Dette bildet av en isbre som smelter pryder den siste klimarapporten. (Foto: BCCR / Yann Arthus Bertrand)
Dette bildet av en isbre som smelter pryder den siste klimarapporten. (Foto: BCCR / Yann Arthus Bertrand)

Dette er nytt i FNs klimarapport

Den 27. september legger FNs klimapanel frem den nye rapporten sin. Professor Eystein Jansen har vært med å skrive den, her forteller han hva du får vite fredag.

Av Ronald Toppe

Fredag 27. september kommer FNs klimapanel med en helt ny rapport om klimautviklingen.

259 forskere fra 39 land har gått gjennom over 9200 vitenskapelige artikler. Målet har vært å lage den aller beste sammenfatning av det vitenskapen nå vet om klimaet på kloden.

– Det har vært en helt unikt grundig prosess, rapporten har vært gjennom to runder med faglig høring, forteller Eystein Jansen.

Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen er en av forfatterne, og han har også vært med å lage den spesielle sammenfatningen for politikere og andre som må ta beslutninger på bakgrunn av rapporten.

Artikler

Jansen var også med å lage den forrige rapporten, som kom i 2007.

Eystein Jansen er professor ved Universitetet i Bergen, og leder Bjerknessenteret for klimaforskning. (Foto: Ronald Toppe)
Eystein Jansen er professor ved Universitetet i Bergen, og leder Bjerknessenteret for klimaforskning. (Foto: Ronald Toppe)
– Men de fleste forfatterne, 70 prosent, er nye. Det er et bevisst valg, FN vil ikke bli beskyldt for å komme med gjentakelser, sier Jansen.

Klimarapporten er basert på artikler som var klare for publisering i vitenskapelige tidsskrift frem til mars i år. De små bitene av informasjonen fra dem er så satt sammen til en beskrivelse av hvordan klimaet på kloden vår utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker det.

– Ekspertene som har skrevet rapporten har ikke stemt over hva som skal med, sier Jansen. De har jobbet seg frem til en felles forståelse.

Språket i rapporten er spesielt, Alle viktige begrep er definert.

– Står det for eksempel "veldig sannsynlig" er det mellom 90 og 100 prosent sikkert, forteller Jansen. Og "sannsynlig" betyr mellom 66 og 100 prosent sikkert.

Fire deler

Den forrige klimarapporten, fra 2007, innholdt kurver som viste hvordan CO2 utslippene ville påvirke temperaturen årene etter. Skal vi klare å hindre den globale temperaturen i å stige over 2 grader må utslippene følge kurven RCP 2.6. I årene fra 2006 til 2012 har vi fulgt den mest pessimistiske kurven, RCP8.5. (Foto: Helge Drange / BCCR)
Den forrige klimarapporten, fra 2007, innholdt kurver som viste hvordan CO2 utslippene ville påvirke temperaturen årene etter. Skal vi klare å hindre den globale temperaturen i å stige over 2 grader må utslippene følge kurven RCP 2.6. I årene fra 2006 til 2012 har vi fulgt den mest pessimistiske kurven, RCP8.5. (Foto: Helge Drange / BCCR)
Klimarapporten er delt i fire deler, og det er bare den første som slippes 27. september.

– Den inneholder det fysiske og vitenskapelige grunnlaget, forteller Jansen.

I mars neste år kommer den delen som handler om konsekvensene av klimaendringene og hvordan vi kan tilpasse oss dem. Del tre kommer i april, og tar for seg hvordan vi kan minke klimaendringene.

Et år fra nå kommer den siste delen, som sammenfatter innholdet i de tre første delene.

I full gang

Klimamøtet i Stockholm er i full gang. Akkurat nå går representantene for de 195 landene som deltar gjennom sammenfatningen for beslutningstakere.

– Den skal godkjennes ord for ord, forteller Jansen.

Alt som sies simultanoversettes av tolker til arabisk, kinesisk, fransk, russisk og spansk, og hvert eneste ord må være helt korrekt.

– Det kan gå tregt, forteller Jansen.

