Chevrolet Tiara: Mer komfort? Da foreslår vi privatfly
Noen van-entusiaster gir seg virkelig ikke på halvveien.
Tiden da ”alle” skulle kjøre kreativt utstyrte og vilt lakkerte vans er på mange måter over. Men en gang var dette en sterk kultur, også her i landet.
På 1970-tallet var det opprørersk ungdom som på denne måten skulle skape seg en egen liten mobil hybel som bare de hadde nøkkel til, etter mønster av den oppvoksende generasjonen i USA. Så kom conversion-bransjen på banen for alvor rundt 1980, og bygget ferdigvare med masser av skinn, treverk og stemningslys som de velbeslåtte kunne flotte seg med.
Les også: Denne Starcraften er ombygget til det ugjenkjennelige
Og så gikk hele van-hysteriet av moten i USA – alle skulle ha SUV i stedet, og de store navnene gikk over i historien, det ene etter det andre.
Langt mellom de fine
Også Starcraft, som var den produsenten som mer enn noen leverte fete vans til et hungrende norsk marked på 1980- og 1990-tallet. Selv om de fleste av dem ble ribbet for de bakre sofaene og kapteinstolene, utstyrt med gittervegg i midten og registrert som varebiler av avgiftshensyn.
I dag synger de aller fleste godt utpå siste vers som russebiler. Det går lang tid mellom hver gang man ser en fin van med det opprinnelige utstyret og den opprinnelige stilen i behold. Og det skyldes nok at rekrutteringen til miljøet er tørket litt inn, i takt med at tilfanget av nye biler også har gjort det.
Krever vedlikehold
Enda lengre går det mellom hver gang man ser noe eksepsjonelt flott i denne kategorien. For det er en kjent sak at amerikansk miljølakk i kombinasjon med takforhøyninger og sideskjørt i plastikk og ettermonterte, digre sidevinduer – som enkelte steder ”kolliderer med” og blir liggende litt utenpå presningene i karosseriet – ikke akkurat gir det beste utgangspunktet for varig finish uten en viss innsats.
Nå kan du kjøpe nettopp en slik bil, der finishen er løftet betraktelige hakk over det den hadde i utgangspunktet, og vedlikeholdet virker å være gjort med stor hengivelse. Denne Chevroleten ligger til salgs på Finn.no, og vil du ha det som må være en av landets mest strøkne vans må du være forberedt på å bla opp et par hundre av de sedlene som er vanskeligst å få tak i.
Ikke en Starcraft
Denne er ikke bygget av Starcraft, som de fleste andre som kom til Norge, men i stedet av Tiara Motor Coach. Også de holdt til i Elkhart, Indiana, som må ha vært selve hovedstaden for slik industri da hypen var på topp rundt 1990.
I dag er det så lenge siden dette markedet tørket ut at det er vanskelig å finne spor etter dem på internett, men vi går ut fra at de også gjorde som eksempelvis konkurrent Starcraft, og prøvde seg med beslektede ting som støping av fritidsbåter i plast og muligens også bygging av skolebusser på tampen av karrieren.
Les også: Dette er amerikanerne som vi nordmenn virkelig elsker
Hadde de sett denne bilen i dag, ville de utvilsomt blitt varme rundt hjerterøttene. For denne er tatt vare på, har overvintret i oppvarmet garasje uten å se snø og salt, og bør ha et langt liv ennå om den kommer i entusiastiske hender.
Hvit perlemor
Utsiden i hvit perlemor er blank og feilfri, og selgeren lover at det bare skal være litt rust i underkant av frontruten som trenger tilsyn. Ellers virker til og med de generøst dimensjonerte spoilerne og sideskjørtene, som gjerne var det som skilte de mest ekstreme luksusvariantene fra de enklere utstyrte, å være både hele og komplette, og vi ser at det også er montert fortauskant-varslere for å beholde dem slik.
Blanke, fine felger i tidsriktig dimensjon, markeringslys på solskyggen og såkalte coach lights av samme type som gjerne sitter på stretchlimousiner bak på siden passer også fint inn, og vi går ut fra at de mange krommede hornene som omkranser TV-antennen foran på taket er kommet til i ettertid.
Inni er også alt som forventet – og i fin stand. Treverket i disse bilene er gjerne ikke av det aller mest eksklusive slaget i utgangspunktet, og for å holde det pent må man gjerne behandle det som møbler.
Se video: Dette skal være verdens største "limousine"
Her er det som det skal være, det grå-lilla skinnet i de syv setene er helt og greit, og passasjerene kan til og med glede seg over underholdning fra den originale TVen og videoen – ikke en moderne flatskjerm som ikke passer helt med målene, og som er skrudd inn ved hjelp av noen digre, gjennomgående skruer, slik man ofte ser på slike biler.
Hakket under privatfly
Skal man overgå komforten i en slik bil i god stand, er egentlig privatfly det neste nivået. Da vil vi tro det er både enklere og billigere å slå til på en van av denne typen. Denne er også bygget på et G20-chassis, som er det med mest personbil-komfort. Ifølge selger er det også den eneste med bensinmotor av denne typen i Norge, hvilket vil bidra til lavt støynivå.
Selv om du nok kan merke at bilen trekker litt mot høyre hver gang du passerer en bensinstasjon...
Fine vans er en utdøende rase. Seriøse van-entusiaster blir det heller ikke akkurat flere av. Men har du aldri fått med deg dette, bør du nesten unne deg å prøve før det er for sent. En del av omgivelsene vil sikkert heve et øyenbryn eller to – men det er bare frem til du har tatt dem med på en runde...