torevamraak
torevamraak

Tore Vamraak fullførte videregående som 15-åring – slik har han det i dag

– Det var helt avgjørende for meg at jeg fikk lov til å gå videre i pensum.

Av Cathrine Eide

TV2.no har tidligere skrevet om Anne Holts Twitter-triade mot begavede barn.

«Hvor ble det av dem, alle de små geniene som var så superintelligente at de ikke kunne gå på vanlig skole? Name me one», lyder Holts første Twitter-melding som skapte stor diskusjon.

Tore Vamraak fra Hønefoss er en av dem.

For 19 år siden fullførte Vamraak videregående med 16 seksere, som Norges yngste russ – bare 15 år gammel. Samme år startet han på Norges Handelshøyskole i Bergen. I dag er han 32 år, har sitt daglige virke på Stortinget som finanspolitisk rådgiver for Høyre.

– Det var helt avgjørende for meg at jeg fikk lov til å forsere, sier Vamraak til TV 2.

Se reportasjen om Vamraak øverst i saken!

– Norge bør satse på de flinkeste

Det finnes om lag 5000 begavede barn i Norge, som utgjør 2 til 5 prosent av elevmassen. Forskning viser at nesten halvparten av evnerike barn kan ende opp med store psykososiale problemer, fordi de ikke får nok utfordring på skolen eller mulighet til å forsere.

For Vamraak var det avgjørende at han fikk hoppe over klassetrinn på ungdomskolen.

– Jeg ville gå på vanlig skole, men for meg var løsningen å få hoppe over klasser. Det er jeg veldig glad for den dag i dag. Jeg tror det var helt avgjørende for meg at jeg fikk lov til å forsere skolegangen. Jeg merket i sjette klasse at jeg kjedet meg veldig. Jeg følte at jeg ikke lærte noe på skolen, og da var det viktig å få de utfordringene jeg fikk da jeg fikk lov til å hoppe over noen klasser, sier han.

Siden siviløkonomiutdannelsen har Vamraak fullført førstegangstjenesten, arbeidet fem år som forsker innenfor forsvarsøkonomi, jobbet fire år som porteføljeforvalter i Norges Bank med forvaltning av Statens pensjonsfond, og nå i Høyres stortingsgruppe, som finanspolitisk rådgiver.

– Jeg tror samfunnet kan tjene godt på å satse på de barna som kan mer enn gjennomsnittet. Norsk økonomi er avhengig at man satser på de flinkeste. Jeg tror at når man skal satse på barns utdannelse så er ikke kostnader det viktigste spørsmålet, jeg tror at man får mange ganger igjen den innsatsen man gir i å gi tilpasset opplæring til barn. Det behøver ikke å koste mye, og vi får mye igjen for det, mener Vamraak.

(Saken fortsetter under videoen)

Se hele reportasjen av Vamraak som 15-åring her:

Les også: Anne Holt med Twitter-tirade mot begavede barn

Ikke alle barn får samme mulighet

Bjørn Fredriksen startet støtteforeningen Lykkeligebarn.no, etter at deres sønn Dag Emmanuel (13) fikk store problemer som begavet barn.

Han opplever at Vamraak har vært heldig, og at alle evnerike barn burde få samme mulighet.

– Det er utrolig gledelig med sånne historier, heldigvis har vi noen av de også. Jeg skulle bare ønske at alle de som hadde en modenhetsgrad som 15-åring fikk lov til å gå den veien og fikk lov til å få en så lykkelig utgang på skolegangen sin. Men dette er ikke løsningen for alle begavede barn, det er ikke alle som er så modne. For dem som ikke er det, så hadde jeg håpet at de kunne bli beriket og fått til noe i klasserommet sånn at de også kunne blitt sånne solskinnshistorier som Vamraak er.

Lykkelige Barn jobber daglig med å hjelpe fortvilte foreldre og barn som ikke får den oppfølgingen de trenger. Problemet ligger hos hver enkelt skoleledelse og kommune.

– Jeg tror at det på lang sikt så kunne vi ha unngått at mange hadde sluttet på videregående, vi hadde unngått mange triste skjebner som en del av de voskne som en gang var begavede barn, som sitter uten jobb og uten utdannelse og er NAVere.

Fredriksen mener man kan se stor forskjell på de voksne som fikk den hjelpen de trengte som begavede barn.

– Det er milevis forskjell. Vi har snakket med voksne som i dag sitter uten jobb og utdannelse, deprimerte og bipolare lidelser, selvmordstanker. De er sånn som man ser i amerikanske filmer, stereotypiske nerd, helt utenfor, sier Fredriksen og legger til:

– I den andre enden har vi de som har kommet kjempelangt, fått gode karakteren, gått på gode norske skoler og gått på internasjonale skoler og som har blitt en ressurs og lykkelige voksne mennesker som er en ressurs for samfunnet.

Les også: Dag Emmanuel (12) er for smart for skolesystemet

Legger skylden på andre

Tidligere i dag avdekket TV 2 at et ressursskriv oppfordrer foreldrene til å ikke la barna sine gjøre for mye mattelekser.

I den forbindelse uttalte kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, seg om hvorfor alle barn som krever ekstra utfordring på skolen ikke får det.

– Under vår regjering og med et SV-ledet kunnskapsdepartement er det mange flere elever som får muligheten til å følge undervisningen på videregående nivå mens de går på ungdomsskolen, men her vil jeg sterkt oppfordre kommunene til å bli mye flinkere til det fordi det er for mange elever som kjeder seg fordi de ikke får nok å bryne seg på, sier Halvorsen.

Vår nye statsminister, Erna Solberg, mener alle elever burde fått tilpasset opplæring, og skylder på den nåværende regjeringen.

– Det sier at man ikke følger opp tilpasset opplæring, man må faktisk motivere elever til å strekke seg etter å jobbe mer og gå lengre, og ikke vente på resten av klassen, sier Solberg til TV 2 og legger til:

– De kunne valgt å dyrke en kultur, hvor hver elev skal møtes med utfordringer og du får lov til å holde et høyere tempo hvis du har lyst til det, sier hun.