Da 2007-rapporten skulle gjøres ferdig fikk setningen "warming of the climate system is unequivocal" hele diskusjonen til å stanse opp. Ordet "unequivocal", utvetydig på norsk, var problemet. Sveitserne mente ordet var for vanskelig, spesielt for fransk- og spansktalende.

CO2, sot og støv går tilværs fra et varmekraftverk i Sofia i Bulgaria i februar 2013. (Foto: AFP)
CO2, sot og støv går tilværs fra et varmekraftverk i Sofia i Bulgaria i februar 2013. (Foto: AFP)
– Vendepunktet kom da en fransk representant til slutt reiste seg opp og sa at alle franske barn eldre enn 12 år forstår dette ordet umiddelbart, smiler Jansen.

Fredag klokken ti denne uken må alt være klart, da slippes rapporten.

Bedre klimamodeller

Som i de forrige FN-rapportene er det også i denne nye brukt datamodeller for å beregne hvordan temperaturen på kloden utvikler seg.

– Men de modellene som brukes nå er mer detaljerte, de har med informasjon lenger tilbake i tid, og har med flere av de elementene som styrer klimaet, forteller Jansen.

Klimamodellene ble utviklet på 60-tallet. De første var delt i to, atmosfæren, landoverflaten og vegetasjonen ble studert for seg, og havet for seg. Se figuren under, artikkelen fortsetter nedenfor.

Slik har klimamodellene utviklet seg fra 1960'tallet og frem til i dag. (Foto: BCCR)
Slik har klimamodellene utviklet seg fra 1960'tallet og frem til i dag. (Foto: BCCR)

På 90-tallet klarte modellene å koble sammen land og hav, sjøisen var tatt med, og effekten av sulfatpartikler i atmosfæren. Nå tar modellene mer hensyn til det som skjer i atmosfæren, og også dypt nede i havet, de har med effekten av støv og sot, hvordan vegetasjonen og livet i havet påvirker klimaet, effekten av biokjemiske prosesser, og de inneholder mer kunnskap om hvordan karbonet oppfører seg i naturen.

– Vi er nå mye bedre i stand til å vurdere hva som er menneskeskapte endringer, og hva som er naturlige klimaendringer, sier Jansen.

Dette er nytt

En elv av smeltevann renner oppå isen som dekker Grønland. (Foto: James Balog / Ap Photo)
En elv av smeltevann renner oppå isen som dekker Grønland. (Foto: James Balog / Ap Photo)
Rapporten inneholder også noen nye tema.

– Da den forrige rapporten ble skrevet var det ikke mulig å si noe om hvor mye havet stiger på som en følge av at isen på Grønland og i Antarktis smelter. Nå har vi bedre observasjoner og bedre forståelse for fysikken bak det som skjer, og kan konkludere, forteller Jansen.

Les: Det skjer noe med isen i Antarktis

Så mye som 20 prosent av CO2-utslippene vil være i atmosfæren i 1000 år. I rapporten er det med et kapittel om hva som skjer langt frem, etter 2100, og risikoen for at det skjer brå og uventede endringer. Hvor mye CO2 kan vi slippe ut før vi passerer målet om å begrense oppvarmingen til to grader, og hvor mye fossilt brensel må da ligge igjen.

Utviklingen de siste årene er også tatt med.

– De siste 10-15 årene har oppvarmingen på jordoverflaten bremset. Rapporten inneholder et kapittel om hva som skjer, og hvorfor, forteller Jansen.

Folgefonna

En nyhet skal du få med en gang. Bildet på forsiden av klimarapporten viser en bre som smelter ned. Skitten snø forsvinner, og avdekker blå is og blankskurt fjell som ikke har lagt oppe lyset på 5000 år.

– Jeg ble veldig nysgjerrig på hvor bildet er fra, forteller Jansen, og fikk vite at det ble tatt over Folgefonna her i Norge i 2006.

Bildet ser du helt øverst

Storm.no/klima gir deg flere klimasaker

Les også: Så mye varmere er det blitt i Norge