Er det virkelig en sammenheng mellom valgdeltakelse og vær? Vi har sjekket. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)
Er det virkelig en sammenheng mellom valgdeltakelse og vær? Vi har sjekket. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)

Påvirker været valgdeltakelsen?

Sjekk hvordan valgværet blir hos deg - og om det virkelig er en sammenheng mellom vær og fremmøte.

Av Ronald Toppe

Mandag 9. september skal vi avgjøre hvem som skal styre landet for oss de neste fire årene.

Eller for å være presis, noen av oss skal avgjøre det.

De siste årene har bare vel to av tre kommet seg opp av sofaen og stemt. 2009 var valgdeltakelsen på 76,4 prosent.

Se tabellen under til høyre

Valgdeltakelsen varierer. I 1921 stemte bare 67,9 prosent, i 1965 møtte hele 85,5 prosent frem i det SSB kaller et mobiliseringsvalg.

Valgdeltakelsen ved Stortingsvalgene i Norge siden 1981. (Foto: SSB)
Valgdeltakelsen ved Stortingsvalgene i Norge siden 1981. (Foto: SSB)
Arbeiderpartiet hadde hatt makten siden krigen. Under valget i 1965 klarte partiene på høyresiden å samle seg, og Per Borten fra Senterpartiet overtok som statsminister.

Valgværet

Været har kanskje også betydning for valgdeltakelsen?

Du kvier deg mer for å gå ut dersom det regner enn i solskinn og fint vær. Eller kanskje det er omvendt? Er det fint vær vil folk heller gjøre andre ting enn å stå i kø foran valgurnene?

– Nei, de fleste finner veien til valglokalet dersom de bare får bestemt seg, forteller professor Anders Todal Jenssen ved NTNU. Han studerer politisk atferd, vanlige menneskers forhold til politikk, valg og folkeavstemninger.

Jenssen kan ikke utelukke at dårlig vær får folk til å holde seg hjemme.

– Men jeg har aldri sett at noen har dokumentert at det er en sammenheng, sier han. Nå forhåndstemmer jo rundt en av fire velgere, og kan altså gå til stemmelokalt når det passer dem best.

I 2009 var valgdeltakelsen størst på Vestlandet og det sentrale Østlandet, og minst i Troms og Finnmark. (Foto: SSB)
I 2009 var valgdeltakelsen størst på Vestlandet og det sentrale Østlandet, og minst i Troms og Finnmark. (Foto: SSB)
Heller ikke valgforsker og professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen tror været spiller noen rolle.

– Det som betyr mest er hvor lett det er å komme seg til valglokalet, sier han. Har du kort vei blir du vant til å gå å stemme, og gjør det uansett vær. Det er derfor valgdeltakelsen er høyest på små øyer som Fedje og Utsira, og lavest i Finnmark.

Regnværet i 1997

Nederst finner dere en oversikt over været under stortingsvalgene tilbake til 1981. Dette året feide høyrebølgen over landet, og Willoch overtok som statsminister etter Gro Harlem Brundtland.

Det eneste året som peker seg ut fordi været var skikkelig dårlig er 1997. Et kraftig regnvær bøttet ned over Vestlandet.

I Bergen kom det 35,7 millimeter på et døgn, Stavanger fikk 20,9 millimeter. Også på Sør- og Østlandet var det grått og vått. Nord-Norge hadde det beste valgværet dette året, men også der dryppet det litt.

Se oversikten nederst!

Valgdeltakelsen gikk kraftig ned fra 1989 til 1993, og nedgangen har fortsatt.

Men i 1997 gjør den et hopp i hele landet.

I Bergen, der det var våtest, økte deltakelsen med 2,6 prosentpoeng i forhold til 1993 da det ikke kom en dråpe regn. Deltakelsen lå 0,8 prosentpoeng over valget etter, da været også var bra.

Sp-leder Anne Enger Lahnstein utenfor valglokalet på Voksen skole i Oslo 15. september 1997. Det var vått og grått i det meste av landet.  (Foto: Jon Eeg / SCANPIX)
Sp-leder Anne Enger Lahnstein utenfor valglokalet på Voksen skole i Oslo 15. september 1997. Det var vått og grått i det meste av landet. (Foto: Jon Eeg / SCANPIX)
I Stavanger var de tilsvarende tallene 1,3 og 2,8 prosentpoeng. I Oslo falt det nesten dobbelt så mye nedbør i 1997 som i 2001, men valgdeltakelsen i 1997 lå 3,3 prosentpoeng over valget etter.

Se oversikten nederst!

Hoppet i 1997 støtter Aarebrots syn. Hvor engasjert velgerne er betyr mer for valgdeltakelsen enn været.

– Se på EU-avstemmingen i 1994, sier han. Da var det et helvetes grisevær i Nord-Norge, men oppslutningen var over 90 prosent her og der.

Kanskje det var Thorbjørn Jaglands «kabinettspørsmål» som fikk folk ut i regnet?

Han ville gå av dersom Arbeiderpartiet ikke fikk minst 36,9 prosent av stemmene. Ap fikk 35 prosent, og Kjell Magne Bondevik overtok som statsminister.

Ap og Frp

Hvilke partier tjener mest på høy valgdeltakelse?

– Det har tradisjonelt vært Ap og Frp, svarer Anders Todal Jenssen. Deres velgere er minst interessert i politikk, og lar oftest være å stemme. Men det varierer, hvilke partier som ligger an til å vinne spiller også en rolle.

Anders Todal Jenssen (Foto: Arne Asphjell / NTNU)
Anders Todal Jenssen (Foto: Arne Asphjell / NTNU)
Jenssen forteller at valgdeltakelsen i Norge er lav i forhold til resten av Europa.

– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor den er så mye lavere enn for eksempel i Sverige, sier han. Men det kan være fordi det er færre konflikter i norsk politikk. Det er mye større forskjell på de svenske Sosserna og Moderaterna enn på Ap og Høyre hos oss.

– Flere er fagorganisert i Sverige enn her, og organisasjonene er flinke til å mobilisere medlemmene sine, det kan også har betydning sier Jenssen.

Lørdag kveld møtes partilederne til valgkampens siste partilederdebatt. I vårt livesenter kan du se debatten direkte og si din mening!

Flott valgvær i nesten hele landet

I år er det ingen som behøver å sitte hjemme på valgdagen på grunn av været.

– Det blir liggende et stort høytrykk over Finland og nordvest i Russland, forteller Storm-meteorolog Roar Teigen.

Ytterst på kysten av Nord-Troms og Finnmark blir det pålandsvind og noen skyer, ellers i Nord-Norge blir det mye sol.

– I Nordland kommer nok temperaturen over 20 grader mandag, sier Teigen. I Troms blir det i overkant av 15 grader, i Finnmark i underkant av 15.

Også Midt-Norge har oppholdsvær og mye sol i vente, og omkring 20 grader.

– I Sør-Norge gjør høytrykket at vinden kommer fra sørøst, forklarer Teigen. Det betyr pålandsvind, skyer og regn fra Telemark til Rogaland.

Så langt ser det ikke ut til å bli veldig vått, men prognosene kan endre seg.

– I resten av Sør-Norge blir det opphold og perioder med sol, og rundt 20 grader, sier Teigen.

Under kan du se hvordan været var på valgdagen tilbake til 1981, og hvordan valgdeltakelsen ble.

Helgeværet: Vått i sør, flott i nord



Slik var været og valdeltakelsen under de siste Stortingsvalgene. (Foto: MI / SSB)
Slik var været og valdeltakelsen under de siste Stortingsvalgene. (Foto: MI / SSB)