HumanetiskHareide2
HumanetiskHareide2

KrF gjeninnfører kristendom i religionsfaget på skolen

– Dette er en reversering av utviklingen, sier en skuffet Jens Brun-Pedersen, fra Human-Etisk Forbund.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Cathrine Eide

I løpet av de to ukers lange regjeringsforhandlingene har Venstre og Kristelig Folkeparti bestemt seg for å ikke gå i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet.

Avgjørelsen er tatt mot at de fire partiene har underskrevet en samarbeidsavtale som forkynner sentrumspartienes politikk i den kommende blåblå regjeringen.

Hele avtalen kan du lese her.

Som følge av dette har KrF vunnet kampen om at RLE-faget (Religion, livssyn og etikk) endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Det innebærer at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom - som det har vært tidligere.

Jens Brun-Pedersen, fra Human-Etisk Forbund, gremmes over gjeninnføringen.

– Det faget minner mistenkelig om KRL (Kristendom, religion og livssyn), som ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen 29. juli 2007, sier han til TV2.no.

Faget ble etter dommen fjernet fra norsk grunnskole med intensjon om å sikre et åpent og inkluderende skolemiljø uavhengig av tro og livssyn. Prosentandelen til kristendom ble fjernet til fordel for en jevn kvantitativ fordeling mellom religionene.

– Jeg er svært skuffet over at Høyre og Venstre som er såpass liberale partier har godtatt dette. Man skulle tro at de to partiene satt individets frihet høyere enn som så. Dette er en reversering av utviklingen, og en svært liten respekt for menneskerettighetsdomstolen, sier Brun-Pedersen.

Les også: Slik skal de borgerlige partiene endre landet

– Det svir for Venstre

Brun-Pedersen mener den nye regjeringsavtalen tramper på menneskerettighetsdomstolen.

– Det er den gamle klassiske holdningen at menneskerettigheter er kjempefint, men bare når det ikke berører vår eget land. Når det griper inn i flertallet og majoritetstradisjoner, så er det plutselig ikke så alvorlig og bindende.

Han tror partiene kommer til å skyve problemstillingen under teppet og påstå at KRLE ikke er det samme som det dømte KRL-faget.

Venstre-leder Trine Skei Grande gjør som Brun-Pedersen antar i et intervju med TV2.no tirsdag morgen.

– Faget kommer ikke til å endre seg, det er navnet som er viktig for KrF. Det er et annet fag enn det som ble dømt i Strasbourg, sier hun.

Grande er likevel ikke storfornøyd med endringen.

– Vi er jo et liberalt parti, så det svir for Venstre at dette blir innført. Men å stoppe oljeboringen og kampen om asylbarna var viktigere for oss.

Les også: KrF og V redder ikke Neda (12)

– Regjeringen gjør kirken en bjørnetjeneste

Leder for Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, er ikke overraskende svært fornøyd med den nye innføringen.

– Vi er veldig fornøyd med at KRLE blir innført til fordel for RLE. Det var viktig for KrF, og det er viktig for det norske samfunnet. Det var jo kirken som i sin tid startet skolen, så det er viktig med kunnskap om kristendommen i skolen. Faget er ikke innført for å forkynne, men for å gi mer forståelse i samfunnet. Det er svært viktig med tanke på integrering, at andre religioner lærer vår historie å kjenne, sier Hareide til TV2.no.

Brun-Pedersen mener at norske skoleelever får minimal kunnskap om andre religioner, filosofi og etikk, ved endringen av faget.

– Jeg tror den nye regjeringen gjør kirken en bjørnetjeneste når de tvinger barna til å lære så mye kristendom. Det tjener ikke kristendommen og de kristnes sak.

Les også: Høyre og Frp danner regjering

Bakgrunnsfakta:

- Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført høsten 1997. Alternativ livssynundervisning ble avskaffet.

- Faget skulle samle elever fra alle livssyn for å skape dialog og toleranse. Fritaksretten ble begrenset til deler av faget som kunne oppleves som utøvelse av annen religion.

- Human-etikere, jøder, muslimer og buddhister protesterte og mente staten ville tvinge kristendomsundervisning på barna deres.

- En evaluering viste at den delvise fritaksretten var vanskelig å praktisere.

- Syv familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i byretten, lagmannsretten og Høyesterett.

- Fire av familiene anket videre til FNs menneskerettighetskomité, tre anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

- I november 2004 slo FNs menneskerettighetskomité fast at ordningen med delvis fritak fra faget strider mot menneskerettighetene.

- I juni 2005 vedtok Stortinget endringer i faget. Nytt navn ble endret til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Koblingen til skolens kristne formålsparagraf ble fjernet.

- 29. juni 2007 ble det avsagt dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Flertallet av dommerne mente faget strider mot menneskerettighetskonvensjonen.