anneholt
anneholt

Anne Holt med Twitter-tirade mot begavede barn

– Når hun er så uvitende, så burde hun rett og slett holde munn, sier Bjørn Fredriksen, far til et evnerikt barn.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Cathrine Eide

I et intervju i TV 2s «Ettermiddagen» forrige uke, fortalte 13 år gamle Dag Emmanuel Fredriksen sin problematiske historie som et evnerikt barn.

Dag Emmanuel fikk store problemer etter skolestart, og endte opp hos psykolog.

– Vi ble helt satt ut da psykologen sa at vi ikke hadde et problembarn, men et begavet barn. Vi hadde ingen anelse om at det var problemet, for vi hadde ingen å sammenligne ham med, sier pappa Bjørn Fredriksen.

Vi ble helt satt ut da psykologen sa at vi ikke hadde et problembarn, men et begavet barn.

Twitter-tirade

Like etter sendingen skrev forfatter og tidligere politiker for Arbeiderpartiet, Anne Holt, sterke uttalelser om tematikken på Twitter.

«Hvor ble det av dem, alle de små geniene som var så superintelligente at de ikke kunne gå på vanlig skole? Name me one», lyder Holts første Twitter-melding.

Hun fulgte opp med: «Jeg er rett og slett grunnleggende skeptisk til å gjøre evnerikhet til et problem», og rettet en pekefinger mot foreldre til begavede barn:

«De første årene er du på skolen fire timer, max. Hvis ungen er så spesiell, kan foreldrene gjøre svært mye på de 20 gjenværende timene».

(Saken fortsetter under bildet)

twitter Anne Holt

– Et angrep

– Dette er et direkte personangrep på vår familie, og jeg er sjokkert over at hun slenger ut sånne holdninger, sier Bjørn Fredriksen, far til Dag Emmanuel (13), til TV2.no.

– Hun latterliggjør situasjonen vår og andres, noe som er veldig respektløst. Det er tydelig at hun har lite kunnskap om dette temaet, og når hun er så uvitende, så burde hun rett og slett holde munn.

Det finnes om lag 5000 begavede barn i Norge, som utgjør 2 til 5 prosent av elevmassen. Forskning viser at nesten halvparten av evnerike barn kan ende opp med store psykososiale problemer.

– Det sier seg selv at når du før skolepliktig alder klarer å løse matteoppgaver med firesifret tall, og må sitte dag ut og dag inn og regne oppgaver under titallet, så er det klart at man blir klassens klovn eller aggressiv, sier Fredriksen og legger til:

– Det går ut over et helt klassemiljø at en elev ikke får utløp for sitt potensial.

– Jeg kjenner ikke denne familien

Intervjuet fra «Ettermiddagen» var en oppfølging til en reportasje i Aftenposten noen dager før, hvor en familie velger å ta sine barn ut av den norske skolen og flytte til Danmark. Jeg har ikke sett reportasjen fra «Ettermiddagen», og kjenner ikke denne familien, så jeg snakker ikke om dem.

– Jeg har ikke sett reportasjen fra «Ettermiddagen», og kjenner ikke denne familien, så jeg snakker ikke om dem, sier Holt til TV2.no.

Hun viser til Aftenposten-artikkelen som bakgrunn for sine synspunkter.

– Jeg twitret et par setninger om dette temaet, men engasjerer meg ikke for det, sier Holt som ikke ønsker å komme med flere uttalelser.

– De er ikke foreldreerklærte genier

Fredriksen kjenner familien i tilfellet Holt refererer til, og mener fremdeles at Holt uttaler seg kunnskapsløst og respektløst.

Twitter-meldingen Fredriksen reagerer mest på er følgende;

«Jeg er rett og slett grunnleggende skeptisk til å gjøre evnerikhet til et problem».

– Holt skriver at det dreier seg om foreldreerklærte genier, og mener at det er foreldre som gjør situasjonen til et problem, noe som absolutt ikke er tilfellet. Jeg er provosert over at en såpass kjent samfunnsdebattant i ti-femten twittermeldinger kan harselere med en gruppe barn og deres familie som all forskning sier har det kjempetøft, sier Fredriksen opprørt.

Han mener Holt bagatelliserer situasjonen.

– Jeg kaller dem for «Hvorfor-barn». De spør ikke ti spørsmål, de spør tusen. Det kan drive en lærer til vanvidd. Barna trenger tilrettelagt læring som gir dem utløp for sin nysgjerrighet. De må få gå i dybden og fordype seg, bruke biblioteket og bedrive prosjekter som kan være til hjelp for resten av klassen.

Fredriksen var med å startet støtteforeningen Lykkelige barn, som arbeider for at høyt begavede barn utvikler sin selvfølelse og sine evner best mulig. Han mener at det er mye man kan gjøre for de evnerike barna, før løsningen blir å bytte skole eller i verste fall ta barna ut av skolen.

Les også: Dag Emanuel (12) er for smart for skolesystemet

– Halvparten av begavede barn får psykososiale problemer

Dag Emmanuel måtte tas ut av skolen fordi situasjonene ble helt uholdbar både for ham og skolen.

– Han endte i slåsskamper nesten hver eneste dag, og jeg ble ringt etter for å hente ham flere ganger. De tok ikke situasjonen på alvor, og det ble en katastrofe.

Er du, eller kjenner du noen som er i en lignende situasjon? Ta kontakt.

– Var ekstremt depressiv, innadvendt, og aggressiv

Dag Emmanuel byttet skole i tredje klasse på barneskolen, og situasjonen hans har bedret seg enormt etter at han fikk tilrettelagt oppfølging.

– Han gikk fra å være ekstremt depressiv, innadvendt, og aggressiv, til å trives ganske godt på skolen. Hadde han møtt folk med Anne Holts holdninger, så kanskje han hadde endt opp som en av de som ikke fullfører videregående eller ender med elendig karakterer tross sitt potensial, men da hadde vel Holt, slik hun avfeier dette problemet på Twitter bare sagt «Han var kanskje ikke så smart likevel».

– Det tok fem år med beinharde utfordringer for at Dag Emmanuel skulle få en god hverdag, noe som er fem år for mye, avslutter Fredriksen.

Se intervjuet med Dag Emmanuel (13) og familien fra «Ettermiddagen» her: