Bare en liten del av den globale oppvarmingen registreres som høyere temperatur på bakken og i luften. Det meste av varmen lagres i havet. (Foto: BCCR / Yann Arthus-Bertrand )
Bare en liten del av den globale oppvarmingen registreres som høyere temperatur på bakken og i luften. Det meste av varmen lagres i havet. (Foto: BCCR / Yann Arthus-Bertrand )

FNs klimarapport: 93 prosent av oppvarmingen har tatt veien ned i havet

Her er hovedpunktene i rapporten FNs klimapanel la frem 27. september.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Ronald Toppe

Fredag 27. september slapp FNs klimapanel den nye rapporten om klimautviklingen på kloden vår.

259 forskere fra 39 land har gått gjennom over 9200 vitenskapelige artikler, og satt sammen det vitenskapen nå vet om klimaet på kloden.

Rapporten har vært gjennom to runder med faglig høring. Det resulterte i 54.677 kommentarer, som også måtte gjennomgås.

– Det har vært en helt unikt grundig prosess, forteller professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, en av forfatterne til rapporten.

Les: Dette er nytt i FNs klimarapport

Dette er hovedpunktene

Vi har lest det siste utkastet til klimarapporten. Dette er de viktigste punktene, alle figurene er hentet fra rapporten:

Rapporten konkluderer med at den globale oppvarmingen er reell, og menneskeskapt. Utslippene av klimagasser er hovedårsaken til at det blir varmere.

Oppvarmingen har ført til flere dager med ekstremtemperaturer, og økt risiko for hetebølger.

Havet er blitt varmere, både i overflaten og nede i dypet. Dette har ført til høyere havnivå, og til at saltinnholdet i havet er endret. Mer CO2 i atmosfæren har gjort havet surere, og det har dannet seg områder med minkende oksygeninnhold.

Nedbørmønsteret over land på den nordlige halvkule er endret, og det er mindre snø på bakken.

Oppvarmingen er hovedårsaken til at isen på Grønland og breene på kloden smelter. Oppvarmingen bidrar til at isen på Polhavet smelter.

Oppvarmingen er menneskeskapt

Klimautviklingen med og uten menneskeskapte utslipp og naturlig variasjon. (Foto: FNs klimapanel)
Kloden blir stadig varmere, og økningen i temperaturen på jordoverflaten fra 1951 til 2010 skyldes menneskeskapte utslipp av CO2.

Både målinger og modeller viser at det skjer en storskala oppvarming av joden. I følge klimarapporten er årsaken først og fremst en konsekvens av at innholdet av menneskeskapte klimagasser i atmosfæren øker.

– Økning i solaktiviteten er den eneste andre kjente måten det kan ha blitt varmere på. Men varmen fra solen har økt mye mindre enn effekten av drivhusgassene i denne perioden, skriver klimapanelet.

Den utviklingen av temperaturen som er målt i stratosfæren og lenger nede i atmosfæren stemmer ikke med variasjoner i solinnstålingen. Naturlige variasjoner i havstrømmene har heller ikke påvirket temperaturen i perioden 1951 til 2010.

Til høyre ser du en av figurene i rapporten. Den øverste kurven viser hvordan ulike modeller, de fargede strekene, gjenskaper det klimaet som har vært, den sorte streken.

I den midterste figuren er det menneskeskapte utslippet av klimagasser slått av i modellene. De viser da at det skulle vært mye kaldere enn det faktisk er.

I den nederste figuren er den naturlige variasjonen slått av, og bare utslippene av klimagasser er med. Det ville gjort kloden mye varmere enn den faktisk er.

Klimagass er viktigst

Ordbruken i rapporten er veldig presis, noe som ikke gjør den spesielt lettlest. Det står for eksempel følgende:

– Det er ekstremt sannsynlig at menneskelig aktivitet førte til minst halvparten av oppvarmingen av jordoverflaten mellom 1951 og 2010.

Ekstremt sannsynlig betyr at det er mellom 99 og 100 prosent sikkert, for denne perioden. Det betyr ikke at menneskeskapte utslipp ikke hadde betydning før 1951.

Kurven øverst viser hvordan ulike modeller gjenskaper temperaturutviklingen. I kurvene under er de ulike delene i modellene vist hver for seg. Værfenomenet El Niño og La Niña i Stillehavet først, så utslipp av røyk fra vulkaner, variasjon i solaktiviteten, menneskeskapte utslipp av klimagasser, og til slutt værfenomenet AMO i Atlanteren. (Foto: FNs klimapanel)
For det har utslippene hatt lenge.

I følge klimapanelet har menneskelig aktivitet påvirket klimaet tilbake til år 1400, sannsynligvis helt til år 850.

