to barna som jeg har satt til verden også.