KUNNE KANSKJE VÆRT REDDET: 466  av dyrene Dyrebeskyttelsen fikk inn i 2012 var så mishandlet eller vanskjøttet at de måtte avlives. Mange saker som dette kunne kanskje vært unngått med et dyrepoliti, mener Dyrebeskyttelsen. (Foto: Dyrebeskyttelsen)
KUNNE KANSKJE VÆRT REDDET: 466 av dyrene Dyrebeskyttelsen fikk inn i 2012 var så mishandlet eller vanskjøttet at de måtte avlives. Mange saker som dette kunne kanskje vært unngått med et dyrepoliti, mener Dyrebeskyttelsen. (Foto: Dyrebeskyttelsen)

Disse dyrene kunne vært reddet

Flere partier går inn for å opprette et eget dyrevernspoliti.

Av Margrethe Miljeteig

Katten Bendik var svært medtatt og måtte drenere hodet da han kom til Dyrebeskyttelsen.

Ørkenrotten Ørjan ble dumpet ute, mens tamrotten på bildet ble funnet med en stor svulst i magen. Eieren hadde kastet han i søpla.

Den svarte og hvite katten på bildet fikk store sår fordi noen satte en strikk rundt hodet på den.

I fjor mottok Dyrebeskyttelsen 466 dyr som var så skadet at de måtte avlives.

– Kanskje kunne noen av disse vært reddet hvis vi hadde hatt et eget dyrepoliti i Norge, sier Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen.

– Kunne vært etterforsket

Det er ferietid, og det betyr at det er høysesong for å dumpe kjæledyr. Mandag skrev TV2.no om de hundrevis av dyrene som hvert år blir dumpet på annonsesider på nettet.

Eierne truer med avliving dersom ingen vil hente dyret innen kort tid.

I dag er det dyrebeskyttelsen og annonsesidenes moderatorer som fortvilet håndterer problemet.

Mange mener at et dyrepoliti må på plass for å håndtere saker som dette og andre saker der dyr blir sviktet.

– Flere av disse sakene kunne vært aktuelle for et dyrepoliti å etterforske, sier Hanna E. Marcussen, leder av Miljøpartiet De Grønne (MDG).

DÅRLIGE TENNER: Mange av kattene Dyrebeskyttelsen tar imot har nesten ingen tenner igjen. (Foto: Dyrebeskyttelsen)

– Dyrevelferd må prioriteres

Miljøpartiet er ett av de partiene som mener at Norge trenger en ordning tilsvarende Sveriges «Djurskyddspolisen». Sverige innførte i 2011 en spesialenhet under politiet med spesielt ansvar for dyrevelferd.

– Det er på høy tid at dyrevelferd prioriteres høyere i Norge. Dyrene har egenverdi, og ofte henger dyremishandling sammen med annen kriminalitet, sier Marcussen.

Dyrepolitiet kan arbeide med forebygging i tillegg til etterforskning, ikke bare brannslukking slik som dyrevernsorganisasjonene og Mattilsynet gjør nå.

– Et slikt politi skal hovedsakelig gjøre vanlig politiarbeid, som å sikre åstedet, sørge for bevis og beslutte husransakelser. Den viktigste funksjonen er at denne gruppen skal prioritere dyremishandlingssaker. I tillegg skal gruppen bygge opp kunnskap og erfaring om denne typen vold. Disse sakene er viktige og må få sin plass i rettssystemet, sier Marcussen.

DYREPOLITIKK VIKTIG: Leder for Miljøpartiet De Grønne, Hanna E. Marcussen, sier at dyrevelferd er ett av de områdene de er mest opptatt av. (Foto: Miljøpartiet De Grønne)

Mattilsynet står uten muligheter

Mattilsynet fikk i fjor inn 6000 bekymringsmeldinger og førte 23.913 tilsyn med dyr. Men §32 i Dyrevelferdsloven gjør at Mattilsynet ikke har mange muligheter når de finner uverdige dyreforhold. Dersom Mattilsynet bestemmer at en eier ikke kan ha et dyr, er hovedregelen at dyret skal avlives.

«Hvis eieren samtykker, kan dyret likevel omplasseres eller selges», står det i loven. Det betyr at det er eieren som bestemmer skjebnen til dyret.

Krogstad i Dyrebeskyttelsen mener at det derfor ikke er tilstrekkelig med et dyrepoliti. Også loven må endres.

– I dag er praksisen at mange friske, snille og sosiale dyr avlives, sier Krogstad.

Mattilsynet har heller ingen mulighet til selv å ta vare på dyrene som blir hentet. Noen av dyrene havner hos Dyrebeskyttelsen. I fjor mottok de 4021 dyr, noen fra tilsynssaker og andre fra privatpersoner. Flesteparten av disse er omplassert.