Ordet halvparten i setningen over er knyttet sannsynligheten. Den sier ikke at naturlig variasjon har ansvar for den andre halvparten.

For det er klimagassutslippene som er det store problemet.

I følge klimapanelet har utslippene våre av CO2 ansvar for mellom 0,5 og 1,3 grader av oppvarmingen i perioden 1951 til 2010.

Se figuren fra rapporten til høyre.

Andre menneskeskapte faktorer, som utslipp av sot og støv, har endret temperaturen med mellom minus 0,6 og pluss 1 grad. Naturlige utslipp har endret temperaturen med mellom minus 0,1 og 0,1 grader. Naturlig variasjon i klimaet har ansvar for mellom minus 0,1 og pluss 0,1 grad.

Totalt gir dette en oppvarming på 0,6 grader i denne perioden, noe som stemmer med det som er observert.

Flatet ut?

Kartet øverst viser oppvarmingen i de øverste 700 meterne fra 1971 til 2010. Nedenfor endringen i avvikene fra normal temperatur per år fra overflaten og ned til 700 meter. (Foto: FNs klimapanel)
I perioden 1998 til 2012 har temperaturøkningen på jordoverflaten bremset opp. I rapporten forklares dette med et samspill av tilfeldige variasjoner, at vulkanutbrudd har gitt mer røyk og støv i atmosfæren, og at solaktiviteten er lavere enn den normalt skulle vært nå.

– Oppvarmingen er utvilsom og helt unik, sier professor Jansen. Vi har ikke sett noe lignende de siste 2000 årene.

Jansen mener at det så langt har vært forkusert for mye på temperaturen på land.

– Det aller meste av varmeopptaket på kloden skjer i havet, og har vært kontinuerlig økende, også i de siste årene.

Havet endrer seg

I følge Klimapanelet er det klare bevis på at havet har endret seg de siste 40 årene.

Målinger av temperatur, saltinnhold, havnivå, innholdet av karbon, pH og oksygen, viser alle tydelige tegn på at det skjer forandringer også nede i dypet.

Det er mellom 99 og 100 prosent sikkert at havet ble varmere ned til 700 meter mellom 1971 og 2010. Sannsynlig har oppvarmingen pågått siden 1870-tallet.

Det er også sannsynlig at havet er blitt varmere også mellom 700 og 2000 meter siden 1957.

Det meste av varmen på kloden er gått med til å varme opp havet. Andelen har økt kraftig siden 1970. (Foto: FNs klimapanel)
Oppvarmingen av havet blir trukket frem som ekstremt viktig i rapporten. Det er her 93 prosent av økningen i varmemengden på kloden har tatt veien. De øverste 700 meterne alene står for 64 prosent.

Resten av varmen er gått med til å smelte havis, breer, og innlandsisen på Grønland og i Antarktis - og til å varme opp landområder og atmosfæren.

Saltere, og mer vind og bølger

Saltinnholdet i havet har endret seg siden 1950. Atlanterhavet er blitt saltere, og Stillehavet og Sørishavet ferskere. Dette skjer ikke bare på overflaten, men også nede i havet. I følge klimarapporten er det rimelig sikkert at dette skyldes nedbørmønsteret over havet endrer seg.

Mye tyder på at det blåser sterkere i Sørishavet nå, enn tidlig på 1980-tallet, og at dette også er tilfelle i Nord-Atlanteren, og i den tropiske delen av Stillehavet. I Nord-Atlanteren har bølgehøyden økt med 20 centimeter per tiår siden 1950-tallet.

Nye observasjoner har gjort det enda tydeligere at det skjer endringer i de store havstrømmene. Nord og sør i Stillehavet er de store hvirvlene blitt sterkere siden 1993.

I følge klimarapporten skyldes dette sannsynligvis endringer i vindmønsteret, men det er ikke mulig å si om endringene er kommet for å bli eller bare er midlertidige.

Havet stiger raskere

Mellom 1901 og 2010 har havet steget med 19 centimeter. I følge klimarapporten er det nå veldig sikkert at stigningen menneskeskapt.

Siden 1993 har havet steget 3,2 millimeter per år, dobbelt så raskt per år som i årene før 1993. Det er sannsynlig at havet fortsetter å stige i stadig økende tempo.

Når havet blir varmere utvider det seg. Oppvarmingen av de øverste 700 meterne av havet står for 0,6 millimeter av havstigningen per år siden 1971, og oppvarmingen mellom 700 og 2000 meter for 0,1 millimeter per år i tillegg.

