Av Harald Jacobsen og Ronald Toppe

En synlig konsekvens av den globale oppvarmingen er at det forsvinner enorme mengder is og snø. Hvert eneste år smelter 340 milliarder tonn, nok til å legge hele USA under 46 cm med vann.

Her i Norge forsvinner nå breer og eldgamle snøfonner.

En isbre er i stadig bevegelse. Snøen som legger seg på toppen blir til is, som siger langsomt ned og frem mot brefronten. Den enorme vekten gjør at fjellet under langsomt skures i stykker.

Under en isbre finnes det derfor bare stein, grus og leire.

Ikke hvilken som helst pinn, men et pilskaft av selje. (Foto: Harald Jacobsen / TV 2)
Snøfonner ligger helt i ro, og når en gammel fonn forsvinner er det som å løfte et teppe forsiktig bort. Under snøen dukker det nå frem flere tusen år gamle redskaper.

Jotunheimen

I Jotunheimen jobber arkeologene under tidspress. Gjenstandene som smelter frem vil forvitre dersom de blir liggende bare noen dager i friluft.

– Mikroorganismer, sol og vind går til angrep på det med en gang, forteller Lars Pilø som er prosjektleder for snøfonnarkeologien i Oppland til TV 2.

Lars Pilø med et reinsdyrgevir som er smeltet frem. (Foto: Harald Jacobsen)
Det som smelter ut av isen nå er for det meste 1000 til 1700 år gammelt.

Det eldste funnet som så langt er gjort er en pil fra steinalderen. Kabondatering av selljeskaftet viser at den er 5400 år gammel. Det også funnet en sko av skinn fra bronsealderen, 3200 år gammel, og en 3300 år gammel bue.

Funnene viser at det har vært drevet jakt på villrein i fjellene rundt Lom i lang tid. Om sommeren trakk reinen opp dit for å kjøle seg ned, og slippe unna plagsomme insekter.

Over halvparten fra Norge

Fonnene i Lom er en skattekiste for arkeologene. Rundt om i verden er det funnet omkring 2900 gjenstander i snøfonner. Over 1600 av dem er funnet i fjellene i Oppland.

Denne skoen er 3200 år gammel. (Foto: Harald Jacobsen / TV 2 )
Funnene har lokket flere utenlandske forskere til Jotunheimen. Blant dem en av de fremste ekspertene på vikingtidshistorie, James Barrett frå University of Cambridge i England.

Han mener funnene forklarer hvorfor en mengde gjenstander laget av reinsdyrhorn dukker opp under utgravinger på de britiske øyer.

– Reinsdyr hører ikke hjemme i England, så de måtte komme fra et sted, forteller James Barrett. Det er sannsynlig at de kommer fra fjelljakten i Norge.

Horn brytes langsomt ned, og det er funnet mange hårkammer laget av reinsdyrhorn i England.

– Men jeg tror det viktigste produktet var reinsdyrpels, sier Barrett.

Eksport av pels fra Norge og over Nordsjøen staret for mellom 1600 og 2000 år siden, og tolldokumenter fra 1300-tallet viser at handelen var godt organisert.

– Pelsen og reinsdyrproduktene ble fraktet til Bergen, forklarer Barrett. I Bergen ble varene blandet med andre produkter, og fraktet videre til byer øst i England.

Under kan du se innslaget til TV 2, saken fortsetter nedenfor

Tror all isen vil smelte

Arkeologene går manngard i et område der snøfonnen er smeltet bort. (Foto: Harald Jacobsen / TV 2)
Klimaendringene gjør at arkeologene får mye å gjøre i årene framover.

– I løpet av dette århundret kommer isen i høyfjellet til å bli borte, og da må vi være på plass og redde gjenstandene, for ellers går de tapt, sier Pilø.

Etter hvert som snøen smelter dukker det frem stadig eldre gjenstander.

– Isen i høyfjellet her er opptil 6.000 år gammel, sier Pilø, vi har ikke sett de eldste funnene ennå.

Slik har klimaet variert

Slik har klimaet variert de siste million årene i store trekk. Den stiplede linjen gjennom alle diagrammene viser middeltemperaturen år 1900. Temperaturskalaen varierer i de tre diagrammene. (Foto: Fra Folland, Karl, Vinnikov: Observed climate variations and change)
For rundt 11.000 år siden ble klimaet raskt varmere. For 6-7000 år siden var temperaturen på våre breddegrader et par grader høyere enn i dag.

Da helte jordaksen 24 grader mot solen, mot 23,5 grader nå, samtidig som jorden var litt nærmere solen mellom april og september.

All is smeltet helt bort, og de første menneskene kom til Norge.

For 5000 år siden ble det gradvis kjøligere, men temperaturen har variert.

Mellom år 950 og 1350, i middelalderen, gjorde variasjoner i aktiviteten på solen klimaet ustabilt. I Øst-Afrika var det vått, mens Stillehavet hadde det tørt og kjølig.

Nord på kloden var dette en varm periode. Temperaturen var på nytt en til to grader høyere enn i dag, og det ble dyrket vindruer i England. Det var i denne perioden nordmenn bosatte seg på Grønland.

Fra 1450 ble det mye kaldere. Perioden kalles «den lille istid», og varte til omkring 1850.

Fra slutten av 1800-tallet fikk utslippene av klimagasser temperaturen til å stige, og de siste hundre årene har den globale temperaturen økt med 0,8 grader i gjennomsnitt. To tredjedeler av oppvarmingen har skjedd de siste tre tiårene, og temperauren har steget aller mest nord på den nordlige halvkule.

Les: Se verden bli varmere og Gjør den svake solen det kaldere?

Kilder: Cireco, Bjerknessenteret