Vil flytte ansvaret

FROSTSKADER: Emanuell var i dårlig forfatning da han ble reddet. (Foto: Dyrebeskyttelsen)
– Det er noe som skurrer når Mattilsynet har ansvaret for å forvalte hensynet til velferden for levende dyr. Det blir en konkurranse mellom dyrevernsakene og alle de andre sakene innenfor tilsynet om hva som skal prioriteres tidsmessig og økonomisk, sier Macussen i Miljøpartiet.

Hun mener det må settes av friske midler i statsbudsjettet, og at ansvaret for dyrevelferd bør flyttes fra Landbruksdepartementet til Miljøverndepartementet.

Miljøpartiet De Grønne får støtte fra Fremskrittspartiet, som også ønsker et eget dyrepoliti.

Synes du det skal være et eget dyrepoliti? Diskuter i kommentarfeltet under!

Vil ha dyrevelferdstilsyn

Også Venstre og Sosialistisk venstreparti går inn for et eget dyrevelferdstilsyn. Men de mener at gruppen skal være en tilsynsenhet, ikke en avdeling i politiet.

– Det er nødvendig å styrke dyrevelferden. Vi tror ikke dagens ordninger fungerer. Folk må kunne kontakte et kjent sted når de mistenker at dyr blir behandlet dårlig, sier informasjonsleder i SV, Tone Foss Aspevoll.

HJEMLØS: Katten Ella gikk lenge hjemløs, og hadde store problemer med urinveiene og utmagring da hun ble tatt hånd om. (Foto: Dyrebeskyttelsen)
– Vi må løfte dyrevelferd høyere. Det er åpenbart at politiet ikke har nok kunnskap til å løse dyrevernsaker. Det er derfor behov for endring, ikke minst på politisiden, sier Iselin Nybø, stortingsvalgt og førstekandidat for Rogaland Venstre.

Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Rødt mener derimot at den ordningen som er i dag fungerer, men at Mattilsynet må få mer ressurser.

– Vi ønsker heller økte ressurser til bedre håndheving av dyrevelferdsloven fra de tilsyn som allerede finnes. Vi mener det vil ha samme effekt om Mattilsynet får nok ressurser, sier leder for Rødt, Bjørnar Moxnes.

Høyre og Senterpartiet mener at dagens ordning er god.

SYKE KATTUNGER: Kattungen Timian ble funnet sammen med sine søsken. Kattungene var svært syke da de ble funnet. (Foto: Dyrebeskyttelsen)

– Mattilsynet er et stort apparat som er tilgjengelig i hele Norge. I tillegg har de ansvar for både dyrehelse og dyrevelferd, så de kan gjøre en helhetlig jobb. Vi tror derfor det ville være dumt å opprette en ny enhet, sier Erlend Grimstad (Sp), statssekretær i Landbruks og matdepartementet.

– Høyre stoler på at Mattilsynet, som har flere års erfaring med spørsmålet, gjør en god og tilstrekkelig jobb for å verne om dyrenes velferd, og vi ser derfor ikke behov for å endre på dagens ordning, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Høyre, Dennis Klausen Fjellseth til TV2.no.

Mattilsynet: – Ja takk til dyrepoliti

Samtidig sier Mattilsynet selv at et samarbeid med et dyrepoliti kunne gjort oppgaven deres enklere.

– Vi ser positivt på å ha en lignende løsning som det de har i Sverige. Vi tror at samarbeidet mellom Mattilsynet og politiet kan bli sterkere, og at en egen enhet innenfor politiet kan styrke arbeidet med dyrevelferd, sier Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet.

Det Mattilsynet derimot ikke ønsker, er en egen etat som skal overta tilsynsmyndigheten som Mattilsynet har i dag.

– Det er tre begrensninger for å opprette en ny tilsynsgruppe. Det første er ressurser. Mattilsynet bruker allerede de ressursene som er. Nye ressurser må også komme fra et sted. Det andre er kompetanse. De med mest kompetanse på dyretilsyn i Norge, arbeider allerede hos oss, mener Tronerud.

– For det tredje blir arbeidet vårt sterkt begrenset av det regelverket som er i dag. Det vil også et nytt tilsyn være, dersom lovene ikke endres, sier han.

I et brev til Politidirektoratet i april 2013 skriver Mattilsynet: «Vi har mange eksempel på at samhandlingene mellom politiet og Mattilsynet er god, men ser likevel et forbedringspotensial på samarbeidet totalt sett. Som tidligere nevnt ønsker vi også å diskutere muligheten for et felles pilotprosjekt om et «dyrepoliti» etter svensk modell».

Vet du om en dyrevernssak? Tips oss!