Klimapanelet er veldig sikre på at innholdet av antropogent karbon i havet har øskt fra 1994 til 2010. Antropogent betyr at karbonet kommer fra bruk av kull, olje og gass. Det økende innholdet av karbon gjør at havet blir gradvis surere. pH verdien har sunket med 0,1 siden 1880-tallet.

Oksygeninnholdet ute i det åpne havet har gått ned siden 1960-tallet. Dette skyldes at havet er blitt varmere, og varmt vann kan inneholde mindre oksygen enn kaldt vann. Det finnes nå store områder i tropene med svært lite oksygen, og nesten ikke dyreliv. Disse områdene har økt i størrelse de siste tiårene.

I samme retning

Figuren nedenfor er hentet fra klimarapporten, og viser at det er flere utviklingstrekk som viser at det skjer en global oppvarming.

Temperaturen øker på land, over havet, i havoverflaten, og i atmosfæren. Luften inneholder mer vanndamp. Det magasineres mer og mer varme i havet, og havnivået stiger. Isen på Polhavet smelter, breene smelter, og det er mindre snø på den nordlige halvkule.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Det er flere utviklingstrekk som viser at det skjer en global oppvarming. (Foto: FNs klimapanel)

Andre konsekvenser

Ny kunnskap tyder på at økningen i nedbør nord på den nordlige halvkule er menneskeskapt, og at den skyldes at den varmere atmosfæren kan holde på mer vanndamp.

Her kan du sjekke hvor i Norge det er blitt våtere de siste 50 årene

Nedsmeltingen av havisen i Arktis siden 1979 er menneskeskapt. I Antarktis er det mer is på havet enn tidligere, årsakene til dette er usikre.

Eystein Jansen er professor ved Universitetet i Bergen, og leder Bjerknessenteret for klimaforskning. (Foto: Ronald Toppe)
– Det kan skyldes at vindmønsteret er endret rundt Antarktis, sier Jansen. Når det blåser sterkere blir vinden mer nordlig, og tar med seg isen.

Innlandsisen i Antarktis smelter, det gjør også isbreene i sør. Det er sannsynlig at smeltingen av isen på Grønland siden 1990 er menneskeskapt. Vi må også sannsynligvis ta skylden for at isbreene har trukket seg tilbake siden 60-tallet. Årsakene til at innlandsisen i Antarktis har smeltet siden 1993 er usikre.

Det har lagt mindre snø på den nordlige halvkule siden 1970. Det er sannsynlig at det er menneskeskapte årsaker til dette.

Det er sannsynlig at det er menneskeskapte årsaker til at det er flere veldig varme dager nå enn på 1950-tallet. Det er sannsynlig at vi også har skylden for at det oftere er hetebølger.

Her kan du sjekke hvor mye varmere det er blitt i Norge de siste 50 årene

Det er sannsynligvis menneskeskapte årsaker til at vi har hatt mer ekstremregn siden midt på 1900-tallet.

– Men det er ikke mulig å knytte antall tropiske sykloner til menneskeskapt oppvarming, sier Jansen.

Det er sannsynligvis menneskeskapte årsaker bak endringene i lavtrykk og høytrykksmønsteret på kloden, spesielt på den sørlige halvkule. Osonhullet over Antarktis kan være årsaken til dette.

Uten sidestykke

Den globale temperaturen vil sannsynligvis ligge innenfor det rosa området i peroden 2016-2035. (Foto: FNs klimapanel)
I den forrige klimarapporten fra 2007 ble det presentert tre scenarier for utslipp av klimagasser fremover.

Et scenarie der CO2 utslippene reduseres fra 2020 (RPC2.6), et der utslippene flater ut fra 2040 (RCP4.5). Et der utslippstakten går ned til 2030, øker til 2080, og så kuttes kraftig (RPC6.0), og et der utslippene ikke flater ut før mot slutten av dette århundre (RCP8.5).

Følger vi RCP2.6 viser modellene at den globale temperaturen ville øke med 0,3-1,7 grader i 2100. Men siden 2007 har utslippene fulgt RCP8.5. Dette scenariet gir en temperaturøkning på mellom 2.6 og 4.8 grader i 2100.

I følge klimarapporten vil det føre til endringer på kloden uten sidestykke på mange hundre tusen år. Oppvarmingen vil bli kraftigst lengst nord.

Figurene viser temperaturøkningen for de tre utslippscenariene, og hvor på kloden det vil bli varmest. (Foto: FNs klimapanel)

Har du spørsmål eller kommentarer til rapporten? Delta på nettmøte med professor Tore Furevik, som leder Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Storm.no/klima gir deg flere klimasaker

Les også: Så mye varmere er det blitt i Norge og Her er Norge blitt våtere