Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Tiril Viktoria Haarsaker

Allerede i 1.klasse viste Dag Emmanuel Fredriksen at han var en usedvanlig smart elev.

– Jeg var ferdig med skolearbeidet frem til 4.klasse. De andre begynte å erte meg, sier Dag Emmanuel som er gjest i programmet «Ettermiddagen» på TV 2.

Dag Emanuel kjedet seg.

– Det var ikke flere oppgaver jeg kunne gjøre.

En kamp for tilværelsen

– Om noen hadde spurt meg for 12 år siden hvordan det er å ha en smart sønn, hadde jeg nok svart at det var en glede. At vi bare kunne lene oss tilbake når han begynte på skolen, sier pappa Bjørn Fredriksen.

Slik gikk det imidlertid ikke. Dag Emmanuels skolegang har vært en kamp mot janteloven og et system som ikke har hatt noe å tilby ham.

– Det har vært en kamp for at tilværelsen hans ikke skal være så ille.

Lykkelige barn

Mamma Leva Fredriksen forteller at sønnens begavelse ble oppdaget tidlig.

– I 2.klasse fikk vi meldinger om at han mistrivdes. Dag Emmanuel ble ertet og følte at ingen forsto ham.

Da foreldrene fikk vite hva som var «feilte» sønnen hadde det gått for lang tid.

– Vi måtte bruke fem år på å bygge ham opp igjen.

Ekstremt nysgjerrige

– Evnerike barn har et akademisk potensiale som er mye høyere enn jevnaldrende. De lærer veldig hurtig, er ekstremt nysgjerrig, har en eksepsjonell hukommelse - samtidig som de forstår ironi og har god humor, sier sosiolog Tove Hagenes.

Hun mener nordmenn har fordommer mot begavede barn.

– Vi er ikke så glad i at de flinke skal bli enda flinkere.