IDENTIFISERER FORVARSLENE: Over 50 norske pasienter er behandlet  med en metode som gjør det mulig å forutsi risikoen for nye voldshandlinger.
IDENTIFISERER FORVARSLENE: Over 50 norske pasienter er behandlet med en metode som gjør det mulig å forutsi risikoen for nye voldshandlinger.

Slik kan de «tikkende bombene» oppdages

Ny behandlingsmetode prøves ut i norsk helsevesen.

Av Kjell Persen

Drapet på Anja Weløy Aarseth har aktualisert debatten om hva samfunnet gjør med de «tikkende bombene».

Den siktede 23-åringen var i vinter til behandling ved en rusklinikk etter at han ble dømt til 90 dagers fengsel for trusler og vold, men skrev seg selv etter to måneder og måtte sone resten av straffen i fengsel. I forrige uke drepte han 21 år gamle Anja i ruset tilstand.

Bekjente av 23-åringen har beskrevet ham som en person som forandret seg veldig når han ruset seg. En tidligere kamerat sa til TV 2 torsdag at 23-åringen burde vært fulgt opp av helsevesen og politi.

LES OGSÅ: – Ustabil, voldelig, hissig og truende

En familie som prøvde å hjelpe 23-åringen på rett kjøl, sier at de var bekymret for ham etter at han flyttet til Ålesund.

– Hadde han fått tett oppfølging og hjelp etter soning av den siste dommen, er det sannsynlig at dette ikke hadde skjedd, sier romsdalskvinnen til Romsdals Budstikke.

Torsdag kom det frem at den siste dommen ikke ble rettskraftig før i juli fordi de ikke fikk forkynt den for ham. Mens de lette etter 23-åringen, var han på rusklinikken og i fengsel.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har nå bedt Sunnmøre politidistrikt redegjøre for saken.

BAKGRUNN: Politiet har 20.000 psykiatrioppdrag i året

– Må identifisere forvarslene

Gunnar Eidhammer ved Nasjonalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri sier at det norske fagmiljøet prøver ut en metode som vil gjøre det lettere å fange opp personer med høy voldsrisiko, både av kommunehelsetjenestene og helseforetakene.

Metoden, som kalles ERM (Early Recognition Method), gjør det mulig å forutsi risikoen for nye voldshandlinger ved å gripe inn før krisen inntreffer. I Norge er metoden prøvd ut på over 50 pasienter, sier Eidhammer, som også jobber på seksjon for psykose og sikkerhet ved klinikk for rus og psykiatri i Vestre Viken helseforetak.

– Det handler om å identifisere forvarslene, hos mange kommer ikke atferdsendringene brått. Metoden har sålangt bidratt til en veldig god behandling og omsorg, og kan gjøre kommunehelsetjenestene enda bedre egnet til å holde et øye med pasienter når de skrives ut, sier Eidhammer til TV2.no.

Metoden går i korthet ut på at man ved å kartlegge forvarsler og tidlige tegn på psykisk ubalanse, trapper opp behandlingen opp gjennom blant annet samtaleterapi.

– I Norge er dette utprøvd i Buskerud og Stavanger, og flere har ytret ønske om å ta denne metoden i bruk, sier Eidhammer.

Professor Stål Bjørkly i klinisk psykologi ved Høgskolen i Molde og Kompetansesenter for rettspsykiatri, Oslo universitetssykehus, påpeker at det er en utfordring å identifisere risikotilstander som kan knyttes direkte til utøving av vold.

– For å forebygge voldshandlinger kreves det et bedre behandlings- og oppfølgingstilbud. Videre må det legges til rette for en mer målstyrt oppfølging av noen av disse pasientene etter utskriving. Det må særlig legges vekt på å kunne fange opp pasientens individuelle risikosignal tidligst mulig, skriver Bjørkly i Psykologisk tidsskrift.

Seksjonsleder Bjørn Heimdal i Vestre Viken HF sier at dette arbeidet har kommet såpass langt at man nå skal kartlegge behovene i kommunene. Han tror det faktisk vil lønne seg både for kommunene og helseforetakene å ta metoden i bruk.

– Jeg tror dette på sikt vil bli billigere for samfunnet, for man vil greie å fange opp de det gjelder på en helt annen måte enn det vi gjør i dag, sier Heimdal til TV2.no.