Av Ronald Toppe og Anders G. Eriksen (grafikk)

Over kan du sjekke hvordan nedbøren har variert de siste 50 årene i Norge. Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Longyearbyen i Barentshavet er også med.

Er du på mobil? Se den interaktiv grafikken her

Zoom deg inn på kartet og klikk for å velge sted, og se nedbøren år for år fra 1961 til 2012. Vi har brukt totalnedbøren for hele året, altså både regn, hagl, snø og sludd.

Den sorte rette linjen sammen med millimeter nedbør er viser om det er noen trend i nedbøren. Peker kurven oppover har nedbøren økt de siste 50 årene, peker den nedover har den minket.

Du kan også se kartet og kurvene på mobilen. (Foto: storm.no)
Jo brattere linjen er, desto større er endringen.

Det er denne linjen som er brukt til å gi prikkene på kartet farge: Jo brattere linjen er, desto kraftigere farge har prikkene. Blått for vått, brunt for tørt.

Noen av målestasjonene er flyttet litt i perioden 1961 til 2012. Dette gjelder Alta, Bergen Dovre, Karasjok, Longyearbyen, Nesbyen og Røros.

Flyttingen kan ha påvirket nedbørmengden. For noen av stasjonene mangler det data for enkelte år. Fyrene sluttet stort sett å registrere nedbør i starten av 2000-tallet.

Våtere og våtere

Det blir varmere her i Norge de siste hundre årene. Vi hadde en kortvarig varm periode på 1930-tallet, men det meste av oppvarmingen har skjedd siden 1985. Temperaturen har økt mest aller lengst nord. Se kurven nedenfor.

Sjekk det interaktive kartet her: Så mye varmere er det blitt i Norge

Det har også blitt våtere de siste hundre årene i hele landet, ifølge Meteorologisk institutt. Først langsomt, før også nedbørkurven fikk fart på seg midt på 1980-tallet.

For Bergen har det vært en kraftig økning i nedbøren de siste 50 årene. (Foto: storm.no)
Nord- og Midt-Norge hadde også en kortvarig våt periode midt på 70-tallet, mens Østlandet hadde det tørt og varmt i disse årene.

For noen av målestasjonene på kartet helt øverst viser trendlinjen bare små endringer, noen steder er endringene mer markant.

Bergen topper listen. Her har nedbørmengden økt fra rundt 2000 mm tidlig på 60-tallet, til over 2500 mm i snitt de siste årene. En halv meter mer nedbør altså.

Noe av denne økningen kan skyldes at målestasjonen ble flyttet fra Fredriksberg til Florida i perioden. I Bergen gjør fjellene at nedbørmengden varierer enormt fra sted til sted.

På Kokstad regner det rundt 1900 millimeter i året, Laksevåg får 2200 millimeter, og Fjellveien 2350 millimeter. Aller våtest er det i Brekkedalen, som får 3600 millimeter i året.

I Oslo har nedbørmengden økt med drøyt 100 millimeter de siste 50 årene til rundt 900 millimeter. En økning på ti centimeter altså.

Les: Hvor mye regner det egentlig i Bergen?

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Slik har nedbøren utviklet seg i hele Norge, i prosent av normalen (1961-1990). Spesielt tørre og våte år er markert. (Foto: met.no)

Hva skjedde i 2011

Et år peker seg spesielt ut. 2011 var et av de våteste årene vi har hatt i Norge. Og et av de varmeste.

Sommeren 2011 var søkkvåt i Oslo. Dette bildet ble tatt 7. juni. (Foto: Berit Roald / Scanpix )
I 2010 var det uvanlig tørt og uvanlig kaldt, så kontrasten ble spesielt stor.

Vinteren 2011 fikk vi veldig mye snø. Spesielt på Østlandet og i fjellet vestpå. Våren var varm og fin, men sommeren 2011 regnet vekk.

Østlandet hadde det våtest i 2011, og fikk dobbelt så mye nedbør som normalt. I Nord-Norge var det flott, tørt og varmt. I Sør-Norge fortsatte regnet hele september, mens november var tørr.

Les: 2011 var varmt og vått

Mer varme gir mer nedbør

Avvik fra normaltemperatur (1961-1990) i Norge siden 1900. Den tykke kurven viser trenden i temperaturen. Spesielt varme og kalde år er markert. (Foto: met.no)
Sammenligner du nedbørkurven for Norge fra 1900 til i dag med temperaturkurven til høyre, ser det ut til å være en sammenheng. De fleste av årene med mest nedbør har også vært de varmeste.

– Varme perioder betyr gjerne at det er milde vintre, ettersom vintertemperaturen gjør store utslag på årsgjennomsnittet. Og milde vintre er som regel ganske våte også, forteller klimaforsker Erik W. Kolstad hos StormGeo.

Men er det sommeren som er varm, og ikke vinteren, forsvinner denne sammenhengen.

– Varme somre er også tørre, sier Kolstad, så de trekker i motsatt retning.

De siste 20 årene har spesielt våren vært mye varmere enn normalt, og mer av nedbøren er kommet om vinteren og våren. I den varme perioden på 30-tallet var både vinteren og sommeren varm, mens våren var uvanlig kjølig og veldig tørr.

Les også: Dette er nytt i FNs klimarapport

Slik måles nedbør

Slik ser en nedbørmåler ut. Skjermen rundt demper vinden, og skal hindre at noe av nedbøren blåser forbi. (Foto: Ronald Toppe)
Nedbør oppgis i millimeter. Ti millimeter nedbør betyr at det har regnet så mye at det ville vært et ti millimeter dypt lag vann på bakken om det ikke hadde rent bort. Ti millimeter nedbør tilsvarer ti liter per kvadratmeter.

Nedbør har tradisjonelt blitt målt ved å samle opp det som faller i en beholder. Ved faste klokkeslett leser en av hvor høyt vannet står, tømmer bøtten, og setter den ut igjen. Metoden har svakheter, siden noe fordamper og noe kan blåse forbi beholderen.

Er det snø eller hagl i bøtten må det tines før avlesning. Tommelfingerregelen er at en millimeter nedbør tilsvarer en centimeter snø.

Les: Lett som et snøfnugg

Nedbøren kan også måles automatisk ved å hele tiden veie beholderen. Det finnes også elektroniske målere, som registrerer dråpene som faller på dem. Prinsippet er det samme som styrer vindusviskerne på bilen din.

De siste årene registreres nedbøren over hele kloden ved hjelp av satellitter.

Har du lyst til å finne ut hvor mye det regner i hagen din? Slik måler du nedbør

Her i Norge er det blitt målt nedbør siden 1816 i Oslo, som da het Christiania, og i Bergen siden 1818.

Meteorologisk institutt ble etablert i 1866 og siden er det blitt samlet inn målinger fra stasjoner spredt over hele landet.

Målingene er samlet i basen eklima.no, som alle kan kikke i. Du må registrere deg som bruker, men bruken er gratis.

Nedbørverdiene som er brukt i kartet og figurene er hentet fra denne basen.

Les også: FNs klimarapport: 93 prosent av den globale oppvarmingen har tatt veien ned i havet