SPESIALSTYRKER BLE SENDT TIL BJØRNØYA: Soldater fra Forsvarets spesialkommando ble i 2005 sendt til vernesonen rundt Bjørnøya. Spesialstyrkene skulle støtte Sysselmannen etter at to russiske fartøy ble tatt for ulovlig fiske. Bildene er tatt under trening.
SPESIALSTYRKER BLE SENDT TIL BJØRNØYA: Soldater fra Forsvarets spesialkommando ble i 2005 sendt til vernesonen rundt Bjørnøya. Spesialstyrkene skulle støtte Sysselmannen etter at to russiske fartøy ble tatt for ulovlig fiske. Bildene er tatt under trening.

Norske spesialstyrker skulle slå til mot russiske fartøy i hemmelig aksjon

Forsvarsdepartementet krevde fullstendig taushet om den dramatiske operasjonen som fant sted i 2005.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Kjell Persen

Snart åtte år etter at en militær krisesituasjon oppsto mellom Russland og Norge, kan TV2.no fortelle hva som skjedde da norske spesialstyrker i oktober 2005 i all hemmelighet sto klare til å bordre russiske fartøy som hadde drevet ulovlig fiske i norsk territorialfarvann ved Bjørnøya.

Den offisielle versjonen av dramaet som utspant seg var at 20 norske politifolk var på vei med helikopter «for å sette hardt mot hardt», meldte NRK dengang.

Men i virkeligheten var det en langt større styrke fra Forsvarets spesialkommando (FSK) som ble sendt nordover.

Daværende sysselmann på Svalbard, Per Sefland, bekrefter i dag hendelsen, men ønsker ikke å si noe om hvorfor norske myndigheter fortalte offentligheten at det var politifolk som ble brukt.

– Forsvaret måtte etterkomme Sysselmannens krav om at en bevæpnet operasjon ikke skulle finne sted, sier Per Sefland til TV2.no.

Sendte 70 spesialsoldater nordover

Den militære aksjonen fant sted bare få dager etter at den russiske tråleren «Elektron» hadde stukket av fra den norske Kystvakten med to norske fiskeriinspektører ombord.

Tråleren «Kapitan Gorbatsjov» og omlastningsskipet «Dmitrij Pokramovitsj» ble ilagt bot og inndragning på 900.000 kroner og 1.250.000 kroner for ulovlig fiske.
Tråleren «Kapitan Gorbatsjov» og omlastningsskipet «Dmitrij Pokramovitsj» ble ilagt bot og inndragning på 900.000 kroner og 1.250.000 kroner for ulovlig fiske.

Kapteinen på omlastingsskipet «Dimitrij Prokramovitsj» ville ikke etterkomme Kystvaktens ordre om å følge med til Tromsø, og Forsvarets fellesoperative hovedkvarter i Stavanger ga Hærens jegerkommando (HJK) på Rena ordre om å etablere en kommandogruppe og en bordingsstyrke. Sjefen for HJK anbefalte at FSK måtte settes inn for oppdraget.

Dagen etter at en styrke på 70 spesialsoldater ble fløyet opp til Banak flystasjon i Finnmark, ble situasjonen tilspisset: Russerne nektet å betale bøtene som daværende sysselmann Sefland hadde skrevet ut for det ulovlige fisket, og hevdet at de hadde fått instrukser om å forholde seg til russisk lov i området.

På norsk side ble saken betraktet som prinsipielt viktig fordi det dreide seg om å håndheve suverene rettigheter i Svalbards territorialfarvann, men samtidig var Forsvarets landsdelskommando på Reitan utenfor Bodø klar over at den russiske Nordflåten kunne gripe inn militært.

Operatører fra Forsvarets spesialkommando blir satt av et Sea King-helikopter i Hammerfest under Øvelse Gemini 2011.
Operatører fra Forsvarets spesialkommando blir satt av et Sea King-helikopter i Hammerfest under Øvelse Gemini 2011.

Spesialstyrkene fikk deretter beskjed om å ta seg til Bjørnøya med ett av Kystvaktens skip, og det høyst sensitive oppdraget måtte godkjennes av Forsvarsdepartementet, som understreket at det ikke skulle nevnes med ett eneste ord at FSK var involvert.

Da Sysselmannen gjorde det klart at han ikke ville beordre en bevæpnet militæraksjon mot de russiske fartøyene, ble de 70 spesialsoldatene sendt tilbake til Rena fra kystvaktskipet og Banak. Og to dager senere løste situasjonen seg ved at rederiene til de russiske fartøyene stilte økonomisk sikkerhet, og de kunne forlate området.

– Utslag av selvsensur

Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole mener Bjørnøya-episoden er et godt eksempel som viser hvordan kriser oppstår på kortere varsel enn før, og at Norge bør være forberedt på at en krise ikke nødvendigvis trenger å oppstå i Midtøsten.

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole.
Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole.

– I Norge har kunnskap om krisehåndtering i nordområdene forvitret de ti siste årene. Norske myndigheter har ikke tradisjon for å kritisere Russland, mens det er et mer åpent og kritisk debattklima i Sverige. Jeg tror dette er et utslag av selvsensur på grunn av den kalde krigen, sier Heier til TV2.no.

Nå etterlyser han en debatt om hvordan Norge skal forholde seg til vår nabo i øst. Han peker på at Russland i de senere årene har økt sin militære tilstedeværelse i nord, samtidig som landet gjennomfører øvelser som tydelig demonstrerer den militære slagkraften og ambisjonene om å være en stormakt.

Også ubåter fra Nordflåten ble brukt i øvelsen på Kola-halvøya september 2012.
Også ubåter fra Nordflåten ble brukt i øvelsen på Kola-halvøya september 2012.

I september i fjor gjennomførte russerne en landstigningsøvelse med 7000 soldater i Norges nærområde på Kola-halvøya, i området der en ny arktisk innsatsbrigade med spesialsoldater – Spetsnaz – ble utplassert rett før jul.

– For Russland er nordområdene et viktig strategisk knutepunkt mellom Europa og Asia, mens deler av det russiske maktapparatet ser på Nato-landet Norge som et springbrett i en konflikt mellom Nato og Russland, sier Tormod Heier.

Heier mener at norsk forsvarstenkning i etterkrigstiden har vært preget av frykten for å bli stående alene i en konflikt med Russland.

– Om Forsvarets håndhevelse tolkes feil, vil reaksjonene, fra for eksempel russiske styrker i Barentshavet, Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk eller politiske myndigheter i Moskva, raskt kunne få vidtgående konsekvenser, skriver han i boken «Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering», der historien om Bjørnøya-operasjonen ble omtalt tidligere i år.

LES OGSÅ: CIA fryktet angrep med kjemiske våpen mot Nord-Norge

I juli ledet Russlands president Vladimir Putin en militærøvelse som er blant den største demonstrasjonen av russisk militær slagkraft siden Sovjetunionens fall. Øvelsen foregikk i øst, mot grensene til Japan og Kina. Her snakker Putin med forsvarsminister Sergej Shojgu (til høyre) og Valery Gerasimov, sjef for Generalstaben.
I juli ledet Russlands president Vladimir Putin en militærøvelse som er blant den største demonstrasjonen av russisk militær slagkraft siden Sovjetunionens fall. Øvelsen foregikk i øst, mot grensene til Japan og Kina. Her snakker Putin med forsvarsminister Sergej Shojgu (til høyre) og Valery Gerasimov, sjef for Generalstaben.

– Kan havne i utenrikspolitisk spagat

Hvordan forholdet mellom Russland og Norge dessuten kan påvirkes av forhold vi ikke er herre over, mener han vises ved at forholdet mellom Russland og USA nå beskrives som på sitt verste siden den kalde krigen. I forrige uke avlyste president Barack Obama et planlagt møte med president Vladimir Putin i Moskva, etter at Russland har gitt varsleren Edward Snowden asyl.

– Når forholdet mellom USA og Russland er godt, er det lett for Norge å balansere. Men når forholdet mellom de to forverres, kan Norge lett havne i en utenrikspolitisk spagat, sier Heier, som har bakgrunn som oberstløytnant i Hæren.

LES OGSÅ: Putin vil ha atomubåter ved Antarktis

Russisk gigantøvelse i sommer

Russland driver en storstilt modernisering av sine militære styrker, og øvelsene som følger i kjølvannet, har et offensivt preg, mener Heier. I juli ledet president Putin en gigantisk øvelse med 160.000 soldater, 130 fly, 70 skip og 5000 stridsvogner som ble sendt til grenseområdene mot Japan og Kina. Øvelsen er beskrevet som en av de største russiske troppeforflytningene på flere tiår.

Til sammenligning ble det brukt 60.000 sovjetiske soldater for å invadere Ungarn i 1956 og 500.000 soldater for å invadere det tidligere Tsjekkoslovakia i 1968.

Se det russiske militærets dokumentar om gigantøvelsen: